Gnr 75 Skjombotn samlet

====Tord Pedersen====Matrikkel 1665 bruker av Skjombotten

==== Nils Olsen====Matrikkel 1665 Bruker av Skjombotten I en matrikkel fra 1724 er Skjombotten oppført under finnejorder som ikke har vært matrikulert før som finnerydning med 2 oppsittere.Den hadde ingen takst etter den gamle matrikkelen, men det ble foreslått en skyld på 12 marklag. På Skjombotten kunne det bli sådd 4 tønnerkorn og holdes 1 hest,8,storfe.Det var skog bare til brensel,men indenfuruskog til husbygging. Plassen i seg selv var steinet,og jorarten var mager og utsatt for frost. Skylda ble satt til 1 pund 12 marklag.

====Christen Olsen====fikk 29 april 1789 kongeskjøte på 18 marklag for 18 riksdaler mens Jon Eriksen ble eier av de øvrige 18 marklag for 18 riksdaler ved kongeskjøte 6 september.

====Jon Eriksen====Jordtakstkommisjon av 1802 fører opp Skjombotten med skyld 1 pund 12 marklag. Gårdenhadde 2 oppsittere. Gården hadde godbrenneskog,god kornjord og `"skjøn"fedrift. Vedkongeskjøte 29 april 1789 var 18 marklag solgt for 18 riksdaler, og ved kongeskjøte 16.april 1800 ble de resterende 18 marklag solt for 36 riksdaler.Taksten ble satt til 72 riksdaler. Hovedmaatrikuleringskommisjonen beskrev Skjombotten slik i 1820: "No 96 Matr:No 79,Skjombotten.av Skyld 1/2 vog,selvejergods,har 2 oppsiddere. Udsæden 4 1/2 bygg,som giver 3 fold. Kreaturholdet 2 hester,6 kyr,2 ungnøt og 30 smaafæe. Jordener tør og sandig.Græsgangen maatelig ogbrensel til nødenhed. Erholdt proportionstallet 10. Den 4.august 1846 ble det holt utskifting på Skjombotten for å bestemme grensa mellom de to eierne om følgende grense i heimemarka.Hjemmarken adskilles ved en delelinje der begynner ved sjøen like ned for Jens Hansens Stuebygning, går derfra på nordre side av denne, hvorfra den fra sammes vestre hjørne går i vest-syd-vestlig retning over hjemjorden oppe på Myrbakken til en stor sten som der nedsettes, og derfra langs over Myrbakkøren til atter en sten ved den sydlige ende av denne hvorfra den går ned i Kjerringelven som den følger til høyeste fjel. Skogen ble delt i 6 teiger. Om teigene på Lappfjellet heter det: Teig no.6. Forneden er Karmogerabben grendseskjellet: den øvre grendse for denne Teig erfra storelven langs høyeste Høgbakrøren og derfra til høyeste fjeld.Ved skylddelingsforretning 18. Ved skylddelingsforretning 18 september 1858 ble bnr 2. Liljebakk utskilt fra bnr.2 Liljebakk utskilt fra bnr 1.Eiendommen ble delt i 6 teiger,der de 3 siste beskrives som følger: " Do 4 Grændselinjen dannes af en liten Aa,kaldet Bakkelielven paa Bakkefjeldet.Ditto 5 Lininen begynder ved et lidet Træ,merket med + ved Lilleelven,gaar over en stor Sten paa Kjerringsletageren og gaar derfra i sydvestlig Retning til Bakkelielvens Utspring paa Fjeldet.Ditto 6 Grenselinien dannes af Kjærringknauslven. Ved en utskftningsforretning begynt 28.mai 1861 ble Skjombotn delt i 4 like deler. I sesjon 2. juni 1863 ble grensa mot gnr 76 Frostisen bestemt:Grensen mellom Frostisen og Skjombot gaar i et i dag hugget X i en flat noget stor Sten ret op fra det spidsete Gangernes og opefter høyeste Jord eller Steennabbe i like Retning optil og opigjennom den dypeste Fjeldkløft,hvorigjennem Sneeskreen dernest gaar. Paa denytre Side af denne Linje eier Nabogærden Frostiis og paa den indre Kant er Skjombotens Eiendom. I sesjonen 3.juni 1863 ble grensa mot Laborg bestemt: