Gnr 65 Pundsletten Brukere fram til 1854
I følge Jacobsen er gården nevnt 1609 med én skattefinn. Gården er ikke nevnt verken i manntallet 1665-66 eller i matrikkelen 1667, men det er heller ikke utenkelig at noen av de som er nevnt under Elfuen, også kan ha bodd på Pundsletten eller Uren. Vi må frem til 1682, da første kjente beboer er nevnt, og det var
PAUL TORESEN
Paul er nevnt i sjøfinneledings- og skattemanntallet 1682 der han svarer 6 sk. leding og betaler 1 ort i skatt. Den samme skatten betaler han i 1684 og 1686, og i 1688 svarer han 1/2 dlr i sjøfinne- nasjonalregimentskatten. Etter den tid blir han borte fra listene.
Ifølge Jacobsen kom første bumannen som bruker til Pundsletten i 1716, men det er ukjent hvem det var. Men når vi kommer frem til 1723 blir det mer handfaste opplysninger, og Torleiv Larssen skriver: Som egen gård av "Elffuen" ses Pundsletta å være blitt i 1723, og da er anført: "Finne Rødning. Opsider 1: Enchen, (ikke navngitt). Situation og Beleilighed: Har Soelgang, er skreenlendt, dog nogenledes til Korn. 2 Kiøer, 6 Saufver. Afling: Blandkorn 1 td. 2 skp. Høe 5 Las". Og matrikkelen 1724: Pundsletten m/Uhren. Opsitter Peder Olsen.
Av disse opplysningene kan en sette opp følgende brukerrekke:
NN (br. 1716-23)
trolig død før 1723. Kanskje g.m. Elisabeth Larsdatter (g II m. Peder Olsen, se under her). Ukjent om barn.
Vedkommende som vi ikke vet navnet på, må ha dødd før 1723, for da er hans enke oppgitt som bruker av gården. Han har trolig dødd i ung alder, i og med at det skjedde bare rundt 6-7 år etter at han ble bruker her. Og enken har trolig funnet seg en ny ektemake, som ble neste bruker av gården, nemlig
PEDER OLSEN (br. 1724-46)
d. ca. 1746, g.m. Elisabeth Larsdatter (g I m. NN, se over her). Barn: Elias, i live i 1746. Helene, i live i 1766, g.m. John Jonsen, se under her. Berit (1717-1766, bodde i 1763 hos sin søster Helene og mannen Jon Jonsen på Pundsletten, her, døde av leprosa, ugift).
Dersom ovenstående teori er riktig, må hun som i 1723 er nevnt som "Enchen", være Elisabeth Larsdatter, dersom Peder ikke skulle ha giftet seg på nytt før han døde. Og navnet hennes er oppgitt i skiftet etter Peder 23. november 1746. Formuen i boet hans var 53-1-4, mens gjelda var på ubetydelige 5-0-0. Enken Elisabeth satt trolig som bruker her rundt fem år, for da kommer neste bruker av Pundsletten hit, en svigersønn av avdøde, nemlig
JON JONSEN (br. 1751-66)
f. 1703, d. 13. juli 1765. G. 1751 m. Helene Pedersdatter, i live i 1776. Barn: Henrik (1753-1760).
Jon var bruker av gården fram til han døde. I ekstraskattemanntallet 1763 er han betegnet som fattig. Samme året losjerte enken Elisabeth Torfastdatter her. Hun var født ca. 1704, og døde 10. august 1766. Det blir holdt skifte etter Jon 30. juli 1766. Helena bodde på gården ennå i 1776, for da er hun blant fadderne til Lars Ingebrigtsens sønn, Ingebrigt, senere brukere og eiere av Pundsletten.
Jon hadde alt et ekteskap bak seg da han kom til Pundsletten, nemlig med Ingeborg Andersdatter, d. 1746. De bodde først på Balsnes, der eldstesønnen Anders er født, og senere i Lille-Ballangen, der Ingeborg døde ca. 1746. I skiftet etter henne 14. juli 1746 er formuen i boet oppgitt til 22-2-0, mens gjelda ble 10-2-6. De hadde disse barna sammen: Anders (1725-, d. før 1766). Einar, d. før 1766, bodde på Stunes i Evenes, g.m. NN. Berit. Barbro, d. 1767, bodde på Lilandskar i Evenes, g.m. Nils Larsen. Gunhild, i live i 1770, bodde i Lien i Evenes, g.m. Kristen Ingebrigtsen.
Hvor lang tid det gikk etter Jons død før en ny mann slo seg ned på Pundsletten, er ukjent, men i alle fall i 1769 er han der, og det var
LARS INGEBRIGTSEN (AAS) (br. –1769-99)
f. 1. november 1739, d. 1818. G. I ca. 1763 m. Anne Olsdatter, f. ca. 1737, d. 1770. Barn: Ingebrigt (1764-1769). G. II 1. juli 1770 med Margrethe Jakobsdatter, f. 1738, d. 3. mars 1794. Barn: Jakob (1774-). Ingebrigt (1776-1813, g.m. Anna Larsdatter, se under her). G. III 28. oktober 1794 m. enken Karen Jonasdatter Svane, f. ca. 1741, d. 22. mai 1797. Ingen barn.
Lars var fra Tårstad i Evenes, og var sønn av Ingebrigt Larsen Aas og Anne Benedikte Johannesdatter, sønnesønn av Lars Ingebrigtsen, forhenværende lensmann i Ofoten, og sønnesønns sønn av den kjente og meget omtalte Ingebrigt Olsen Aas på Tårstad, kirkebygger og lensmann i Ofoten.
