Mal

Mal

Mal:Infoboks sykdom Aspergers syndrom (også kalt Asperger syndrom) er en diagnose innen autismespekteret preget av store vansker med sosialt samspill. Personer med Aspergers syndrom har ofte snevre, stereotype atferdsmønstre og interesser. Diagnosen skiller seg fra andre autismespekterforstyrrelser ved relativt god språklig og kognitiv utvikling. Selv om det ikke er nødvendig for å stille diagnosen, er fysisk klossethet og atypisk språkbruk vanlig hos personer med forstyrrelsen.<ref name="McPartland"></ref><ref name="Baskin"></ref>

Aspergers syndrom er oppkalt etter den østerrikske barnelegen Hans Asperger som i 1944 beskrev barn i sin praksis som manglet nonverbale kommunikasjonsevner, hadde svekket empati overfor sine jevnaldrende, og var fysisk klossete.<ref name="ha"></ref> Femti år senere ble tilstanden formulert i en diagnose. En rekke spørsmål knyttet til ulike aspekter av lidelsen er fremdeles ubesvarte.<ref name=Woodbury-Smith>Mal:Cite journal</ref> Eksempelvis er det tvil om hvorvidt Aspergers syndrom er forskjellig fra høytfungerende autisme (HFA);<ref name="Klin"></ref> og delvis av den grunn er ikke prevalensen sikkert fastslått.<ref name="McPartland"/> Det har blitt foreslått å fjerne diagnosen Aspergers syndrom og i stedet benytte diagnosen autismespektrum-lidelse, der en skiller mellom ulike grader av lidelsen.<ref name="Wallis"></ref>

De eksakte årsakene til tilstanden er ukjente, men forskning tyder på et genetisk utgangspunkt. Billeddiagnostiske fremstillinger av hjernen har ikke vist en tydelig, felles patologi hos mennesker med Aspergers syndrom.<ref name="McPartland"></ref> Ingen bestemt behandling er anbefalt fremfor andre. Effekten av de tiltakene som er i bruk er bare i begrenset grad støttet av forskningsresultater.<ref name="McPartland"></ref> Tiltakene har ikke som hensikt å helbrede, men skal dempe symptomene og øke funksjonsnivået. En bærebjelke i behandlingen er atferdsterapi med fokus på spesifikke vansker som dårlige kommunikasjonsferdigheter, tvangspregede rutiner, og fysisk klossethet.<ref name=NINDS>Mal:Cite web NIH Publication No. 05-5624.</ref> De fleste opplever at tilstanden blir bedre med årene, men kommunikasjonsvansker, redusert sosial tilpasningsevne og utfordringer knyttet til å leve et selvstendig liv vedvarer ofte i voksen alder.<ref name="Woodbury-Smith"></ref> Det har blitt hevdet at tilstanden er en form for annerledeshet, mer enn en funksjonshemming som må behandles eller kureres. <ref name="Clarke"></ref>

Klassifisering

Aspergers syndrom er diagnostisk klassifisert sammen med autisme og retts syndrom som autismespekterforstyrrelser<ref>I norske oversettelser av ICD10 brukes termen «Gjennomgripende utviklingsforstyrrelser» for diagnosegruppen F84, men «Betegnelsen gjennomgripende utviklingsforstyrrelser er i fagmiljøene etter hvert blitt erstattet med autismespekterforstyrrelser (ASF)» ifølge Retningslinjer for diagnostisering av autismespekterforstyrrelser, utgitt av Oslo Universitetssykehus, 2009</ref>. Syndromet kjennetegnes av forstyrret sosial samhandling og kommunikasjon, som preger og begrenser den enkeltes funksjonsnivå, og der interesser og atferd følger et repetitivt, snevert mønster. Som andre psykiske utviklingsforstyrrelser begynner autismelidelser i spedbarnsalderen eller barndommen og følger en jevn utvikling. Perioder med tilfriskning eller tilbakefall forekommer ikke. Svekkelser i ulike funksjoner kommer til syne etterhvert som ulike systemer i hjernen modnes.<ref name="ICD-10-F84.0">Mal:Cite book</ref> Av de fire andre autismespektrum-lidelsene er det autisme som overlapper mest med Aspergers syndrom hva gjelder sannsynlige årsaker. Autismediagnosen krever imidlertid at kommunikasjonen er svekket og den kognitive utviklingen forsinket. Retts syndrom og Annen disintegrativ forstyrrelse i barndommen deler flere kjennetegn med autisme, men kan ha andre årsaker. Diagnosen uspesifisert gjennomgripende utviklingsforstyrrelse kan stilles når kriteriene for en mer spesifikk lidelse ikke er oppfylt.<ref>Mal:Cite journal</ref>

