Gnr 53 Mattisjorden Nedre samlet

GNR 53 MATTISJORDEN NEDRE

(Skyld: 20 sk.).

(I) ABRAHAM MATHISEN (ABRAHAM MATTSSON (KEMI))

f. ca. 1775, i live 1841. G.m. Marie Larsdatter (Margaretha Larsdotter Neivak), d. 1841. Kjente barn: Henrik (1796-, g.m. Berit Kristensdatter, se (III) her). Lars (1801-1832, g.m. Karen Olsdatter (Sarri), se (II) her).

Ifølge Torleiv Larssen var Abraham sønn av en Matthis, som skal ha kommet til Håkvikdalen fra Sverige. Og Aslaug Olsen m.fl. utdyper dette ytterligere, idet hun navngir Abrahams foreldre – Mats Henriksson Kemi (1728-1797) og Margaretha Abrahamsdotter Stålnacke (1727-1808), og henviser til Tawe W. 1958 s. 238 og 239. Abraham fortsatte med jorda etter sin far. Det ble holdt skifte etter Marie – omtalt som husmannskone - 15. september 1841. Formuen var 27-1-12, gjelda 14-1-15. En sønn av Abraham overtok jorda, nemlig

(II) LARS ABRAHAMSEN (br. –1834)

f. 1801, d. 1834. G. ca. 1833 m. Karen Olsdatter (Sarri), f. 16. november 1801, d. 1870. Barn: Karen Lavina (1834-1900, bodde på Fjellforsen i Kjeldebotnmarka, g.m. Ole Johan Olsen).

Karen kom fra Vassdalen, men hun var født i Talma i Jukkasjärvi, var datter av Ole Olsen (Sarri) og Susanna Eriksdotter (Svonni). Lars blir nevnt som rydningsmann, kanskje påbegynte han en ny rydning her. Han døde tidlig og det ble holdt skifte etter ham 1. september 1834. Formuen var 64-2-6, gjelda 28-4-8.

Ifølge Aslaug Olsen m.fl. flyttet enken Karen sammen med sin datter til Råndalen, der datteren skal ha fått en sønn utenfor ekteskap med en Erik. I Råndalen giftet Karen seg imidlertid på nytt, med Peder Andersen Sebek, og paret bodde på Stemnes. Peder var sønn av Anders Johnsen Sebek fra Gällivare, og Maren Pedersdatter, som bodde på Eiterelvmoen. De hadde følgende barn sammen: Synnøve Mari (1838-1886, bodde i Råndalen, g.m. Knut Anders Andersen). Anne Olina (1841-1895, bodde på Djupvatnet i Ballangen, g.m. Peder Thomasen). Elen Birgitta (1843-, bodde i Råndalen, g.m. Johan Nilsen (Riggu)).

Det var ingen sønner til å overta etter Lars Abrahamsen, og derfor ble det en bror av ham som overtok jorda, nemlig

(III) HENRIK ABRAHAMSEN, (br. 1834-1862)

f. 1796, i live 1875. G.m. Berit Malene Kristensdatter, f. 1809, d. 3. april 1879. Barn: Abraham (1845-1908, bodde i Munklien, g.m. Anne Bergitte Aronsdatter). Maren (1845-).

Berit var fra Rombaken. Henrik fikk kongelig skjøte på gården 6. desember 1861 for 60 spesidaler, men skjøtet gården over alt året etter til Hans Erlandsen. Henrik er imidlertid nevnt som gårdbruker og selveier her 1865, men trolig var forholdet slik at han satt fritt på hjemplassen sin – uten at den egentlige eieren her, Hans Erlandsen, krevde noe leilendingsforhold opprettet. Buskapen det året var på en hest, fire kyr, 12 sauer og ei geit, utsæden 1 tn. poteter. 1875 bodde Henrik og Berit i Gamle Indrestuen som innerster delvis Underst. af fattigvæsenet. Men alt 1846 var Mattisjorda blitt delt i en nedre og øvre del, og Henrik var altså bosatt på den nedre parten – Mattisjorden nedre. Etter Henrik og Berit kom det til nye eiere på Mattisjorden nedre, nemlig

(IV) HANS ERLANDSEN (br. 1862-76, se videre bnr. 1 (I) her)

f. 1825, d. 1911. G. 1859 m. Jonette Nilsdatter, f. 1829, d. 12. mars 1901. Ingen barn.

Hans fikk skjøte på gården 17. mai 1862 fra Henrik Abrahamsen for 60 spesidaler. Han var fra Lom prestegjeld i Oppland, men var oppvokst på Håkvik søndre. Som 12-åring – rundt 1835 - kom han nordover sammen med sine foreldre, Erland Sivertsen og Elen Hansdatter, som slo seg ned i Håkvik søndre. Jonette var fra Pundsletten i Skjomen.

Hans var trolig var på plass på gården her alt før jordkjøpet kom i stand. Det er fortalt at han fikk med seg en mindre stuebygning fra Håkvikgården. 1865 var han nevnt som gårdbruker og selveier her, buskapen var det året en hest, fire kyr, 12 sauer og fem geiter, utsæden 1 tn. poteter. 1875 var buskapen en hest, seks kyr, 18 sauer, tre geiter og fire reinsdyr, utsæden var 1 tn. grønnfor og 2 tn. poteter. Anne Aronsdatter, f. 1851, var tjenestepige hos Hans 1865, og Simon Sivertsen, f. 1858, var legdslem her det året. 1875 bodde Hans' mor her, Elen Hansdatter, f. 1804, fra Loms prestegjeld i Gudbrandsdalen, som ble forsørget av sønnen. 1900 var Hans og kona kårfolk hos Hans Hansen her, og de bodde da i føderaadshuset.

Hans er omtalt som en tiltaksom og driftig arbeidskar, men dyktig og arbeidsom var også hans kone, Jonette. Torleiv Larssen sier: Hans Erlandsens virketrang førte også til litt handelsvirksomhet. På sine Lofotturer førte han med omsetning smør og ost av egen og naboers budrått. Spekekjøttlemmer også i blant. Og produkter av skogen, fra vognskjekeremner til risvisper – I all enkelhet drev Hans Erlandsen også litt varesalg til markefolkets nødtørft. Ei skjelterbu var butikken.