Det er ukjent hvor hans første kone, Anne Larsdatter, kom fra, men hun hadde en søster, Maren, som bodde på Stunes, gift med Anders Mikkelsen her, og ei annen søster, Mette Olsdatter, som bodde på Skar, gift med Mads Hansen her. Det ble holdt skifte etter henne 16. mai 1770, der formuen var 62-1-2, men da gjelda kom opp i 64-5-6, var boet såvidt fallitt.
Margrethe, Lars' andre kone, Margrethe Jakobsdatter, var datter av klokker i Ofoten Jakob Eskildsen og Anna Jonasdatter. Det ble holdt skifte etter Margrethe 7. august 1794. Formuen var 143-2-0, gjelda 109-0-8.
Lars’ tredje kone, Karen Jonasdatter Svane, var fra Bakkejord og datter av Jonas Israelsen Svane, og sønnedatter av lensmann i Indre Ofoten Israel Svane og Magdalena Burmand som begge kom fra Sverige.
Lars er nevnt i manntallet for frivillig avgift 1773 der han svarer 2 pd., i kvernbruksmanntallet 1786 der han betaler 2 sk. i skatt, og i manntallet over formuesskatten 1789 der han betaler 48 sk. af Egen Formue, den klart største satsen på Elvegården. I 1801 er han kårmann hos sønnen Ingebrigt på Pundsletten og Enkemand efter 3. Egteskab. Etter sønnen Ingebrigts død i 1813, arver han halve gården etter sønnen, og sitter med gårdparten fram til han dør i 1819. Da blir det 31. august det året holdt skifte etter ham, med en formue på 60-2-0, og ei gjeld på ubetydelige 9-1-20. Men alt i 1799 overlater Lars trolig hele gården til en sønn, nemlig
INGEBRIGT LARSEN (br. 1799-1813)
f. 1776, d. 1813. G.m. Anna Larsdatter, f. 1765, d. 1814. Ingen barn.
Anna var fra Håkvik Søndre (Håkvik Store), datter av Lars Olsen og Kristina Kristensdatter her. Ingebrigt blir den første selveieren på Pundsletten, for 7. september 1799 får han kongelig skjøte på gården.
I 1801 har Ingebrigt og Anna to fosterbarn hos seg, nemlig Erik Mikkelsen, f. 1791, og Berit (Britta) Mikkelsdatter (1795-1840, g.m. Nils Larsen, se under her). I innrulleringsmanntallet 1810 bor Jon Jonsen, f. ca. 1795, i live i 1816, og Eidis Larsen, f. 1785, fra Skjombotn, konfirmert i 1804, på Pundsletten her.
Ingebrigt døde i Lofoten i 1813, og skiftet etter ham blir holdt 19. juni 1813. De hadde ingen barn sammen, men mannen til fosterdatteren Berit blir neste bruker her, nemlig
NILS LARSEN (br. 1814-49)
f. 22. november 1790, d. 14. juli 1849. G. I 1. november 1814 m. Berit Mikkelsdatter, f. ca. 1795, d. ca. 1840. Barn: Anne Elisabeth (1816-, d. før 1850). Anne Ebrikka (1817, konfirmert i 1833, d. før 1850). Andrea (1818-1874, g.1.m. Jakob Olsen, g.2.m. husmann Aron Kaspersen, se Brukere 1838-1907 - Husmenn på Elvegården Søndre). Lars (1822-1841, kom bort). Johan (1824-1882, bodde på Elvegården, g.m. Gjertrud Axelsdatter). Lisa (1827-, i live i 1900, bodde i Søndre Sandvik, g.m. Knut Axelsen, bodde som enke i 1900 hos sønnen Knut Knutsen i Søndre Sandvik, her). Jonette (1829-, i live i 1875, bodde på Mattisjorden Nedre, g.m. Hans Erlandsen). Eilert (1832-, i live i 1875, bodde på Søndre Bogholmen, g.m. Kirsten Olsdatter). Anton Andreas (1837-, d. før 1850). G. II 19. oktober 1841 med enken Elen Andrea Karlsdatter. Ingen barn.
Nils kom fra Laborg, og var sønn av Lars Andersen og Jonetta Johnsdatter her. Han var for øvrig bror av Ole Larsen på Bruk I av Elvegården Ytre, så det hadde kanskje sammenheng med at Nils kom til Elvegården. Berit eller Britta Mikkelsdatter var som nevnt fosterdatter til Ingebrigt Larsen og Anna Larsdatter her, for øvrig sammen med broren Erik Mikkelsen. Det er ukjent hvor de kom fra, men i alle fall hadde de en bror som bodde i Håkvik, og som det ble holdt skifte etter i 1830. Da er både Berit og Erik nevnt som søsken av avdøde.
Nils var bruker av hele Pundsletten i perioden 1814-49, og fra 1819 var han i tillegg eier av halve gården, som han arvet etter svigerfaren Lars Ingebrigtsen, se også under Pundsletten – Eiendomsforhold. Nils ble utlignet 16 sk. i skoleskatt i 1817, og i en revers fra 1835 var han skyldig 36 spd. til Statius Mosling. I 1835 hadde Nils drengene Lars Jonsen, 45 år gammel, og Hans Andersen, 48 år gammel. D
et ble nok så at Nils ikke maktet å oppfylle de forpliktelser som fulgte med gårdsparten han fikk ved testamentet av 1816. For i 1839 utstedes skjøte til handelsmann Mosling, Fagernes, på 9 mrk. i Pundsletten, og fra da av var Nils bygselmann under Mosling, se også under Pundsletten – Eiendomsforhold. Det ble holdt skifte etter Nils 8. oktober 1850. Formuen var 103-1-18, men da gjelda kom opp i hele 298-3-7, var boet helt klart fallitt.
Artikkelen er skrevet av Geir Bjernes