I hvilken grad symptomene ved Aspergers syndrom og høytfungerende autisme (autisme uten psykisk utviklingshemning) overlapper, er uklart.<ref name="Kasari">Mal:Cite journal</ref><ref name="Klin"></ref><ref> Mal:Cite journal </ref> En av de foreslåtte endringene i den kommende utgaven av diagnosesystemet DSM (DSM-5), som vil bli publisert i 2013,<ref>Mal:Cite web</ref> er å fjerne Aspergers syndrom som en egen diagnose, og legge den under autismespekterforstyrrelser, der alvorligheten av tilstanden graderes på en skala.<ref name=Wallis>Mal:Kilde artikkel</ref> Den foreslåtte endringen er kontroversiell<ref>Mal:Cite news</ref> og det har vært argumentert for at det i stedet er de diagnostiske kriteriene for syndromet som bør endres.<ref>Mal:Cite journal</ref>

Kjennetegn

En gjennomgripende utviklingsforstyrrelse som Aspergers syndrom er preget av et mønster av symptomer og ikke ett, enkelt symptom. Tilstanden kjennetegnes av begrensede sosiale evner og av stereotype og snevre atferdsmønstre, aktiviteter og interesser. Verken den kognitive utviklingen eller språkutviklingen er betydelig forsinket.<ref name="BehaveNet">Mal:Cite book</ref> Intens interesse for ett bestemt tema, detaljfokus, og fysisk klossethet er typisk for tilstanden, men ikke nødvendig for å fylle kriteriene for diagnosen.<ref name="Klin">Mal:Cite journal</ref>

Sosial interaksjon

Manglende evne til å vise empati overfor andre er muligvis det mest dysfunksjonelle aspektet ved Aspergers syndrom.<ref name="Baskin"></ref> Personer med Aspergers syndrom har problemer med grunnleggende elementer i sosial interaksjon. Den sosiale svekkelsen kan vise seg i en manglende evne til å utvikle vennskap og i liten interesse for å delta i aktiviteter sammen med andre. De mangelfulle sosiale evnene kan også vise seg i en manglende evne til å kunne "gi og ta" sosialt eller emosjonelt, og i svekket nonverbal atferd inkludert redusert blikk-kontakt, ansiktsmimikk, kroppsholdning og bevegelser.<ref name="McPartland">Mal:Cite journal</ref>

Til forskjell fra autisme, vil mennesker med Aspergers syndrom vanligvis ikke isolere seg fra andre. De søker gjerne kontakt med andre mennesker, men på en klossete måte. Eksempelvis vil en person med Aspergers syndrom kunne delta i en fokusert, omstendelig samtale om et favorittema, der hun eller han misforstår eller ikke registrerer lytterens følelser eller reaksjoner, som for eksempel at den andre ønsker å være i fred eller har et behov for raskt å forlate situasjonen.<ref name="Klin"></ref> Denne begrensede evnen til å respondere hensiktsmessig sosialt kan bli oppfattet som manglende respekt for andre menneskers følelser.<ref name="Klin"></ref> Ikke alle personer med Aspergers syndrom søker kontakt med andre, og noen velger å snakke bare til mennesker de liker.<ref> http://emedicine.medscape.com/article/912296-overview</ref>

De normale eller tilnærmet normale kognitive evnene hos barn med Aspergers gjør at mange er i stand til å sette ord på sosiale normer, i for eksempel et intervju,<ref name="McPartland"></ref> der de kan beskrive en teoretisk forståelse for andre menneskers følelser. Samtidig har de vansker med å bruke denne kunnskapen i reelle situasjoner.<ref name="Klin"></ref> Personer med Aspergers syndrom kan observere og analysere sosial interaksjon mellom mennesker, og ut fra sine observasjoner formulere regler for atferd, som de benytter på måter som blir oppfattet som klossete, som eksempelvis konstant blikkontakt. Slike egendefinerte regler for atferd kan gi seg utslag i en atferd som for andre virker rigid eller sosialt naiv. Et opprinnelig ønske om å være sammen med andre kan bli svakere etterhvert som vedkommende gjentatte ganger opplever å mislykkes sosialt.<ref name="McPartland"></ref>

En hypotese om at personer med Aspergers syndrom er disponert for voldelig eller kriminell atferd har blitt lansert, men har ikke støtte i forskning.<ref name="McPartland"></ref> <ref>Mal:Cite journal</ref>

