Mal

Mal

Fil:Narvik map.jpg

Narvik kommune

Narvik (nordsamisk: Ŋárviika eller Áhkánjárga) er tredje største by og kommune i Nordland – og Nord-Norges sjette største by og kommune – etter folketall. Per 1. januar Mal:Tettsted er antall innbyggere i byen Mal:Tettsted, og i kommunen 18 380.<ref name=ssb/><ref name=ssb2/> Bykommunen ligger i Ofoten, og grenser i vest til Ballangen, i nordvest til Evenes og i nord til Skånland, Gratangen, Lavangen og Bardu. I øst og sør ligger Sverige.

Byen har fra 1902 fungert som viktigste havn for utskiping av jernmalm fra LKABs gruver i Kiruna på grunn av helårs isfri havn (i motsetning til Bottenvika). Narvik er havnedistriktet som laster nest mest tonnasje i Norge<ref>SSB Havnestatistikk. Lastet og losset godsmengde, etter havnedistrikt og lastetype. 2009. Tonn</ref>. Sjø, vei og jernbane gjør byen til et distribusjonsknutepunkt for en rekke handelsvarer. Viktig her er Arctic Rail Express; egne godstog via Sverige. Denne jernbaneforbindelsen har også betydning for turisme – enkelt å reise landeveien til bl.a. hovedstedene i Sverige og Finland.

Narvik er en skoleby og «teknologihovedstad» i landsdelen, men kommunen har en nedgang i folketallet på omkring 2 % per tiår. Byen har regional flyplass på Framnes, 2 km fra sentrum. Vegstrekningen er 77 km til stamruteflyplassen på Evenes.<ref name=Evenes/>

Natur

Narvik har en vakkert beliggende alpinbakke, Fagernesfjellet, hvor det er mulig å stå på ski fra over 1000 moh til nesten havnivå, omkranset av Ofotfjorden.

Politikk

Narvik har hatt 21 ordførere siden det første kommunevalget i 1902. 15 av ordførerne kommer fra Arbeiderpartiet. Byen har vært styrt av Arbeiderpartiet kontinuerlig fra 1922 til 2011, og har vært regnet som en bastioner for partiet ettersom Arbeiderpartiet i 2011 hadde hatt makten i byen i til sammen 100 år. Sverre Øvergård er ordførereren som har sittet lengst, fra 1953 til 1967. Fra 1988 til 1999 satt Odd G. Andreassen. Karen Margrethe Kuvaas var i 2007 den første kvinnelige ordføreren i Narvik. Under valget i 2011 stilte redaktøren i Fremover, Roger Bergersen tok over som listetopp, men tapte valget mot en borgerlig koalisjon<ref>nrk.no Narvik Ap har seg selv å takke 15.09.2011</ref>.

Kommunen, som var en del av Terra-skandalen fra 2007,<ref name=Terra/>, noe som har preget både kommuneøkonomien og politikken siden.

Historie

Fil:Narvik 1928 Rombakfjorden.jpg

Narvik i 1928

Hovedartikkel: Narviks historie

Rallartiden og pionertiden

Hovedartikkel: Rallartiden i Ofoten

Inntil Ofotbanen ble vedtatt bygd var Narvik kun noen få gårdsbruk. Ved hjelp av britisk kapital ble det igangsatt bygging av en jernbane fra Victoriahamn (som byen ble navngitt) til gruvene i Kiruna. Selskapet rakk bare fullføre noen få kilometer bane før selskapet gikk konkurs. Arbeidet ble gjenopptatt etter et vedtak av den svenske og norske stat. Fra 1898 til åpningen 15. november 1902 var det hektisk aktivitet der flere tusen rallare (anleggsarbeidere) arbeidet hardt i fjellene for å sluttføre jernbanen. Mesteparten av anleggsarbeiderne holdt ikke til i Narvik, men i innerst i Ofotfjorden i Rombaksbotn. Ved jernbanens fullførelse, ble Rombaksbotn fraflyttet og Narvik begynte å vokse. I mellomkrigstiden steg befolkningen raskt, men byen ble hardere rammet av verdenskrisen etter 1929 enn de fleste andre byer siden den på grunn av malmeksporten var så knyttet til verdensøkonomien.

Slaget om Narvik 1940

Fil:Narvik burning WW2.png

Narvik brenner under kampene i andre verdenskrig. Dato ukjent; sannsynligvis mai 1940

Fil:FM Bernard Law Montgomery and Maj Gen Arne Dagfin Dahl.jpg

Nestkommanderende for øverskomanderende i Europa feltmarskalk Bernard Law Montgomery var på inspeksjon i Nord-Norge 4. - 7. juli 1951. Han følges av sjef DKN generalmajor A. D. Dahl. Bildet er tatt i Narvik.

