Kullkaia: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Kullhagetomta og Kullkaia lå i Havnegata 04. | Kullhagetomta og Kullkaia lå i Havnegata 04. | ||
[[Bilde:Kullkai navn.jpg|.jpg|thumb|left|300px|]] Lossingen av de fremste rommene i kullbåtene ble gjort med kranen som kaltes "Storheisen". Den brukte to pøser som ble senket ned i lasterommet for å fylles av sjauerne. Når pøsene var heist opp, ble de tømt i flatbunnede tippevogner som ble kjørt til lagre på LKAB | [[Bilde:Kullkai navn.jpg|.jpg|thumb|left|300px|]] Da LKAB etablerte seg i Narvik, var Kull og koks den viktigste drivstoff kilde og varmekilde. Det ble derfor bygd en egen kullkai og tilhørende lager som fikk navnet Kullhagen. Kullkaia ble ødelagt i 1940, men fortsatt står kokslageret fra 1947. Foran Sjømannshjemmet ser man fortsatt traseen til jernbanesporet som førte ut på Kullkaia. | ||
Lossingen av de fremste rommene i kullbåtene ble gjort med kranen som kaltes "Storheisen". Den brukte to pøser som ble senket ned i lasterommet for å fylles av sjauerne. Når pøsene var heist opp, ble de tømt i flatbunnede tippevogner som ble kjørt til lagre på LKAB | |||
De øvrige rommene på kullbåten ble losset med båtens egen kran. Pøsen ble tømt i en tappeluke på kaia. Herfra gikk lasten ned i vagger på smalsporet skinnegang. Det gikk en slik skinnegang på fallende spor (mrk a) fra tappeluka til "Stolheisen". Her ble vaggene som navnet forteller, heist opp til "Kjerraten" som var sporet som førte vaggene til bygningen som kaltes Kokslageret, hvor vognene ble tømt. Derfra trillet vaggene på spor til bake til "Stolheisen" hvor de ble heist ned på et utgående spor (mrk b) til tappeluka på kaia. (Sandvik, Petter: LKABs kullkai og kullhage. Årbok for Ofoten Museum 2001 s 44, 45) | De øvrige rommene på kullbåten ble losset med båtens egen kran. Pøsen ble tømt i en tappeluke på kaia. Herfra gikk lasten ned i vagger på smalsporet skinnegang. Det gikk en slik skinnegang på fallende spor (mrk a) fra tappeluka til "Stolheisen". Her ble vaggene som navnet forteller, heist opp til "Kjerraten" som var sporet som førte vaggene til bygningen som kaltes Kokslageret, hvor vognene ble tømt. Derfra trillet vaggene på spor til bake til "Stolheisen" hvor de ble heist ned på et utgående spor (mrk b) til tappeluka på kaia. (Sandvik, Petter: LKABs kullkai og kullhage. Årbok for Ofoten Museum 2001 s 44, 45) | ||
Sideversjonen fra 29. jan. 2009 kl. 21:47
Kullhagetomta og Kullkaia lå i Havnegata 04.
Da LKAB etablerte seg i Narvik, var Kull og koks den viktigste drivstoff kilde og varmekilde. Det ble derfor bygd en egen kullkai og tilhørende lager som fikk navnet Kullhagen. Kullkaia ble ødelagt i 1940, men fortsatt står kokslageret fra 1947. Foran Sjømannshjemmet ser man fortsatt traseen til jernbanesporet som førte ut på Kullkaia.
Lossingen av de fremste rommene i kullbåtene ble gjort med kranen som kaltes "Storheisen". Den brukte to pøser som ble senket ned i lasterommet for å fylles av sjauerne. Når pøsene var heist opp, ble de tømt i flatbunnede tippevogner som ble kjørt til lagre på LKAB
De øvrige rommene på kullbåten ble losset med båtens egen kran. Pøsen ble tømt i en tappeluke på kaia. Herfra gikk lasten ned i vagger på smalsporet skinnegang. Det gikk en slik skinnegang på fallende spor (mrk a) fra tappeluka til "Stolheisen". Her ble vaggene som navnet forteller, heist opp til "Kjerraten" som var sporet som førte vaggene til bygningen som kaltes Kokslageret, hvor vognene ble tømt. Derfra trillet vaggene på spor til bake til "Stolheisen" hvor de ble heist ned på et utgående spor (mrk b) til tappeluka på kaia. (Sandvik, Petter: LKABs kullkai og kullhage. Årbok for Ofoten Museum 2001 s 44, 45)
Kullkaia ble ødelagt i 1940. Etter krigen ble området brukt til småbåthavn.
<gallery> Bilde:Kullkaitegn.jpg|Tegning av kai og "Storheisen" Bilde:KARTKullkai_hage.jpg|Oversiktskart Bilde:NAB1954020133.jpg Bilde:NAB2007070008.jpg|Fra bygginga av Kullkaia. Bilde:NAB1994040234.jpg|Kaia er ferdig. "Stolheisen" helt til v. og "Storheise" til h. Bilde:NAB194.jpg|Oversiktsfoto 1930-t. Bilde:NAB1973.jpg| Bilde:NAB195.jpg| Bilde:NAB197.jpg|"Storheisen" foran Framnesodden og "Stolheisen" foran kai I og II under bygging. Bilde:NAB199.jpg|Kokslager til v. med oppbygde vaggespor foran. Bilde:NAB2006160203.jpg|Sporet til "Storheisen" til h. Bilde:NAB1974010037.jpg|"Storheisen" til h. Bilde:NAB2005510047.jpg|"Storheisen" i 1940 Bilde:kullkai 1902.jpg|Terje Bjeréns samling Bilde:06kullkai.jpg|Vykort (Björn Waldenström) Bilde:05kullkai-torne.jpg|Malmbåten Torne ved kullkaia. (Björn Waldenström) Bilde:07kullkai-cassel.jpg|Den stora malmbåten Sir Ernest Cassel har lagt till vid kullkaia. Detalj av vykort (Björn Waldenström) Bilde:NAB1980020389.jpg| </gallery