Snevre interesser og stereotyp atferd

Personer med Aspergers syndrom har ofte en stereotyp atferd, smale interesser og en preferanse for aktiviteter preget av gjentakelser. De kan være unormalt intense eller fokuserte, ha lite fleksible rutiner, bevege seg på stereotype og repetitive måter, eller være svært opptatt av bestemte deler av objekter.<ref name="BehaveNet"/>

Sterk interesse for spesifikke og smale områder er et av de mest slående kjennetegnene ved Aspergers syndrom.<ref name="McPartland"/> Personer med Aspergers syndrom kan samle inn store mengder detaljert informasjon om et relativt smalt emne, som for eksempel værdata eller navn på kjendiser, uten nødvendigvis å ha en bred, reell forståelse av emnet.<ref name="McPartland"/><ref name="Klin"/> For eksempel kan et barn memorere produksjonsnumrene for ulike kameramodeller, uten å være spesielt interessert i fotografering. <ref name="McPartland"/> Fordi det er vanlig at smale interesseområder fanger barns oppmerksomhet, kan symptomer på Aspergers syndrom lenge gå upåaktet hen.<ref name="Klin"/>

Stereotyp og repeterende atferd kan være en sentral del av bildet både ved Aspergers syndrom og ved andre autismespekterlidelser.<ref>Mal:Cite journal</ref> Atferden kan være håndbevegelser, eller komplekse bevegelser med hele kroppen.<ref name="BehaveNet"/> Bevegelsene gjentas vanligvis i lengre serier og ser mer frivillige eller rituelle ut enn tics, som vanligvis er raskere, mindre rytmiske og ofte mindre symmetriske. <ref name="RapinTS">Mal:Cite journal</ref>

Tale og språk

Mennesker med Aspergers syndrom tilegner seg ikke språkkunnskaper vesentlig langsommere enn andre, og språket har ikke store mangler. Likevel vil både språktilegnelse og bruken av språk ofte være atypisk.<ref name="Klin"></ref> Det atypiske kan vise seg i detaljnivået, brå overganger, bokstavelige tolkninger og misforståelser av nyanser, bruk av metaforer som kun er meningsfulle for personen selv, usedvanlig pedantisk innhold, formell eller særegen tale, eller særegenheter knyttet til hvor mye vedkommende snakker, hvor hurtig, og med hvilken intonasjon, uttale, og rytme.<ref name="McPartland"></ref>

Barn med Aspergers syndrom kan ha et usedvanlig avansert ordforråd i ung alder og kan bli oppfattet som «små professorer», men har vansker med å forstå figurativt språk og har en tendens til å forstå språk bokstavelig.<ref name="McPartland"></ref> Barna synes spesielt å ha vansker innen områder som humor, ironi og erting. Selv om de som er rammet vanligvis forstår det kognitive grunnlaget for humor, synes de å mangle en forståelse av hensikten med humor og av å dele gleder med andre.<ref name="Kasari"></ref> Til tross for sterk dokumentasjon for en svekket evne til å verdsette humor, fins det eksempler på humoristisk sans hos personer med Aspergers syndrom som utfordrer de psykologiske teoriene om tilstanden.<ref>Mal:Cite journal</ref>

Annet

Personer med Aspergers syndrom kan ha symptomer som ikke kreves for å stille diagnosen, men som kan påvirke den enkelte eller familien.<ref>Mal:Cite journal</ref> Symptomene kan handle om endret bearbeiding av sanseinntrykk, og problemer med motoriske ferdigheter, søvn og følelser.

Personer med Aspergers syndrom har ofte svært god persepsjon gjennom hørsel og syn.<ref>Mal:Cite journal</ref>

Både Hans Aspergers opprinnelige beskrivelser og senere diagnostiske skjemaer omfatter fysisk klossethet.<ref name="McPartland"></ref> og andre diagnostiske skjemaer <ref name=EhlGill>Mal:Cite journal</ref> Barn med tilstanden kan ha forsinket motorisk utvikling, som for eksempel at de senere enn andre lærer seg å sykle eller å åpne skrulokk, og de kan bevege seg klønete eller ukoordinert. De kan ha et noe merkelig, sprettent ganglag eller en påfallende holdning, dårlig håndskrift, eller problemer med å integrere synsinntrykk med egne bevegelser.<ref name=McPartland/><ref name=Klin/> Det fins ingen dokumentasjon for at disse motoriske problemene skiller Aspergers syndrom fra høytfungerende autisme.<ref name=McPartland/>

