Kategori:Bolagets historie: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 17: | Linje 17: | ||
LKABs anlegg ble sterkt skadet av de tyske ødeleggelsene i 1940. Etter krigen var slutt ble anlegget reparert og satt i drift, men driftsteknologien var gammel og ikke tilpasset den store etterspørslen som etterkrigs konjukturen skapte. | LKABs anlegg ble sterkt skadet av de tyske ødeleggelsene i 1940. Etter krigen var slutt ble anlegget reparert og satt i drift, men driftsteknologien var gammel og ikke tilpasset den store etterspørslen som etterkrigs konjukturen skapte. | ||
Første fase i det nye LKAB anlegget etter krigen var byggingen av den nye malmkaia, [[Kai 3 & 4]] som sto ferdig i 1950. Valget av ny lagerløsning ble gjort i 195x. Valget falt på den tyske bedriften DEMAGs forslag. [[Demag | Første fase i det nye LKAB anlegget etter krigen var byggingen av den nye malmkaia, [[Kai 3 & 4]] som sto ferdig i 1950. Valget av ny lagerløsning ble gjort i 195x. Valget falt på den tyske bedriften DEMAGs forslag. [[Demag 01 Bygging|Anleggsarbeidet]] startet høsten 1952 og foregikk samtidig som driften ble opprettholdt. DEMAG anlegget ble satt i drift xx.xx.195x. | ||
Linje 23: | Linje 23: | ||
== '''Driften 1955-1975''' == | == '''Driften 1955-1975''' == | ||
Mamvognsettene på [[Øvre Ranger Banegården|Øvre Ranger]] ble kjørt inn på [[Demag | Mamvognsettene på [[Øvre Ranger Banegården|Øvre Ranger]] ble kjørt inn på [[Demag 02 Avlastningsstasjonen|Avlastningstasjonen]] hvor mas-vognene ble manuelt tippet ned i sjakter som førte til knuserne nedenunder. Den knuste malmen ble transportert på band derfra, opp gjennom [[Sentralstasjonen]] og ut på den 800 m lange Høgbanen Her gikk det det fire [[Demag 04 Utlaster|utlastere]] som plassert de ulike malmkvalitetene på ønsket sted i opplaget. Malmen som skulle til utskiping ble tatt opp med [[Demag 05Opplasting|grabber]], senere også [[skovlhjul laster]]. Malmen ble lastet over på [[Demag 06 Transportband|band]] som gikk i tunneler ut til [[Kai 3 & 4]] hvor malmen ble tømt ned i skipet via utlasterne. | ||
'''Balo & Kala - anlegget''' | '''Balo & Kala - anlegget''' | ||
Demag og kai 3 & 4 var på 1970-tallet modent for å erstattes. Først trinn kaltes BaLo (Band & Lossing) som omfattet omlegging av Øvre Ranger-Banegården, herunder bygging av ny [[Avlastingstasjon]]. Dette arbeidet var gjennomført i 1974 | Demag og kai 3 & 4 var på 1970-tallet modent for å erstattes. Først trinn kaltes BaLo (Band & Lossing) som omfattet omlegging av Øvre Ranger-Banegården, herunder bygging av ny [[Avlastingstasjon]]. Dette arbeidet var gjennomført i 1974. Deretter fulgte KaLa (Kai & Lager). Det ble bygd [[nytt malmlager]] og ny malmkai - [[Kai 5]] ut mot Framnesodden som ble tatt i bruk i 1978. | ||
Sideversjonen fra 13. jan. 2008 kl. 19:19
Artikler om LKABs anleggs- og driftshistorie, og om de viktigste bygninger og byggverk til bedriften.
Anleggsperioden 1899-1902/1927
Staten hadde i 1892 overtatt arealet som var ekspropriert av det engelske jernbaneselskapet langs Narvikbukta. Storparten av dette området ble leid til LKAB i 1898. Bolagets område ved sjøen ble kartlagt i 1898, og i mai begynte utstikkingen av kailinjen der Malmkaiene I og II ble bygd av hugd stein. De sto begge ferdig i 1906. I 1901 sto kraftverket ferdig, mens verkstedet synes å ha blitt reist i begynnelsen av 1902. Senere samme år sto sto LKABs første lokomotivstall ferdig. Det samme gjorde Kullkaia. Det ble tidlig klart at malmkaiene ikke vil stå ferdig når utskipingen skulle begynne i 1903, og det ble derfor bygd ei "provisorisk" malmkai som sto ferdig til utskipingen startet i januar dette året. Selv om utskipingen var kommet i gang var anleggsarbeidene ikke over. Styrtviadukten sto ferdig i 1906. Stor etterspørsel etter malm førte utvidelse av malmopplaget som var endelig fullført i 1927. Litteratur: Ytreberg b1
Kai 3&4 og DEMAG-anlegget
LKABs anlegg ble sterkt skadet av de tyske ødeleggelsene i 1940. Etter krigen var slutt ble anlegget reparert og satt i drift, men driftsteknologien var gammel og ikke tilpasset den store etterspørslen som etterkrigs konjukturen skapte. Første fase i det nye LKAB anlegget etter krigen var byggingen av den nye malmkaia, Kai 3 & 4 som sto ferdig i 1950. Valget av ny lagerløsning ble gjort i 195x. Valget falt på den tyske bedriften DEMAGs forslag. Anleggsarbeidet startet høsten 1952 og foregikk samtidig som driften ble opprettholdt. DEMAG anlegget ble satt i drift xx.xx.195x.
Driften 1955-1975
Mamvognsettene på Øvre Ranger ble kjørt inn på Avlastningstasjonen hvor mas-vognene ble manuelt tippet ned i sjakter som førte til knuserne nedenunder. Den knuste malmen ble transportert på band derfra, opp gjennom Sentralstasjonen og ut på den 800 m lange Høgbanen Her gikk det det fire utlastere som plassert de ulike malmkvalitetene på ønsket sted i opplaget. Malmen som skulle til utskiping ble tatt opp med grabber, senere også skovlhjul laster. Malmen ble lastet over på band som gikk i tunneler ut til Kai 3 & 4 hvor malmen ble tømt ned i skipet via utlasterne.
Balo & Kala - anlegget Demag og kai 3 & 4 var på 1970-tallet modent for å erstattes. Først trinn kaltes BaLo (Band & Lossing) som omfattet omlegging av Øvre Ranger-Banegården, herunder bygging av ny Avlastingstasjon. Dette arbeidet var gjennomført i 1974. Deretter fulgte KaLa (Kai & Lager). Det ble bygd nytt malmlager og ny malmkai - Kai 5 ut mot Framnesodden som ble tatt i bruk i 1978.
Driften 1975-2005
Sila-anlegget
Underkategorier
Denne kategorien har kun følgende underkategori.
Sider i kategorien «Bolagets historie»
Denne kategorien inneholder kun følgende side.