|
|
| (23 mellomliggende sideversjoner av samme bruker vises ikke) |
| Linje 1: |
Linje 1: |
| =Mal= | | =Mal= |
| [[Kategori:Kilder og ressurser]]
| | Referanser er kilder inne i teksten. En markør <ref>referanse</ref> brukes i teksten, og en markør viser alle referansene <references />, man kan eventuelt benytte malen {{reflist}} som inneholder en del predefinert formatering o.a. Den plasseres under en seksjonstittel ==Referanser==. Referansens tekst bør inneholde forfatter, verksnavn og publikasjonsår, eventuelt en sidehenvisning eller en url. Det finnes maler som kan brukes for å standardisere oppsettet. Seksjonen plasseres foran «litteratur». Se også |
| {{koord|68|26|21|N|017|25|40|Ø|type:adm3rd_region:NO-18|vis=tittel}} <!-- koordinater til Kongens Gate 45 --> | |
| {{Infoboks norsk kommune
| |
| | navn = Narvik
| |
| | fylke = [[Nordland]]
| |
| | senter = '''Narvik'''
| |
| | kommunenummer = 1805
| |
| | målform = [[Bokmål]]
| |
| | url = www.narvik.kommune.no
| |
| | ordførernavn = [[Tore Nysæter]]
| |
| | ordførerparti = [[Høyre|H]]
| |
| | ordførerår = [[2011]]
| |
| }}
| |
|
| |
|
| [[Fil:Narvik map.jpg|thumb|250px|Narvik kommune]]
| |
| '''Narvik''' (nordsamisk: ''Ŋárviika'' eller ''Áhkánjárga'') er tredje største by og kommune i [[Nordland]] – og [[Nord-Norge]]s sjette største by og kommune – etter folketall. Per 1. januar {{tettsted|år}} er antall innbyggere i byen {{formatnum:{{tettsted|7512}}}}, og i kommunen 18 380.<ref name=ssb/><ref name=ssb2/> Bykommunen ligger i [[Ofoten]], og grenser i vest til [[Ballangen]], i nordvest til [[Evenes]] og i nord til [[Skånland]], [[Gratangen]], [[Lavangen]] og [[Bardu]]. I øst og sør ligger [[Sverige]].
| |
|
| |
|
| Byen har fra [[1902]] fungert som viktigste havn for utskiping av jernmalm fra [[LKAB]]s gruver i [[Kiruna]] på grunn av helårs isfri havn (i motsetning til [[Bottenvika]]). Narvik er havnedistriktet som laster nest mest tonnasje i Norge<ref>SSB [http://www.ssb.no/aarbok/tab/tab-439.html Havnestatistikk. Lastet og losset godsmengde, etter havnedistrikt og lastetype. 2009. Tonn]</ref>. Sjø, vei og jernbane gjør byen til et distribusjonsknutepunkt for en rekke handelsvarer. Viktig her er [[Arctic Rail Express]]; egne godstog via Sverige. Denne jernbaneforbindelsen har også betydning for turisme – enkelt å reise landeveien til bl.a. hovedstedene i Sverige og Finland.
| | '''Ballangen''' ([[nordsamisk]]: ''Bálak'' på lokal dialekt, på standard rettskriving Bálat) er en kommune i [[Ofoten]] i [[Nordland]]. Den grenser i øst mot [[Narvik]], i sør mot [[Tysfjord]], i sørøst mot [[Sverige]] og over Ofotfjorden i nord mot [[Tjeldsund]] og [[Evenes]]. |
|
| |
|
| Narvik er en skoleby og «teknologihovedstad» i landsdelen, men kommunen har en nedgang i folketallet på omkring 2 % per tiår. Byen har regional flyplass på [[Narvik lufthavn, Framnes|Framnes]], 2 km fra sentrum. Vegstrekningen er 77 km til stamruteflyplassen på [[Harstad/Narvik lufthavn, Evenes|Evenes]].<ref name=Evenes/>
| |
|
| |
|
| == Natur ==
| |
| Narvik har en vakkert beliggende alpinbakke, [[Fagernesfjellet]], hvor det er mulig å stå på ski fra over 1000 [[moh]] til nesten havnivå, omkranset av [[Ofotfjorden]].
