Km 0,00 Narvik H Fagerneskaia

Under anlegget ble det bygde jernbanen kai på Fagernes med 25 tonns svingkran. Like bak ble det ført opp ekspedisjonshus med kontor og godshus samt leilighet for stasjonsformannen.

Krigshandlingene i 1940 ødela hele havneområdet på Fagernes. Den første bygningen Jernbanen satte opp deretter var en provisorisk brakkebygning til bruk som ekspedisjonskontor og en liten leilighet til stasjonsformannen. Brakka ble i erstattet av NSbs nye ekspedisjonsbygning. I 1960 bygde Jernbanen og Havnevesenet et nytt lagerbygg, "Transittlageret". I 1973/1974 gjennomgikk Fagerneskaia ei kraftig opprustning. Kaia fikk etter dette en kaifront på 280 m og en bredde på 20 m. Kaia kunne nå ta imot båter på opptil 100.000. Arbeidene medførte en aralutvidelse på kaiområdet på tilsammen 5 mål. (Fremover 11.07.1974)

• 
  Foto Brændmo 1901
• 
  1902
• 
  1904. Bjørnstads bygg midt i bildet.
• 
• 
  Transit på kaia under 1. verdenskrig
• 
  Transit på kaia under 1. verdenskrig. Foto. Harald Johansen
• 
  Ved Fagerneskaia ligger en kanadisk 10.000 tonner. De to husene helt til h. tilhørte NSB, det minste ble brukt som spisebrakke. Deretter følger NSBs stasjonsbygning, Narvik H. Den store toetasjers bygningen eides av Bjørnstad. Her var det lager i 1. etg og boliger i andre. Brygga helt til h. tilhørte Nils Jakobsen.
• 
  Midt i bildet ei tyskerbrakke benyttet av Fagernes Idrettslag benyttet etter krigen. Foto: Fjellanger Widerøe 1953.
• 
  1. Transittlager NSB, 2. Narvik komm. handel, 3. ?, 4. ?, 5.Stokvold-brygga (trelast), 6. Brødrene Skavik mek. verksted, 7. Flyterminal, kontor, 8. Flytebrygge for flyene, 9. Flyhangar, 10. Sandkai (Beisfjord), 11.Systemhus? , 12. Systemhus , 13 Namek -Sandblåsing, 14. Namek?, 15. Heimevernet (tidl. tyskbrakke), 16. Namek-kontor, spis og bolig, 17. Gunnar T. Strøm, 18. ?, 19. ? 20. Havneservice. 21., 22. 23. Løvaas & Lind Johansen, 24. Narvik H.
• 
  Ekspedisjonshuset
• 
  Ekspedisjonshuset
• 
  Ekspedisjonshuset
• 
  Foto: Haarek Dybvik