Barn med Aspergers syndrom har økt sannsynlighet for søvnproblemer, som vansker med å falle i søvn, hyppige nattlige oppvåkninger og tidlig oppvåkning om morgenen.<ref>Mal:Cite journal</ref><ref name=Tani>Mal:Cite journal</ref> Aspergers syndrom er også forbundet med uttalt aleksitymi, som er vansker med å identifisere og beskrive egne følelser.<ref>Mal:Cite journal</ref><ref>Mal:Cite journal</ref><ref>Mal:Cite journal </ref> Selv om Aspergers syndrom, lavere søvnkvalitet, og aleksitymi er assosiert med hverandre, er årsakssammenhengen uklar. <ref name=Tani />

Årsaker

Hans Asperger fant at bestemte symptomer var vanlige blant pasientenes familiemedlemmer, spesielt hos far. Forskning støtter observasjonen og tyder på et genetisk bidrag til Aspergers syndrom. Det er en tendens til at Aspergers syndrom går igjen i familier, og det er observert høyere forekomst av symptomer beslektet med de en finner ved Aspergers syndrom hos familiemedlemmer (som milde problemer med sosial interaksjon, språk, eller lesing). <ref name=NINDS /> De fleste undersøkelser tyder på at forstyrrelsene i det autistiske spekter har felles genetiske mekanismer, selv om Aspergers syndrom kan ha en sterkere genetisk komponent enn autisme.<ref name="McPartland"></ref>

Ulike hypoteser om forskjellige miljøfaktorer som kan bidra til utviklingen av Aspergers syndrom har vært lansert, men ingen har blitt bekreftet i vitenskapelige undersøkelser.<ref>Mal:Cite journal</ref>

Mekanismer

Aspergers syndrom synes å henge sammen med utviklingsmessige faktorer som påvirker mange eller alle funksjonelle hjernesystemer, og som ikke handler om effekter på avgrensede deler av hjernen. <ref name="Mueller">Mal:Cite journal</ref> Selv om det biologiske grunnlaget for Aspergers syndrom er ukjent, og ingen klare, sykdomsspesifikke tegn kun felles for personer med Aspergers syndromer er påviste, <ref name="McPartland"></ref> er det fortsatt mulig at mekanismen bak Aspergers syndrom er en annen enn ved de andre lidelsene i det autistiske spektrum.<ref>Mal:Cite journal</ref> Nevroanatomiske studier og sammenhengen med teratogener tyder på at mekanismen omfatter endring av hjernens utvikling kort tid etter unnfangelsen. <ref name=Arndt>Mal:Cite journal</ref> Det er reist flere teorier om de bakenforliggende mekanismene, men trolig vil ingen av de nåværende teoriene kunne gi en fullstendig forklaring. <ref>Mal:Cite journal</ref>

Screening

Foreldrene til barn med Aspergers syndrom kan vanligvis se forstyrrelser i barnets utvikling allerede ved to og et halvt års alder. <ref name="Foster"></ref> En screeningundersøkelse av utviklingen hos barnet under et rutinemessig besøk hos en allmennlege eller barnelege kan gi funn som gir grunn til å undersøke barnet nærmere. <ref name="McPartland"></ref> <ref name="NINDS"></ref>

Diagnostikk

De vanlige diagnostiske kriteriene for Aspergers syndrom er svekket sosialt samspill, repeterende og stereotype atferdsmønstre, aktiviteter og interesser, uten vesentlig forsinkelse i språk eller kognitiv utvikling. Andre diagnostiske kriterier har vært foreslått av Szatmari et al. <ref>Mal:Cite journal</ref> og av Gillberg og Gillberg. <ref name="Gill">Mal:Cite journal</ref>

