Dronningens gate 54 Post- og telegraf.: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Kategori:Dronningens gate]][[Kategori:Blakstad og Munthe-Kaas]] | [[Kategori:Dronningens gate]][[Kategori:Blakstad og Munthe-Kaas]] | ||
[[Bilde:NAB1982030014.jpg|thumb|left|150px]]30. januar 1900 åpnet Telegrafen sitt lokale i gården som var eid av Statius Mosling. Noen måneder senere flyttet også postkontoret inn i bygningens 1. etg hvor kona Julie Moslings bokhandel til nå hadde holdt til. I kjelleren hadde Mosling trykkeri. Det var her det første nummeret av Fremover ble trykt. | [[Bilde:NAB1982030014.jpg|thumb|left|150px]]30. januar 1900 åpnet Telegrafen sitt lokale i gården som var eid av Statius Mosling. Noen måneder senere flyttet også postkontoret inn i bygningens 1. etg hvor kona Julie Moslings bokhandel til nå hadde holdt til. I kjelleren hadde Mosling trykkeri. Det var her det første nummeret av Fremover ble trykt. <ref>Fremover 23.11.1957</ref> Bokhandelen flyttet til nabobygget [[Dronningens gate 52|Dronningens gate 52]]. I 1918 kjøpte staten huset til post og telegrafstasjon. (OT 12.03.1918) Statius Mosling døde senere samme år. | ||
Post- og telegrafbygget var tegnet før krigen av arkitektene Blakstad og Munthe-Kaas. Sommeren 1950 ble vestre del av gamle post og telegrafbygget revet for å gi plass for nybygget.(OT 13.07.1950) Østfløyen ble solgt for riving høsten 1957. Tomta skulle ikke bebygges, men være innkjørsel for bakgården til det nye post og telegrafbygget, (Fremover 23.11.1957) | Post- og telegrafbygget var tegnet før krigen av arkitektene Blakstad og Munthe-Kaas. Sommeren 1950 ble vestre del av gamle post og telegrafbygget revet for å gi plass for nybygget.(OT 13.07.1950) Østfløyen ble solgt for riving høsten 1957. Tomta skulle ikke bebygges, men være innkjørsel for bakgården til det nye post og telegrafbygget, (Fremover 23.11.1957) | ||
Sideversjonen fra 19. mar. 2022 kl. 13:19
30. januar 1900 åpnet Telegrafen sitt lokale i gården som var eid av Statius Mosling. Noen måneder senere flyttet også postkontoret inn i bygningens 1. etg hvor kona Julie Moslings bokhandel til nå hadde holdt til. I kjelleren hadde Mosling trykkeri. Det var her det første nummeret av Fremover ble trykt. <ref>Fremover 23.11.1957</ref> Bokhandelen flyttet til nabobygget Dronningens gate 52. I 1918 kjøpte staten huset til post og telegrafstasjon. (OT 12.03.1918) Statius Mosling døde senere samme år.
Post- og telegrafbygget var tegnet før krigen av arkitektene Blakstad og Munthe-Kaas. Sommeren 1950 ble vestre del av gamle post og telegrafbygget revet for å gi plass for nybygget.(OT 13.07.1950) Østfløyen ble solgt for riving høsten 1957. Tomta skulle ikke bebygges, men være innkjørsel for bakgården til det nye post og telegrafbygget, (Fremover 23.11.1957)
Det nye post og telegrafbygget sto ferdig i sommeren 1955, og innflyttingen var startet i august 1955. (Lofotposten 05.08.1955)
-
-
-
-
14. januar 1935 ble Narvik kringkaster åpnet. Mastene ble reist høsten 1934. -
-
-
Nybygget under oppføring. Stilasje ødelagt etter uvær?