| |
|
| |
|
| == Politikk ==
| |
| Narvik har hatt 21 ordførere siden det første kommunevalget i 1902. 15 av ordførerne kommer fra Arbeiderpartiet. Byen har vært styrt av [[Arbeiderpartiet]] kontinuerlig fra 1922 til 2011, og har vært regnet som en bastioner for partiet ettersom Arbeiderpartiet i 2011 hadde hatt makten i byen i til sammen 100 år. [[Sverre Øvergård]] er ordførereren som har sittet lengst, fra 1953 til 1967. Fra 1988 til 1999 satt [[Odd G. Andreassen]]. [[Karen Margrethe Kuvaas]] var i 2007 den første kvinnelige ordføreren i Narvik. Under valget i 2011 stilte redaktøren i [[Fremover]], [[Roger Bergersen]] tok over som listetopp, men tapte valget mot en borgerlig koalisjon<ref>nrk.no [http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.7793739 Narvik Ap har seg selv å takke] 15.09.2011</ref>.
| |
|
| |
|
| Kommunen, som var en del av [[Terra-skandalen]] fra 2007,<ref name=Terra/>, noe som har preget både kommuneøkonomien og politikken siden.
| | ==Beliggenhet== |
| | Navnet Ballangen er todelt, bal og angen. Opprinnelsen kan kanskje tilskrives Bal, navnet til en ond [[fogd]], fra 1600-tallet. Ang betyr fjord. Med andre ord kan navnet Ballangen bety Bals fjord. Eventuelt kan man det hende at «bal» kommer av det samiske navnet Bálat, som betegner et mineralrikt sted. |
|
| |
|
| == Historie == | | ==Historie== |
| {{Refforbedreavsnitt|Mai 2010}}
| | Ballangen er bergverkskommunen i Ofoten. I området rundt Ballangen finner vi de første forsøkene på [[gruve]]drift i Nord-Norge, helt tilbake til 1600-tallet. Siden den gang har det vært flere forsøk på gruvedrift med varierende suksess. I perioden 1909 til 1964 var Bjørkåsen Gruber aktive med utvinnning av [[svovelkis]]. I [[1988]] startet [[Nikkel & Olivin A/S]] brudd på [[noritt]] for utvinning av [[nikkel]], [[kobber]], [[olivin]] og [[pukk]]. |
| [[Fil:Narvik 1928 Rombakfjorden.jpg|thumb|250px|Narvik i 1928]] | |
| :''Hovedartikkel: [[Narviks historie]]''
| |
|
| |
|
| === Rallartiden og pionertiden ===
| | Ballangen er også den største [[landbruk]]skommunen i [[Ofoten]]. |
| :''Hovedartikkel: [[Rallartiden i Ofoten]]''
| |
| Inntil [[Ofotbanen]] ble vedtatt bygd var Narvik kun noen få gårdsbruk. Ved hjelp av britisk kapital ble det igangsatt bygging av en jernbane fra [[Victoriahamn]] (som byen ble navngitt) til gruvene i [[Kiruna]]. Selskapet rakk bare fullføre noen få kilometer bane før selskapet gikk konkurs. Arbeidet ble gjenopptatt etter et vedtak av den svenske og norske stat. Fra [[1898]] til åpningen [[15. november]] [[1902]] var det hektisk aktivitet der flere tusen [[rallar]]e (anleggsarbeidere) arbeidet hardt i fjellene for å sluttføre jernbanen. Mesteparten av anleggsarbeiderne holdt ikke til i Narvik, men i innerst i Ofotfjorden i [[Rombaksbotn]]. Ved jernbanens fullførelse, ble Rombaksbotn fraflyttet og Narvik begynte å vokse. I mellomkrigstiden steg befolkningen raskt, men byen ble hardere rammet av verdenskrisen etter [[1929]] enn de fleste andre byer siden den på grunn av malmeksporten var så knyttet til verdensøkonomien.
| |
|
| |
|
| === Slaget om Narvik 1940 === | | == Ekstra == |
| [[Fil:Narvik_burning_WW2.png|thumb|250px|Narvik brenner under kampene i andre verdenskrig. Dato ukjent; sannsynligvis mai 1940]]
| |
| [[File:FM_Bernard_Law_Montgomery_and_Maj_Gen_Arne_Dagfin_Dahl.jpg|thumb| Nestkommanderende for øverskomanderende i Europa [[Bernard Law Montgomery| feltmarskalk Bernard Law Montgomery]] var på inspeksjon i Nord-Norge 4. - 7. juli 1951. Han følges av sjef [[Distriktskommando Nord-Norge|DKN]] generalmajor [[Arne Dagfin Dahl|A. D. Dahl]]. Bildet er tatt i [[Narvik]]. ]]
| |
| :''Hovedartikkel: [[Slaget om Narvik]]''
| |
| Jernmalmen fra Sverige gjorde Narvik til et betydningsfullt strategisk mål for de krigførende land under [[2. verdenskrig]]. [[9. april]] [[1940]] ble byen invadert av ti tyske jagere med 2000 østerrikske [[Gebirgsjäger]]e om bord. De norske panserskipene «Eidsvold» og «Norge», som lå på havna, ble begge senket av tyskerne, som deretter okkuperte byen uten motstand fra norske styrker.