Diagnosen settes som oftest når barnet er mellom fire og elleve år. <ref name="McPartland"></ref> En omfattende vurdering vil inkludere et tverrfaglig team <ref name="Baskin"></ref> <ref name="NINDS"></ref> <ref name="Fitzgerald"></ref> som observerer barnet i ulike situasjoner, <ref name="McPartland"></ref>. En vurdering av nervesystemet bør inngå, så vel som testing av kognisjon, psykomotorisk funksjon, verbale og nonverbale styrker og svakheter, læringsstil og selvstendighet. <ref name="NINDS"></ref> Forsinket eller feil diagnose kan gi vanskeligheter både for enkeltpersoner og familier, som for eksempel feilmedisinering som forverrer problemene. <ref name="Fitzgerald"></ref> <ref name="leskovec">Mal:Cite journal</ref> Barn med Aspergers syndrom kan ofte først bli feildiagnostisert med hyperkinetisk forstyrrelse (ADHD). <ref name="McPartland"></ref> Hos voksne er det vanskeligere å stille diagnosen ettersom de diagnostiske kriteriene er laget for barn, og symptomene på Aspergers syndrom endres med alderen. <ref>Mal:Cite journal</ref> Diagnostikk av voksne krever nøyaktig klinisk undersøkelse og grundig anamnese og informasjon om atferd i barndommen bør innhentes både fra personen det gjelder og de som bodde sammen med ham eller henne.<ref>Mal:Cite journal</ref> Tilstander som må vurderes differensialdiagnostisk er andre lidelser i autismespekteret, schizofreni, ADHD, tvangslidelse, depresjon, nonverbale lærevansker, <ref name="Fitzgerald">Mal:Cite journal</ref> Tourettes syndrom, <ref name="RapinTS"></ref> og bipolar lidelse. <ref name="Foster">Mal:Cite journal</ref>

Både under- og overdiagnostisering er problemer i grensetilfellene. Kostnadene og vanskelighetene med screening og vurdering kan forsinke diagnostikken. Trolig er diagnosen hyppigere benyttet de siste årene, delvis som en restdiagnose for barn med normal intelligens som har sosiale vansker, men ikke har autisme. <ref name=Klin-Volkmar>Mal:Cite journal</ref>

Behandling

Behandlingen ved Aspergers syndrom sikter mot å håndtere symptomer og å lære sosiale og yrkesfaglige ferdigheter der vedkommende ligger etter i forhold til alderen. <ref name="McPartland"></ref>Tiltakene skal være tilpasset behovene til den enkelte, og være basert på tverrfaglige vurderinger. <ref>Mal:Cite journal</ref> Til tross for fremgang i behandlingen, fins fortsatt bare begrenset dokumentasjon for effekten av bestemte tiltak. <ref name="McPartland"></ref> <ref>Mal:Cite journal</ref>

Psykoterapi

De fleste fagfolk er enige om at jo tidligere intervensjon, desto bedre resultat, uten at noen bestemt tilnærming skiller seg klart ut som bedre enn andre. <ref name="NINDS"></ref> Et typisk behandlingsprogram omfatter vanligvis: <ref name="NINDS"></ref>

• trening av sosiale ferdigheter der bedre samhandling med andre er målet <ref>Mal:Cite journal</ref>
• kognitiv atferdsterapi for å bedre stressmestring relatert til angst eller intense følelser, <ref name="Myles">Mal:Cite journal</ref> og for å redusere tvangspregede interesser og rigide rutiner
• medisiner, for samsykdommer som depresjon og angst <ref name="Towbin"></ref>
• yrkesrettet terapi eller fysioterapi for å bedre dårlig sensorisk integrasjon og motorisk koordinasjon
• spesialisert taleterapi der målet er bedre å være i stand til å "gi og ta" i en normal samtale <ref>Mal:Cite journal</ref>
• opplæring og støtte av foreldre, særlig atferdsmessige teknikker som kan brukes hjemme

Til tross for at sosial ferdighetstrening er vanlig, er fremdeles ikke effekten av slike tiltak godt dokumentert. <ref>Mal:Cite journal</ref>

Medikamenter

Ingen medikamenter virker direkte inn på de sentrale symptomene på Aspergers syndrom. <ref name="Towbin">Mal:Cite journal</ref> Selv om forskningen om effekten av medisiner ved Aspergers syndrom er sparsom, <ref name="McPartland"></ref> er det viktig å diagnostisere og behandle komorbide tilstander. <ref name="Baskin"></ref> Redusert evne til å observere egne følelser eller til å se hvordan egen atferd virker på andre kan gjøre det vanskelig for personer med Aspergers syndrom å forstå hvorfor medisinering kan være hensiktsmessig. <ref name="Towbin"></ref> Medisinering kan være effektivt i kombinasjon med atferdsterapi og miljømessige tilpasninger i behandlingen av samsykdommer som angst, depresjon, uoppmerksomhet og aggresjon. <ref name="McPartland"></ref> Atypiske nevroleptika som risperidon og olanzapin har vist seg å redusere følgesymptomer ved Aspergers syndrom. <ref name="McPartland"></ref> Risperidon kan redusere stereotyp og selvskadende atferd, aggressive utbrudd og impulsivitet. Selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) som fluoksetin, fluvoksamin og sertralin har vært effektive i behandlingen av stereotype interesser og repetitiv atferd. <ref name="McPartland"></ref> <ref name="Baskin"></ref> <ref name="Foster"></ref>

