Vognvenderen: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 13: | Linje 13: | ||
Bilde:NAB2003210286.jpg| | Bilde:NAB2003210286.jpg| | ||
Bilde:NAB2003210287.jpg| | Bilde:NAB2003210287.jpg| | ||
</gallery | </gallery> |
Sideversjonen fra 3. jul. 2017 kl. 12:50
Lossebua/tippestasjonen Vognvenderen ble bygd i 1920. Den fungerte delvis. Det gikk bra når malmen ikke var for frosen. Da kunne vende og tømme opptil 100 vogner på 8 timer. Når det var meget kaldt eller det hadde vært frost og mildvær igjen var det meget vanskelig å få malmen løs.(Malm2 1954 s 23) Dette var den østligste lossebrua. Den kaltes ”Venderen” og ble brukt vinterstid når malmen i vogna var så gjennomfrossen at ingen annen tømmemulighet fantes. Der ble malmvogna velva og innholdet tømt i en sluse hvor teleklumpen ble kilt eller sprengt i stykker slik at massen kunne kjøres på ”tippen”. Den ble skadet i 1940 og var ikke i bruk etter krigen. Men lossebrua ble istandsatt slik at det var plass for innkjøring av 8 malmvogner i settet. Her var det to sluser som malmen tømtes i. I bunnen av slusene var det tappeanordning som vogn/vaggesettet kjørte inn under. Det var 7 vagger i hvert sett trukket av et elektrisk ”gruvelok”. Hver vagge tok 4-5 tonn malm. (Braseth, Bernt: Bolaget - min arbeidsplass. Årbok for Ofoten Museum 2001)