Hovedartikkel: Slaget om Narvik

Jernmalmen fra Sverige gjorde Narvik til et betydningsfullt strategisk mål for de krigførende land under 2. verdenskrig. 9. april 1940 ble byen invadert av ti tyske jagere med 2000 østerrikske Gebirgsjägere om bord. De norske panserskipene «Eidsvold» og «Norge», som lå på havna, ble begge senket av tyskerne, som deretter okkuperte byen uten motstand fra norske styrker. I to sjøslag den 10. og 13. april ble hele den tyske invasjonsflåten senket av britiske sjøstridskrefter, og Narvik havn ble omgjort til landets største skipskirkegård. Deretter tok norske og allierte (britiske, franske og polske) styrker opp kampen for å drive tyskerne ut av byen. Dette lyktes i et felles angrep den 28. mai. Tyskerne ble nå presset til oppholdende strid med svenskegrensen som retrettmål, samtidig ødela tyske bombefly store deler av byen. Gjenerobringen av Narvik ble regnet som de alliertes første seier mot Tyskland og fikk stor internasjonal oppmerksomhet. Utviklingen i krigen mellom Frankrike og Tyskland på kontinentet førte imidlertid til at de allierte trakk seg ut 9. juni, rett før tyskerne ville ha blitt nødt til å kapitulere eller bli drevet inn i Sverige. Da denne uventede tilbaketrekningen av de allierte styrkene skjedde, ga nordmennene opp å bekjempe tyskerne alene og kapitulerte.

Narvik i etterkrigstiden

Fil:Narvik sentrum, 2010 NSB veksted lokstaller DEMAG.jpg

NSB veksted lokstaller og DEMAG sett fra Narvik sentrum

Under slaget var Narvik i sentrum for verdensnyhetene, noe som førte til at byen i de første tiårene etter krigen trolig var av Norges mest kjente byer i utlandet. Ennå i dag regnes Narvik som den i utlandet mest kjente byen i Norge nord for Trondheim,Mal:Tr selv om byer som Tromsø og Bodø forlengst har vokst seg større. Etter krigen ble byen gjenoppbygd og Narvik nøt godt av den internasjonale høykonjunkturen og skatteinntekter fra LKAB. På 1970- og 80-tallet ble byen rammet av nedbemanninger i byens hjørnesteinsbedrifter, LKAB og NSB.

I noen få år på 1950-tallet var Narvik den største byen i Nord-Norge.

Kjente narvikinger

Fil:Narvik from above.JPG

Narvik uten Ankenes

• Frank Benjaminsen, visesanger og komponistMal:Tr
• Terje Bjørklund, jazzpianist og komponist
• Robert Burås, gitarist i Madrugada
• Roger Danielsen, forfatter
• Heidi Ruud Ellingsen, musikalartist
• Lise Bang Ericsson, årets navn 2005 (Dagbladet)Mal:Tr
• Barbro Fagerbakk, tv-programleder
• Karl-Gustav Gjertsen, kunstner
• Nina Gravrok, operasangerMal:Tr
• Geir-Ketil Hansen, politiker (SV)
• Ivar Hartviksen, forfatter og filmkunstner
• Kaya Herstad, sanger og låtskriverMal:Tr
• Gro Isachsen, sexolog, samlivsrådgiver, spaltist og forfatter
• Gidsken Jakobsen, flyver
• Jenny Jenssen, artist
• Ingebrigt Johansson, matematikerMal:Tr
• Elsa Kobberstad, politiker (H)
• Anna-Kristin Ljunggren, politiker (Ap)
• Andreas Markusson, forfatter
• Ragnhild Michelsen, (1911–2000), skuespiller
• Frode Mikaelsen, visesanger og komponist
• Henny Moan, skuespiller
• Ingvild Myhre, næringslivleder
• Lars Nilsen, filosof og radio-programleder
• Arne Linder Olsen, kunstmaler, skulptør og kunstlærer.
• Morten Harry Olsen, forfatter
• Stein Rokkan, professor i politisk sosiologi og samfunnsforsker
• Tom Sandberg, fotograf
• Svarta Bjørn, kokk
• Trygve Thorsen, billedhugger
• Ernst-Wiggo Sandbakk Jørn Øien og Trond Sverre Hansen, jazzmusikere

Vennskapsbyer

Narvik, som tidligere het Viktoriahavn,<ref name=Viktoriahavn/> har følgende vennskapsbyer:

• Mal:Flagg Kikinda
• Mal:Flagg Kiruna
• Mal:Flagg Rovaniemi
• Mal:Flagg Nowy Sącz
• Mal:Flagg Kingisepp

Eksterne lenker

• Narvik kommunes offisielle side
• Kart over Narvik (inkl. flyfoto)
• Dagbladet Fremover
• Ofotingen
• Ofotinget
• Kultur i Narvik på kart fra Kulturnett.no
• Destination Narvik
• Narvik i tall SSB
• Fotosamlinga i Narvik
• Narvik-bilder med Aktivitetsfixarna
• Narvik-bilder
• Skinarvik.no
• Vinterfestuka
• Narvikfjellet, gondol og skiheiser
• Nordland Røde Kors Krigsminnemuseum
• Museum Nord - Narvik
• Sjøslagene ved Narvik
• Narvik og Omegn Turistforening
• Narvik og Omegn Jeger- og Fiskerforening
• Fotballklubben Mjølner
• Sportsklubben Hardhaus (Ankenes)
• Høgskolen i Narvik
• Narvik videregående skole
• Grunnskolene

Litteratur

• Oddvar Svendsen Storhetstid, brytningstid, framtidshåp Narviks historie 1950-2002 ISBN 82-996128-2-9 utg. 2002
• Steinar Aas Byen, banen og bolaget Narviks historie 1902-1950 ISBN 82-996128-1-0 utg.2001