Ved medisinering må det tas ekstra hensyn ettersom bivirkninger kan være vanligere, og samtidig vanskeligere å vurdere, hos personer med Aspergers syndrom. Personer med lidelser i autismespekteret blir ofte rutinemessig ekskludert fra i studier av medikamenters virkning ved komorbide tilstander. <ref name="Towbin"></ref> Uregelmessigheter i stoffskiftet og økt risiko for type 2 diabetes har vært kilder til bekymring ved bruk av medikamentene. <ref name="Newcomer">Mal:Cite journal</ref> <ref name="Chavez">Mal:Cite journal</ref> Bekymringen har også vært knyttet til alvorlige, nevrologiske langtids-bivirkninger. <ref name=interrev>Mal:Cite journal</ref> SSRI kan føre til manifestasjoner av atferdsmessig aktivisering som økt impulsivitet, aggresjon og søvnforstyrrelser. <ref name="Foster"></ref> Antipsykotika kan gi økt risiko for ekstrapyramidale symptomer som uro og dystoni <ref name="Foster"></ref> og økt prolaktinnivå. <ref>Mal:Cite journal</ref> Sedasjon og vektøkning er vanlig ved bruk av olanzapin, <ref name="Chavez"></ref> som også har vært knyttet til diabetes. <ref name="Newcomer"></ref> Sedative (dempende) bivirkninger hos barn i skolealder <ref>Mal:Cite journal</ref> kan gjøre det vanskeligere for barn å lære. Personer med Aspergers syndrom kan være ute av stand til å erkjenne og beskrive følelser, eller de tolererer ikke bivirkninger som for de fleste ikke ville vært problematiske.<ref>Mal:Cite journal</ref>

Prognose

Det finnes dokumentasjon for at så mange som 20 % av alle barn med Aspergers syndrom "vokser ut" av tilstanden og ikke fyller de diagnostiske kriteriene som voksne. <ref name="Woodbury-Smith"></ref> I 2006 fantes det ingen tilgjengelige studier om langtids-prognosen hos personer med Aspergers syndrom, og det finnes ingen systematiske, langtids oppfølgingsstudier av barn med Aspergers syndrom. <ref name="Klin"></ref> Personer med Aspergers syndrom synes å ha normal forventet levealder, men har en økt forekomst av komorbide psykiske lidelser som depresjon og angst, noe som kan påvirke prognosen. Selv om de reduserte sosiale evnene er der livet ut, er utviklingen generelt mer positiv enn for personer med mer uttalte autismespekterforstyrrelser. <ref name="McPartland"></ref> Selv om de fleste elever med Aspergers syndrom har matematiske evner på linje med gjennomsnittet, har noen en begavelse for matematikk. <ref>Mal:Cite journal</ref> En Asperger-diagnose har ikke hindret personer fra store prestasjoner som å vinne nobelpriser. <ref>Mal:Cite news</ref>

Selv om mange kan gå i vanlige skoleklasser, vil barn med Aspergers syndrom ofte ha behov for særskilt opplæring på grunn av sosiale vansker. <ref name="Klin"></ref> Tenåringer med Aspergers syndrom kan ha problemer med egenomsorg, generell organisering og forholdet til jevnaldrende. Til tross for høyt kognitivt potensial fortsetter de fleste unge voksne med Aspergers syndrom å bo hos familien, selv om noen gifter seg og finner selvstendig arbeid. <ref name="McPartland"></ref> Angst og bekymring kan oppstå ved fare for brudd i rutiner og ritualer, og å mislykkes i sosiale sammenhenger. <ref name="McPartland"></ref> Slike former for stress kan vise seg i uoppmerksomhet, tilbaketrekning, tvangstanker, hyperaktivitet, aggressiv eller opposisjonell atferd. <ref name="Myles"></ref> Depresjon er ofte et resultat av kronisk frustrasjon etter gjentatte ganger å ha mislyktes i sosialt samspill med andre. <ref name="McPartland"></ref> Kliniske erfaringer antyder at frekvensen av selvmord kan være høyere blant dem med Aspergers syndrom, men dette har ikke blitt bekreftet av systematiske empiriske studier. <ref>Mal:Cite book</ref>

Undervisning er viktig for at familien skal kunne utvikle strategier for å forstå styrker og svakheter hos familiemedlemmet som er rammet. Dersom diagnostisen stilles i ung alder, er prognosen bedre, noe som gjør det gjør det mulig å komme tidlig inn med tiltak. Intervensjoner i voksen alder kan også være verdifulle, men er noe mindre effektive. <ref name="Baskin"></ref>