| |
| I to sjøslag den 10. og 13. april ble hele den tyske invasjonsflåten senket av britiske sjøstridskrefter, og Narvik havn ble omgjort til landets største skipskirkegård.
| |
| Deretter tok norske og allierte (britiske, franske og polske) styrker opp kampen for å drive tyskerne ut av byen. Dette lyktes i et felles angrep den 28. mai. Tyskerne ble nå presset til oppholdende strid med svenskegrensen som retrettmål, samtidig ødela tyske bombefly store deler av byen. Gjenerobringen av Narvik ble regnet som de alliertes første seier mot [[Tysklands historie (1933-1945)|Tyskland]] og fikk stor internasjonal oppmerksomhet. Utviklingen i krigen mellom Frankrike og Tyskland på kontinentet førte imidlertid til at de allierte trakk seg ut [[9. juni]], rett før tyskerne ville ha blitt nødt til å kapitulere eller bli drevet inn i Sverige. Da denne uventede tilbaketrekningen av de allierte styrkene skjedde, ga nordmennene opp å bekjempe tyskerne alene og kapitulerte.
| |
|
| |
|
| === Narvik i etterkrigstiden === | | ==Litteratur== |
| [[File:Narvik sentrum, 2010 NSB veksted lokstaller DEMAG.jpg|thumb|NSB veksted lokstaller og [[DEMAG]] sett fra Narvik sentrum]]
| |
| Under slaget var Narvik i sentrum for verdensnyhetene, noe som førte til at byen i de første tiårene etter krigen trolig var av Norges mest kjente byer i utlandet. Ennå i dag regnes Narvik som den i utlandet mest kjente byen i Norge nord for Trondheim,{{tr}} selv om byer som Tromsø og Bodø forlengst har vokst seg større. Etter krigen ble byen gjenoppbygd og Narvik nøt godt av den internasjonale høykonjunkturen og skatteinntekter fra [[LKAB]]. På [[1970-tallet|1970-]] og [[1980-tallet|80-tallet]] ble byen rammet av nedbemanninger i byens [[hjørnesteinsbedrift]]er, LKAB og NSB.
| |
|
| |
|
| I noen få år på 1950-tallet var Narvik den største byen i Nord-Norge.
| | ==Referanser== |
| | | {{reflist}} |
| == Kjente narvikinger ==
| |
| | |
| | |
| | |
| === Idrett ===
| |
| | |
| == Vennskapsbyer == | |
| Narvik, som tidligere het Viktoriahavn,<ref name=Viktoriahavn/> har følgende vennskapsbyer:
| |
| * {{flagg|Serbia}} '''[[Kikinda]]'''
| |
| * {{flagg|Sverige}} '''[[Kiruna]]'''
| |
| * {{flagg|Finland}} '''[[Rovaniemi]]'''
| |
| * {{flagg|Polen}} '''[[Nowy Sącz]]'''
| |
| * {{flagg|Russland}} '''[[Kingisepp]]'''
| |
|
| |
|
| == Eksterne lenker == | | == Eksterne lenker == |
| | * [http://www.kulturnett.no/geografisknavigering/geografisknavigering_visning.jsp?fylke=T937005&kommune=T952267 Kultur i Ballangen på kart] fra [[Kulturnett.no]] |
| | * [http://www.tromso2018.no/arktis/article3390585.ece Ballangen kommune] - presentasjon fra [[Tromsø 2018]] |
|
| |
|
| == Litteratur == | | == Galleri == |
| * [[Oddvar Svendsen]] Storhetstid, brytningstid, framtidshåp Narviks historie 1950-2002 ISBN 82-996128-2-9 utg. 2002
| | <gallery> |
| * [[Steinar Aas]] Byen, banen og bolaget Narviks historie 1902-1950 ISBN 82-996128-1-0 utg.2001
| | Bilde:KirkegFagernes.jpg|Utsnitt Widerøes kart |
| | | Bilde:KirkegFagernesDetalj.jpg|Utsnitt Widerøes kart_detalj |
| | | Bilde:NAB1951010085.jpg|Kirkegården på Silsanden sees til v. bak materialstablene. |
