Kullkaia: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (9 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Kullhagetomta og Kullkaia lå i Havnegata 04. | Kullhagetomta og Kullkaia lå i Havnegata 04. | ||
[[Bilde:Kullkai navn.jpg|.jpg|thumb|left|300px|]] Da LKAB etablerte seg i Narvik, var | [[Bilde:Kullkai navn.jpg|.jpg|thumb|left|300px|]] Da LKAB etablerte seg i Narvik, var kull og koks viktigste drivstoff- og varmekilde. Det ble derfor bygd en egen kullkai som ble tatt i bruk omlag 1903 og tilhørende lager som fikk navnet Kullhagen. | ||
Lossingen av de fremste rommene i kullbåtene ble gjort med kranen som kaltes "Storheisen". Den brukte to pøser som ble senket ned i lasterommet for å fylles av sjauerne. Når pøsene var heist opp, ble de tømt i flatbunnede tippevogner som ble kjørt til lagre på LKAB | Lossingen av de fremste rommene i kullbåtene ble gjort med kranen som kaltes "Storheisen". Den brukte to pøser som ble senket ned i lasterommet for å fylles av sjauerne. Når pøsene var heist opp, ble de tømt i flatbunnede tippevogner som ble kjørt til lagre på LKAB | ||
De øvrige rommene på kullbåten ble losset med båtens egen kran. Pøsen ble tømt i en tappeluke på kaia. Herfra gikk lasten ned i vagger på smalsporet skinnegang. Det gikk en slik skinnegang på fallende spor (mrk a) fra tappeluka til "Stolheisen". Her ble vaggene som navnet forteller, heist opp til "Kjerraten" som var sporet som førte vaggene til bygningen som kaltes Kokslageret | De øvrige rommene på kullbåten ble losset med båtens egen kran. Pøsen ble tømt i en tappeluke på kaia. Herfra gikk lasten ned i vagger på smalsporet skinnegang. Det gikk en slik skinnegang på fallende spor (mrk a) fra tappeluka til "Stolheisen". Her ble vaggene som navnet forteller, heist opp til "Kjerraten" som var sporet som førte vaggene til bygningen som kaltes Kokslageret. Enten ble vognene tømt her eller kjørt ut på det åpne lageret ogh tømt der. Derfra trillet vaggene på spor til bake til "Stolheisen" hvor de ble heist ned på et utgående spor (mrk b) til tappeluka på kaia. (Sandvik, Petter: LKABs kullkai og kullhage. Årbok for Ofoten Museum 2001 s 44, 45) | ||
Kullkaia ble ødelagt i 1940, men fortsatt står kokslageret fra 1937. Foran Sjømannshjemmet ser man fortsatt traseen til jernbanesporet som førte ut på Kullkaia. Etter krigen ble kullkai-området en tid brukt til småbåthavn. | |||
==Bildegalleri== | |||
<gallery> | <gallery> | ||
Bilde:Kullkaitegn.jpg|Tegning av kai og "Storheisen" | Bilde:Kullkaitegn.jpg|Tegning av kai og "Storheisen" | ||
Bilde:KARTKullkai_hage.jpg|Oversiktskart | Bilde:KARTKullkai_hage.jpg|Oversiktskart | ||
Bilde:NAB1954020133.jpg | Bilde:NAB1954020133.jpg|Bak den nyanlagte dampskipskaia ser vi kullkaiområdet under opparbeiding. | ||
Bilde:NAB2007070008.jpg|Fra bygginga av Kullkaia. | Bilde:NAB2007070008.jpg|Fra bygginga av Kullkaia. | ||
Bilde:NAB1994040234.jpg|Kaia er ferdig. "Stolheisen" helt til v. og "Storheise" til h. | Bilde:NAB1994040234.jpg|Kaia er ferdig. "Stolheisen" helt til v. og "Storheise" til h. | ||
| Linje 30: | Linje 30: | ||
Bilde:07kullkai-cassel.jpg|Den stora malmbåten ''Sir Ernest Cassel'' har lagt till vid kullkaia. Detalj av vykort (Björn Waldenström) | Bilde:07kullkai-cassel.jpg|Den stora malmbåten ''Sir Ernest Cassel'' har lagt till vid kullkaia. Detalj av vykort (Björn Waldenström) | ||
Bilde:NAB1980020389.jpg| | Bilde:NAB1980020389.jpg| | ||
</gallery | </gallery> | ||
Siste sideversjon per 19. jan. 2025 kl. 15:46
Kullhagetomta og Kullkaia lå i Havnegata 04.
Da LKAB etablerte seg i Narvik, var kull og koks viktigste drivstoff- og varmekilde. Det ble derfor bygd en egen kullkai som ble tatt i bruk omlag 1903 og tilhørende lager som fikk navnet Kullhagen.
Lossingen av de fremste rommene i kullbåtene ble gjort med kranen som kaltes "Storheisen". Den brukte to pøser som ble senket ned i lasterommet for å fylles av sjauerne. Når pøsene var heist opp, ble de tømt i flatbunnede tippevogner som ble kjørt til lagre på LKAB
De øvrige rommene på kullbåten ble losset med båtens egen kran. Pøsen ble tømt i en tappeluke på kaia. Herfra gikk lasten ned i vagger på smalsporet skinnegang. Det gikk en slik skinnegang på fallende spor (mrk a) fra tappeluka til "Stolheisen". Her ble vaggene som navnet forteller, heist opp til "Kjerraten" som var sporet som førte vaggene til bygningen som kaltes Kokslageret. Enten ble vognene tømt her eller kjørt ut på det åpne lageret ogh tømt der. Derfra trillet vaggene på spor til bake til "Stolheisen" hvor de ble heist ned på et utgående spor (mrk b) til tappeluka på kaia. (Sandvik, Petter: LKABs kullkai og kullhage. Årbok for Ofoten Museum 2001 s 44, 45)
Kullkaia ble ødelagt i 1940, men fortsatt står kokslageret fra 1937. Foran Sjømannshjemmet ser man fortsatt traseen til jernbanesporet som førte ut på Kullkaia. Etter krigen ble kullkai-området en tid brukt til småbåthavn.
Bildegalleri
-
Tegning av kai og "Storheisen" -
Oversiktskart -
Bak den nyanlagte dampskipskaia ser vi kullkaiområdet under opparbeiding. -
Fra bygginga av Kullkaia. -
Kaia er ferdig. "Stolheisen" helt til v. og "Storheise" til h. -
Oversiktsfoto 1930-t. -
-
-
"Storheisen" foran Framnesodden og "Stolheisen" foran kai I og II under bygging. -
Kokslager til v. med oppbygde vaggespor foran. -
Sporet til "Storheisen" til h. -
"Storheisen" til h. -
"Storheisen" i 1940 -
Terje Bjeréns samling -
Vykort (Björn Waldenström) -
Malmbåten Torne ved kullkaia. (Björn Waldenström) -
Den stora malmbåten Sir Ernest Cassel har lagt till vid kullkaia. Detalj av vykort (Björn Waldenström) -