Epidemiologi

Forsøk på å tallfeste forekomsten av tiltanden gir svært varierende resultater. En gjennomgang av epidemiologiske studier av barn fra 2003 fant en prevalens mellom 0,03 til 4,84 av 1000, hvor forholdstallet mellom autisme og Aspergers syndrom varierte fra 1,5:1 til 16:1. <ref>Mal:Cite journal</ref> En del av variansen i estimatene kan forklares med forskjeller i de diagnostiske kriteriene. For eksempel fant en relativt liten studie fra 2007 at av 5484 åtte år gamle barn i Finland fylte 2,9 barn per 1000 ICD-10 kriteriene for en diagnose på Aspergers syndrom. 2,7 av 1000 fylte Gillberg og Gillbergs kriterier, 2,5 av 1000 fylte DSM-IV kriterer, 1.6 av 1000 fylte Szatmari et al.s kriterier og 4,3 av 1000 fylte kriteriene hvis man benyttet kriteriene fra alle de fire diagnosesystemene. Gutter synes å ha høyere sannsynlighet for å utvikle Aspergers syndrom enn jenter. Estimater av kjønnsforholdet varierer fra 1.6:1 til 4:1 ved Gillberg og Gillbergs kriterier. <ref name="Mattila"></ref>

Angstlidelser og depresjon er de vanligste komorbide tilstandene hos personer med Aspergers syndrom og har tilsammen en forekomst beregnet til 65 %. <ref name="McPartland"></ref> Depresjon er vanlig hos ungdom og voksne, mens barn har økt sannsynlighet for symptomer knyttet til ADHD. <ref name="Ghaziuddin">Mal:Cite journal</ref> En studie av menn med Aspergers syndrom fant økt forekomst av epilepsi, og høy grad (51 %) av nonverbale lærevansker. <ref>Mal:Cite journal</ref> Aspergers syndrom er assosiert med tics, tourettes syndrom, og bipolar lidelse. Det stereotype atferdsmønsteret ved Aspergers syndrom har mange likhetstrekk med symptomer på tvangslidelser og tvangspreget personlighetsforstyrrelse. <ref>Mal:Cite journal</ref> Selv om mange av studiene er basert på pasienter fra en psykiatrisk klinikk og ikke benytter standardiserte mål, virker det rimelig å konkludere med at komorbide tilstander er relativt vanlig. <ref name="Woodbury-Smith"></ref>

Historie

Tilstanden er oppkalt etter den østerrikske barnelegen Hans Asperger (1906-1980) og er en relativt ny diagnose innen autismespekteret. <ref name="What'sSpecial">Mal:Cite journal</ref> Asperger synes som barn ut til selv å ha ha hatt noen av symptomene innen tilstanden som er oppkalt etter ham. <ref>Mal:Cite journal</ref> Fotografier tatt under hans banebrytende arbeid viser en mann med et alvorlig ansikt og intenst blikk. <ref>Mal:Cite book</ref> I 1944 beskrev Asperger fire barn fra sin praksis <ref name="Baskin">Mal:Cite journal</ref> som hadde vansker med sosialt samspill. Barna manglet nonverbale kommunikasjonsevner, de var ikke i stand til å vise empati overfor jevnaldrende, og de var fysisk klønete. Asperger kalte tilstanden «autistisk psykopati» og beskrev forstyrrelsen som først og fremst preget av sosial isolasjon. <ref name="NINDS"></ref> I motsetning til dagens Aspergers syndrom kunne autistisk psykopati være til stede hos mennesker med alle nivåer av intelligens inkludert de med psykisk utviklingshemning. <ref>Mal:Cite book</ref> I forbindelse med nazistisk eugenikk hvor det ble argumentert for sterilisering og drap av sosiale avvikere og psykisk utviklingshemmede, forsvarte Asperger lidenskapelig menneskeverdet hos alle med Aspergers syndrom. Han skrev «Vi er overbevist om at autistiske mennesker har sin plass i den organismen det sosiale fellesskapet utgjør. De oppfyller sin rolle godt, kanskje bedre enn noen andre er i stand til, og vi snakker om mennesker som da de var barn hadde store problemer og forårsaket usigelige bekymringer for sine omsorgspersoner». <ref name="ha"></ref> Asperger kalte sine unge pasienter for «små professorer», <ref name="ha">Mal:Cite book</ref> og mente at noen av dem ville være i stand til eksepsjonelle prestasjoner og kunne bli originale tenkere senere i livet. <ref name="Baskin"></ref> Hans artikkel om tilstanden ble utgitt på tysk under andre verdenskrig og ble i liten grad lest andre steder enn i Tyskland.

