Dronningens gate 54 Post- og telegraf.: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (7 mellomliggende sideversjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Kategori:Dronningens gate]][[Kategori:Blakstad og Munthe-Kaas]] | [[Kategori:Dronningens gate]][[Kategori:Blakstad og Munthe-Kaas]] | ||
[[Bilde:NAB1982030014.jpg|thumb|left|150px]]30. januar 1900 åpnet Telegrafen sitt lokale i gården som var eid av Statius Mosling. Noen måneder senere flyttet også postkontoret inn i bygningens 1. etg hvor kona Julie Moslings bokhandel til nå hadde holdt til. I kjelleren hadde Mosling trykkeri. Det var her det første nummeret av Fremover ble trykt. <ref>Fremover 23.11.1957</ref> Bokhandelen flyttet til nabobygget [[Dronningens gate 52|Dronningens gate 52]]. I 1918 kjøpte staten huset til post og telegrafstasjon. | [[Bilde:NAB1982030014.jpg|thumb|left|150px]]30. januar 1900 åpnet Telegrafen sitt lokale i gården som var eid av Statius Mosling. Noen måneder senere flyttet også postkontoret inn i bygningens 1. etg hvor kona Julie Moslings bokhandel til nå hadde holdt til. I kjelleren hadde Mosling trykkeri. Det var her det første nummeret av Fremover ble trykt. <ref>Fremover 23.11.1957</ref> Bokhandelen flyttet til nabobygget [[Dronningens gate 52|Dronningens gate 52]]. I 1918 kjøpte staten huset til post og telegrafstasjon. <ref> OT 12.03.1918</ref> Statius Mosling døde senere samme år. Uthuset i tre i bakgården var før 1923 erstattet av en oppmurt lagerbygning. | ||
Post- og telegrafbygget var tegnet før krigen av arkitektene Blakstad og Munthe-Kaas. Sommeren 1950 ble vestre del av gamle post og telegrafbygget revet for å gi plass for nybygget. | [[Bilde:NAB1994040065.jpg|thumb|left|150px]] | ||
Post- og telegrafbygget var tegnet før krigen av arkitektene Blakstad og Munthe-Kaas. Sommeren 1950 ble vestre del av gamle post og telegrafbygget revet for å gi plass for nybygget.<ref> OT 13.07.1950</ref> Østfløyen ble solgt for riving høsten 1957. Tomta skulle ikke bebygges, men være innkjørsel for bakgården til det nye post og telegrafbygget, <ref> Fremover 23.11.1957</ref> | |||
Det nye post og telegrafbygget sto ferdig i sommeren 1955, og innflyttingen var startet i august | Det nye post og telegrafbygget sto ferdig i sommeren 1955, og innflyttingen var startet i august samme år. <ref>Lofotposten 05.08.1955</ref> | ||
<references /> | |||
< | |||
</ | |||
Siste sideversjon per 11. sep. 2023 kl. 20:56
30. januar 1900 åpnet Telegrafen sitt lokale i gården som var eid av Statius Mosling. Noen måneder senere flyttet også postkontoret inn i bygningens 1. etg hvor kona Julie Moslings bokhandel til nå hadde holdt til. I kjelleren hadde Mosling trykkeri. Det var her det første nummeret av Fremover ble trykt. <ref>Fremover 23.11.1957</ref> Bokhandelen flyttet til nabobygget Dronningens gate 52. I 1918 kjøpte staten huset til post og telegrafstasjon. <ref> OT 12.03.1918</ref> Statius Mosling døde senere samme år. Uthuset i tre i bakgården var før 1923 erstattet av en oppmurt lagerbygning.
Post- og telegrafbygget var tegnet før krigen av arkitektene Blakstad og Munthe-Kaas. Sommeren 1950 ble vestre del av gamle post og telegrafbygget revet for å gi plass for nybygget.<ref> OT 13.07.1950</ref> Østfløyen ble solgt for riving høsten 1957. Tomta skulle ikke bebygges, men være innkjørsel for bakgården til det nye post og telegrafbygget, <ref> Fremover 23.11.1957</ref>
Det nye post og telegrafbygget sto ferdig i sommeren 1955, og innflyttingen var startet i august samme år. <ref>Lofotposten 05.08.1955</ref> <references />