Km 13,76 Straumsnes Stasjon: Forskjell mellom sideversjoner

Fra GamleNarvik
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(58 mellomliggende sideversjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 2: Linje 2:




[[Bilde:NAB2007110009.jpg|thumb|left||Stasjonsbygning 1902-1913|200px]] [[Bilde:034 Strømsnes st.jpg|Straumsnes stasjon 1914-1939|thumb|right|200px]] [[Bilde:OF1996040070.jpg|thumb|left|200px]]  Strømsnes som stasjonen opprinnelig het, ble anlagt i 1902. Navneskiftet til Straumsnes skjedde i 1967.  
[[Bilde:NAB2007110009.jpg|thumb|left||Stasjonsbygning 1902-1913|200px]] [[Bilde:034 Strømsnes st.jpg| Straumsnes stasjon 1914-1939|thumb|right||Straumsnes stasjon 1914-1940. Fra v. 1. Vokterbolig. (Påbygd steinbrakke). Deler av kjelleren brukt til samvirkelag. 2. Stasjons bygningen. 1. etg. hadde venterom og kontor, samt liten leilighet for stasjons personale. Stasjonsmesteren bodde i  2. etg. 3. Godshus/ snekkerverksted. 4. Pissoar. 5. Toalett.]] [[Bilde:NAB2005110099.jpg|thumb|left||Stasjonsbygning påbygd 1914|200px]] [[Bilde:OF1996040070.jpg|thumb|right|200px]]
Stasjonen hadde opprinnelig to krysningsspor. Det ble imidlertid snart etablert et tredje gjennomkjøringsspor, hensettesporet, sammen med et ekstra stikkspor fra spor 1 for hensetting av vogner i vestre ende av stasjonen. Den første stasjonsbygningen var utført som en vanlig vokterbolig. Den ble løftet og påbygd en ny 1. etasje i 1914.  På vestre side av stasjonsbygningen sto ei anleggsbrakke av stein, som senere ble brukt som grunnmur for en vokterbolig. På bakken nedenfor ble det bygd fjøs. På østre side av stasjonen sto vanntårnet. Det ble revet etter at banen ble elektrifisert. 
   
Strømsnes som stasjonen opprinnelig het, sto ferdig i 1902. Navneskifte til Straumsnes i 1967. Stasjonen hadde opprinnelig to krysningsspor. Det ble imidlertid snart etablert et tredje gjennomkjøringsspor, hensettesporet, sammen med et ekstra stikkspor fra spor 1 for hensetting av vogner i vestre ende av stasjonen.  


Under kampene om Narvik i 1940 forskanset tyskerne seg på Straumnsnes stasjon. 30. april la engelske krigsskip stasjonen under ild, ble stasjonsbygningen, vokterboligen på stasjonen og en vokterbolig nedenfor linja brente. Noe senere brant en ny vokterbolig oppført i 1939 på øvre side av jernbanesporet vis av vis stasjonsbygningen. (Fremover 23.5.1990)
Den første stasjonsbygningen var en vanlig vokterbolig. I 1914 ble huset løftet og ny 1. etasje bygd. På vestre side av stasjonsbygningen sto ei anleggsbrakke av stein, som senere ble brukt som grunnmur for en vokterbolig. På bakken nedenfor ble det bygd fjøs. På østre side av stasjonen sto vanntårnet. Det ble revet etter at banen ble elektrifisert. En ny vokterbolig ble oppført i 1939 på øvre side av jernbanesporet vis av vis stasjonsbygningen


Ny stasjonsbygning i funkis stil og godshus ble ført opp i 1942. Året etter ? ble vokterbolig 3 og nytt uthus tomta vis a vis stasjonsbygningen. (Vokterbolig 3?) I 1944 ble det bygd en ny ekspeditørbolig på stasjonen med to leiligheter.
Under kampene om Narvik i 1940 forskanset tyskerne seg på Straumnsnes stasjon. 30. april la engelske krigsskip stasjonen under ild, og stasjonsbygningen, vokterboligen stasjonen og en vokterbolig nedenfor linja brant ned. Litt senere brant også den nye vokterboligen fra 1939. (Fremover 23.5.1990)
[[Bilde:NAB1998010719.jpg|thumb|left|||200px]]


Ekspedisjonsboligen ble i 1984 solgt til private i 1984. Persontrafikken opphørte i 2013. Vokterboligen vis a vis stasjonsbygningen revet i 2019.
Ny stasjonsbygning i funkis stil og godshus ble ført opp i 1942. Året etter ble vokterbolig 3 og nytt uthus på tomta vis a vis stasjonsbygningen. I 1944 ble det bygd en ny ekspeditørbolig på stasjonen med to leiligheter.
I 2009/2010 ble krysningssporet på stasjonen forlenget til 785 meter. Sjekk lengde


Ekspedisjonsboligen ble solgt til private i 1984. I 2010 ble krysningssporet på stasjonen forlenget til slik at tog på 785 meters lengde kunne møtes.(Fremover 11.10.2020) Persontrafikken opphørte i 2013. Vokterboligen vis a vis stasjonsbygningen revet i 2019.
[[Bilde:NAB2023040393.jpg|thumb|right||Straumsnes nedlagte stasjon. Foto: Harld Harnang 2023|200px]]
Mer om Straumsnes stasjon i Nils Brennviks artikkel i Årboka for Ofoten Museum 2001
Mer om Straumsnes stasjon i Nils Brennviks artikkel i Årboka for Ofoten Museum 2001
Nils Brennvik artikkel Årboka for Ofoten Museum 2001.
Telegrafistboligen Straumsnesveien 116 og 118