Lorna Wing populariserte begrepet Aspergers syndrom i engelskspråklige medisinske miljøer i en publikasjon fra 1981 <ref>Mal:Cite journal</ref> om en rekke case-studier av barn med de samme symptomene. <ref name="What'sSpecial"></ref> Uta Frith oversatte Aspergers originalartikkel til engelsk i 1991. <ref name="ha"></ref> Diagnostiske kriterier ble skissert av Gillberg og Gillberg i 1989 og ved Szatmari et al. samme år. <ref name="Mattila">Mal:Cite journal</ref> Aspergers syndrom ble en standardisert diagnose i 1992, da den ble inkludert i den tiende utgaven av Verdens helseorganisasjons diagnostiske manual, ICD-10 . I 1994 ble diagnosen lagt til i den fjerde utgaven av den amerikanske psykiatriforeningens diagnosesystem DSM-IV. <ref name="NINDS"></ref>

Hundrevis av bøker, artikler og nettsteder beskriver nå Aspergers syndrom. Prevalensestimatene har økt dramatisk for autismespekterlidelser, hvor Aspergers syndrom nå er anerkjent som en viktig undergruppe. <ref name="What'sSpecial"></ref> Om tilstanden skal sees som forskjellig fra høytfungerende autisme er et grunnleggende problem som krever videre studier. <ref name="Baskin"></ref> Det er stilt spørsmåls ved den empiriske gyldigheten både av DSM-IV- og ICD-10-kriteriene for diagnosen. <ref name="Klin"></ref>

Kulturelle aspekter

Internett har gjort det mulig for personer med Aspergers syndrom å kommunisere med hverandre på en måte som tidligere ikke var mulig fordi de som var rammet bodde spredt og var få. Internettsider som Wrong Planet har gjort det lettere for enkeltpersoner å få kontakt med andre. <ref name="Clarke">Mal:Cite journal</ref>

Mennesker med autisme har tatt til orde for et nytt syn på autismespekterforstyrrelser som komplekse syndromer heller enn sykdommer som må kureres. Tilhengere av dette synet avviser forestillingen om at det finnes en "ideell" hjernekonfigurasjon og at eventuelle avvik fra normalen er patologiske. <ref>Mal:Cite book</ref> Synspunktene er grunnlaget for interesseorganisasjoner som oppfordrer mennesker med autisme til å være stolte av seg selv på lik linje med andre og kreve de samme rettigheter. <ref>Mal:Cite book</ref> Kontrasten mellom holdningene til voksne med Aspergers syndrom, og pårørende til barn med tilstanden, kan være stor. Mens voksne med selv-identifisert Aspergers syndrom vanligvis ikke ønsker å bli helbredet, søker foreldre med barn som har Aspergers syndrom vanligvis hjelp og ønsker behandling for sine barn. <ref>Mal:Cite journal</ref>

Enkelte forskere har hevdet at Aspergers syndrom kan ses på som en alternativ kognitiv "stil" og ikke som en lidelse eller en funksjonshemming, <ref name="Clarke"></ref> og mener at tilstanden bør fjernes fra diagnosesystemet på samme måte som homofili ble fjernet. <ref>Mal:Cite journal</ref> I en artikkel fra 2002 skrev Simon Baron-Cohen om mennesker med Aspergers syndrom: "I den sosiale verden er det ingen stor fordel å ha et presist øye for detaljer, men i de verdener som handler om matematikk, data, katalogisering, musikk, lingvistikk, ingeniørfag og vitenskap kan et øye for detaljer føre til suksess fremfor fiasko". Baron-Cohen oppga to grunner til at det fortsatt kan være nyttig å se på Aspergers syndrom som en funksjonshemming: å sikre særskilte støttetiltak, og å gjenkjenne emosjonelle vansker knyttet til redusert empati. <ref>[334] ^ Mal:Cite journal Et foreløpig, fritt tilgjengelig utkast, med en litt annen ordlyd enn i den siterte teksten, er i: Mal:Cite web</ref>

Eksterne lenker

• Aspergers syndrom hos NHI.no (Pasienthåndboka)
• Aspergers syndrom i oppslagsverket Best Practice
• Aspergers syndrom hos 1177 (Sjukvårdsrådgivningen)
• Mal:Dmoz