Kategori:Bolagets historie: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
'''Anleggsperioden 1899-1902''' | '''Anleggsperioden 1899-1902/1917''' | ||
Staten hadde i 1892 overtatt arealet som var ekspropriert av det engelske jernbaneselskapet langs Narvikbukta. Storparten av dette området ble leid til LKAB i 1898. Bolagets område ved sjøen ble kartlagt i 1898, og i mai begynte utstikkingen av kailinjen der [[Kai 1 & 2|Malmkaiene I og II]] ble bygd av hugd stein. De sto begge ferdig i 1907. I 1901 sto [[Kraftstasjonen|kraftverket]] ferdig, mens [[verksted|verkstedet]] synes å ha blitt reist i begynnelsen av 1902. Senere samme år sto sto LKABs første [[Ef-lageret|lokomotivstall]] ferdig. Det samme gjorde [[Kullkaia]]. Det ble tidlig klart at malmkaiene ikke vil stå ferdig når utskipingen skulle begynne i 1903, og det ble derfor bygd ei [[Kai 3 provisorisk trekai|"provisorisk" malmkai]] som sto ferdig til utskipingen startet i januar. Litteratur: Ytreberg b1 | Staten hadde i 1892 overtatt arealet som var ekspropriert av det engelske jernbaneselskapet langs Narvikbukta. Storparten av dette området ble leid til LKAB i 1898. Bolagets område ved sjøen ble kartlagt i 1898, og i mai begynte utstikkingen av kailinjen der [[Kai 1 & 2|Malmkaiene I og II]] ble bygd av hugd stein. De sto begge ferdig i 1907. I 1901 sto [[Kraftstasjonen|kraftverket]] ferdig, mens [[verksted|verkstedet]] synes å ha blitt reist i begynnelsen av 1902. Senere samme år sto sto LKABs første [[Ef-lageret|lokomotivstall]] ferdig. Det samme gjorde [[Kullkaia]]. Det ble tidlig klart at malmkaiene ikke vil stå ferdig når utskipingen skulle begynne i 1903, og det ble derfor bygd ei [[Kai 3 provisorisk trekai|"provisorisk" malmkai]] som sto ferdig til utskipingen startet i januar dette året. | ||
Selv om utskipingen var kommet i gang var anleggsarbeidene ikke over. Styrtviadukten sto ferdig i 1906, de "permante" malmkaiene året etter. Stor etterspørsel etter malm førte utvidelse av malmopplaget som var fullført i 1917. Litteratur: Ytreberg b1 | |||
Sideversjonen fra 13. jan. 2008 kl. 10:59
Artikler om LKABs anleggs- og driftshistorie, og om de viktigste bygninger og byggverk til bedriften.
Anleggsperioden 1899-1902/1917 Staten hadde i 1892 overtatt arealet som var ekspropriert av det engelske jernbaneselskapet langs Narvikbukta. Storparten av dette området ble leid til LKAB i 1898. Bolagets område ved sjøen ble kartlagt i 1898, og i mai begynte utstikkingen av kailinjen der Malmkaiene I og II ble bygd av hugd stein. De sto begge ferdig i 1907. I 1901 sto kraftverket ferdig, mens verkstedet synes å ha blitt reist i begynnelsen av 1902. Senere samme år sto sto LKABs første lokomotivstall ferdig. Det samme gjorde Kullkaia. Det ble tidlig klart at malmkaiene ikke vil stå ferdig når utskipingen skulle begynne i 1903, og det ble derfor bygd ei "provisorisk" malmkai som sto ferdig til utskipingen startet i januar dette året. Selv om utskipingen var kommet i gang var anleggsarbeidene ikke over. Styrtviadukten sto ferdig i 1906, de "permante" malmkaiene året etter. Stor etterspørsel etter malm førte utvidelse av malmopplaget som var fullført i 1917. Litteratur: Ytreberg b1
DEMAG-anlegget
Driften 1955-1975
Balo& Kala -anlegget
Driften 1975-2005
Sila-anlegget
Underkategorier
Denne kategorien har kun følgende underkategori.
Sider i kategorien «Bolagets historie»
Denne kategorien inneholder kun følgende side.