Stasjonsmestre ved Straumsnes. Øverst til venstre: J. Mosby (1902-1910), Embret Mikkelsen Vindal (1910-1932), Edvard Mikal Johansen (1932-1946), Hilbert Henriksen (1946-1956) og Marius Simonsen (1956-1967)
Stasjonsmestre ved Straumsnes stasjon: J. Mosby (1902-1910), Embret Mikkelsen Vindal (1910-1932), Edvard Mikal Johansen (1932-1946), Hilbert Henriksen (1946-1956) og Marius Simonsen (1956-1967)


==Bildegalleri==
<gallery>
<gallery>
Bilde:NAB2007110009.jpg|Postkort 1906
Bilde:NAB201741_BY.101648.jpg|Strømsnes stasjons-bygning Tegning 1910
Bilde:NAB2007110009.jpg-farge Straumsnes_stasjon.jpg|Stasjonsbygning 1902-1914
Bilde:NAB201741_TR.1031001.jpg|Strømsnes Krydsningsstation. Ajourført 1914.
Bilde:034 Strømsnes st.jpg|Straumsnes stasjon. Fra v. 1 Påbygd steinbrakke, bebodd av banevoktere og stasjonspersonale. Deler av kjelleren brukt til samvirkelag. 2. Stasjonsbygningen var opprinnelig 1 1/2 etg. I 1914 ble huset løftetog underbygd med en etasje. 1. etg. hadde venterom og kontor, mens stasjonsmesterleiligheten ble liggende i 2. etg. 3. Godshus/ snekkerverksted. 4. Pissoar. 5. Toalett. Avlåst. nøkkel måttte hentes hos stasjonsmesteren
Bilde:NAB201741_BY.101609b.jpg|Baneformann Sevaldsens hus 1917.
Bilde:Stasjonsbygning(Straumnes)-a.jpg|
Bilde:NAB201741_BY.101610.jpg| Fjøs ved Strømsnes nye vokterbolig.Tegning 1919
Bilde:Stasjonsbygning(Straumnes)-b.jpg|
Bilde:NAB201741_BY.101209.jpg|Godshus Straumsnes st. 1936
Bilde:Km13b.jpg
Bilde:Km13,754-276.jpg|
Bilde:0501 skole.jpg|
</gallery>
</gallery>

Siste sideversjon per 13. okt. 2024 kl. 18:20


Stasjonsbygning 1902-1913
Straumsnes stasjon 1914-1940. Fra v. 1. Vokterbolig. (Påbygd steinbrakke). Deler av kjelleren brukt til samvirkelag. 2. Stasjons bygningen. 1. etg. hadde venterom og kontor, samt liten leilighet for stasjons personale. Stasjonsmesteren bodde i 2. etg. 3. Godshus/ snekkerverksted. 4. Pissoar. 5. Toalett.
Stasjonsbygning påbygd 1914

Strømsnes som stasjonen opprinnelig het, sto ferdig i 1902. Navneskifte til Straumsnes i 1967. Stasjonen hadde opprinnelig to krysningsspor. Det ble imidlertid snart etablert et tredje gjennomkjøringsspor, hensettesporet, sammen med et ekstra stikkspor fra spor 1 for hensetting av vogner i vestre ende av stasjonen.

Den første stasjonsbygningen var en vanlig vokterbolig. I 1914 ble huset løftet og ny 1. etasje bygd. På vestre side av stasjonsbygningen sto ei anleggsbrakke av stein, som senere ble brukt som grunnmur for en vokterbolig. På bakken nedenfor ble det bygd fjøs. På østre side av stasjonen sto vanntårnet. Det ble revet etter at banen ble elektrifisert. En ny vokterbolig ble oppført i 1939 på øvre side av jernbanesporet vis av vis stasjonsbygningen

Under kampene om Narvik i 1940 forskanset tyskerne seg på Straumnsnes stasjon. 30. april la engelske krigsskip stasjonen under ild, og stasjonsbygningen, vokterboligen på stasjonen og en vokterbolig nedenfor linja brant ned. Litt senere brant også den nye vokterboligen fra 1939. (Fremover 23.5.1990)

Ny stasjonsbygning i funkis stil og godshus ble ført opp i 1942. Året etter ble vokterbolig 3 og nytt uthus på tomta vis a vis stasjonsbygningen. I 1944 ble det bygd en ny ekspeditørbolig på stasjonen med to leiligheter.

Ekspedisjonsboligen ble solgt til private i 1984. I 2010 ble krysningssporet på stasjonen forlenget til slik at tog på 785 meters lengde kunne møtes.(Fremover 11.10.2020) Persontrafikken opphørte i 2013. Vokterboligen vis a vis stasjonsbygningen revet i 2019.

Straumsnes nedlagte stasjon. Foto: Harld Harnang 2023

Mer om Straumsnes stasjon i Nils Brennviks artikkel i Årboka for Ofoten Museum 2001

Stasjonsmestre ved Straumsnes stasjon: J. Mosby (1902-1910), Embret Mikkelsen Vindal (1910-1932), Edvard Mikal Johansen (1932-1946), Hilbert Henriksen (1946-1956) og Marius Simonsen (1956-1967)

Bildegalleri