Vognvenderen: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 8: | Linje 8: | ||
Bilde:NAB200321082.jpg| | Bilde:NAB200321082.jpg| | ||
Bilde:NAB200321086.jpg| | Bilde:NAB200321086.jpg| | ||
Bilde:NAB2003210267.jpg| | |||
Bilde:NAB2003210282.jpg| | |||
</gallery | </gallery |
Sideversjonen fra 21. nov. 2007 kl. 01:09
Vognvenderen ble bygd i 1920. (av en sveitsisk ingeniør). Den fungerte bare delvis tilfredstillende. Det gikk bra når malmen ike var for frosen. Da kunne vende og tømme opptil 100 vogner på 8 timer. Når det var meget kaldt eller det hadde vært frost og mildværigjen var det meget vanskelig å få malmen løs.(Malm2 1954 s 23) Den østlige lossebrua kaltes ”Venderen”, en forkortelse for ”Vognvenderen”. Denne losseinnretningen ble brukt vinterstid når malmen i vogna var så gjennomfrossen at ingen annen tømmemulighet fantes. I ”Venderen” ble malmvogna velva og innholdet tømt i en sluse hvor teleklumpen ble kilt eller sprengt i stykker slik at massen kunne kjøres på ”tippen”. Denne innretningen, som var krigsskadet, var ikke i bruk etter krigen. Men lossebrua ble istandsatt slik at det var plass for innkjøring av 8 malmvogner i settet. Her var det to sluser som malmen tømtes i. I bunnen av slusene var det tappeanordning som vogn/vaggesettet kjørte inn under. Det var 7 vagger i hvert sett som ble trukket av et elektrisk drevet ”gruvelok”. Hver vagge tok med seg 4-5 tonn malm. Fra Braseths artikkel i årbok for ofoten Museum 2001
<gallery>
Bilde:NAB200321082.jpg|
Bilde:NAB200321086.jpg|
Bilde:NAB2003210267.jpg|
Bilde:NAB2003210282.jpg|
</gallery