Vognvenderen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra GamleNarvik
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
LarsS (diskusjon | bidrag)
Ingen redigeringsforklaring
 
(7 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
[[Kategori:Installasjoner og bygninger på Bolaget]]
[[Kategori:Installasjoner og bygninger på Bolaget]]
Vognvenderen ble bygd i 1920. (av en sveitsisk ingeniør). Den fungerte bare delvis tilfredstillende. Det gikk bra når malmen ike var for frosen. Da kunne vende og tømme opptil 100 vogner på 8 timer. Når det var meget kaldt eller det hadde vært frost og mildværigjen var det meget vanskelig å få malmen løs.(Malm2 1954 s 23)
Lossebrua/tippestasjonen Vognvenderen ble bygd i 1920. Den fungerte delvis. Det gikk bra når malmen ikke var for frosen. Da kunne vende og tømme opptil 100 vogner på 8 timer. Når det var meget kaldt eller det hadde vært frost og mildvær igjen, var det meget vanskelig å få malmen løs.(Malm2 1954 s 23)
Den østlige lossebrua kaltes ”Venderen”, en forkortelse for ”Vognvenderen”. Denne losseinnretningen ble brukt vinterstid når malmen i vogna var så gjennomfrossen at ingen annen tømmemulighet fantes. I ”Venderen” ble malmvogna velva og innholdet tømt i en sluse hvor teleklumpen ble kilt eller sprengt i stykker slik at massen kunne kjøres på ”tippen”. Denne innretningen, som var krigsskadet, var ikke i bruk etter krigen. Men lossebrua ble istandsatt slik at det var plass for innkjøring av 8 malmvogner i settet. Her var det to sluser som malmen tømtes i. I bunnen av slusene var det tappeanordning som vogn/vaggesettet kjørte inn under. Det var 7 vagger i hvert sett som ble trukket av et elektrisk drevet ”gruvelok”. Hver vagge tok med seg 4-5 tonn malm.
Dette var den østligste lossebrua. Den kaltes ”Venderen” og ble brukt vinterstid når malmen i vogna var så gjennomfrossen at ingen annen tømmemulighet fantes. Der ble malmvogna velva og innholdet tømt i en sluse hvor teleklumpen ble kilt eller sprengt i stykker slik at massen kunne kjøres på ”tippen”. Den ble skadet i 1940 og var ikke i bruk etter krigen. Men lossebrua ble istandsatt slik at det var plass for innkjøring av 8 malmvogner i settet. Her var det to sluser som malmen tømtes i. I bunnen av slusene var det tappeanordning som vogn/vaggesettet kjørte inn under. Det var 7 vagger i hvert sett trukket av et elektrisk ”gruvelok”. Hver vagge tok 4-5 tonn malm. (Braseth, Bernt: Bolaget - min arbeidsplass. Årbok for Ofoten Museum 2001)
Fra Braseths artikkel i årbok for ofoten Museum 2001




<gallery>
<gallery>
Bilde:NAB200321082.jpg|
 
Bilde:NAB200321086.jpg|
Bilde:NAB200321086.jpg|
Bilde:NAB2003210267.jpg|
Bilde:NAB2003210267.jpg|
Bilde:NAB2003210282.jpg|
Bilde:NAB2003210282.jpg|
</gallery
Bilde:NAB2003210284.jpg|
Bilde:NAB2003210285.jpg|
Bilde:NAB2003210286.jpg|
Bilde:NAB2003210287.jpg|
</gallery>

Siste sideversjon per 10. feb. 2025 kl. 18:59

Lossebrua/tippestasjonen Vognvenderen ble bygd i 1920. Den fungerte delvis. Det gikk bra når malmen ikke var for frosen. Da kunne vende og tømme opptil 100 vogner på 8 timer. Når det var meget kaldt eller det hadde vært frost og mildvær igjen, var det meget vanskelig å få malmen løs.(Malm2 1954 s 23) Dette var den østligste lossebrua. Den kaltes ”Venderen” og ble brukt vinterstid når malmen i vogna var så gjennomfrossen at ingen annen tømmemulighet fantes. Der ble malmvogna velva og innholdet tømt i en sluse hvor teleklumpen ble kilt eller sprengt i stykker slik at massen kunne kjøres på ”tippen”. Den ble skadet i 1940 og var ikke i bruk etter krigen. Men lossebrua ble istandsatt slik at det var plass for innkjøring av 8 malmvogner i settet. Her var det to sluser som malmen tømtes i. I bunnen av slusene var det tappeanordning som vogn/vaggesettet kjørte inn under. Det var 7 vagger i hvert sett trukket av et elektrisk ”gruvelok”. Hver vagge tok 4-5 tonn malm. (Braseth, Bernt: Bolaget - min arbeidsplass. Årbok for Ofoten Museum 2001)