| == Referanser ==
| | </gallery> |
| {{Reflist|2|refs=
| |
| <ref name=Evenes>[http://www.supersaver.no/flyplasser/harstad-narvik-lufthavn-evenes Harstad/Narvik Lufthavn Evenes]. supersaver.no. Besøkt 11.06.11</ref> | |
| | |
| <ref name=ssb>[http://www.ssb.no/beftett/tab-2011-06-17-01.html Nordlands tredje største by, etter Mo i Rana – Nord-Norges sjette største, etter Alta]. ssb.no</ref>
| |
| | |
| <ref name=ssb2>[http://www.ssb.no/beftett/tab-2011-06-17-02.html Nordlands tredje største kommune, etter Rana – Nord-Norges sjette største, etter Alta – etter folketall]. ssb.no</ref>
| |
| | |
| <ref name=Terra>[http://www.fremover.no/lokale_nyheter/article5132900.ece "Terra-dommen blir stående"]. [[Fremover|fremover.no]]. 27.05.2010</ref>
| |
|
| |
|
| <ref name=Viktoriahavn>[http://loype.kulturminneaaret2009.no/kulturminneloyper/byvandring-i-narvik-fra-ofoten-museum-til/narvik-garden-og-viktoriahavn Narvik-gården og Viktoriahavn]. kulturminneaaret2009.no. Besøkt 06.05.2011</ref>
| | * [http://ballangen.info/bjorkasen/hist.htm Bjørkåsen Grubers historie] |
| }}
| | * [http://www.lofoten.com/index.php?option=com_content&view=article&id=396:ballangen&catid=106:ballangen-presentasjon Presentasjon av Ballangen] |
|
| |
|
| {{Norges største tettsteder}}
| |
| {{Nordland}}
| |
|
| |
|
| [[Kategori:Narvik| ]]
| |
| [[Kategori:Byer i Nordland]]
| |
| [[Kategori:Tidligere fergesteder i Nordland]]
| |
|
| |
|
| [[af:Narvik]] | | [[Kategori:Ballangen| ]] |
| [[br:Narvik]]
| |
| [[bg:Нарвик]]
| |
| [[ca:Narvik]]
| |
| [[cs:Narvik]]
| |
| [[da:Narvik]]
| |
| [[de:Narvik]]
| |
| [[et:Narvik]]
| |
| [[el:Νάρβικ]]
| |
| [[en:Narvik]]
| |
| [[es:Narvik]]
| |
| [[eo:Narvik]]
| |
| [[fr:Narvik]]
| |
| [[ko:나르비크]]
| |
| [[hy:Նարվիկ]]
| |
| [[bpy:নার্ভিক]]
| |
| [[id:Narvik]]
| |
| [[os:Нарвик]]
| |
| [[is:Narvik]]
| |
| [[it:Narvik]]
| |
| [[he:נרוויק]]
| |
| [[kl:Narvik]]
| |
| [[lt:Narvikas]]
| |
| [[hu:Narvik]]
| |
| [[nl:Narvik (plaats)]]
| |
| [[ja:ナルヴィク]]
| |
| [[nn:Narvik kommune]]
| |
| [[nds:Kommun Narvik]]
| |
| [[pl:Narwik]]
| |
| [[pt:Narvik]]
| |
| [[ro:Narvik]]
| |
| [[ru:Нарвик]]
| |
| [[se:Narviika]]
| |
| [[sk:Narvik]]
| |
| [[sl:Narvik]]
| |
| [[sr:Нарвик]]
| |
| [[sh:Narvik]]
| |
| [[fi:Narvik]]
| |
| [[sv:Narviks kommun]]
| |
| [[tr:Narvik]]
| |
| [[uk:Нарвік]]
| |
| [[vi:Narvik]]
| |
| [[war:Narvik]]
| |
| [[zh:纳尔维克]]
| |
Mal
Referanser er kilder inne i teksten. En markør <ref>referanse</ref> brukes i teksten, og en markør viser alle referansene <references />, man kan eventuelt benytte malen Mal:Reflist som inneholder en del predefinert formatering o.a. Den plasseres under en seksjonstittel ==Referanser==. Referansens tekst bør inneholde forfatter, verksnavn og publikasjonsår, eventuelt en sidehenvisning eller en url. Det finnes maler som kan brukes for å standardisere oppsettet. Seksjonen plasseres foran «litteratur». Se også
Ballangen (nordsamisk: Bálak på lokal dialekt, på standard rettskriving Bálat) er en kommune i Ofoten i Nordland. Den grenser i øst mot Narvik, i sør mot Tysfjord, i sørøst mot Sverige og over Ofotfjorden i nord mot Tjeldsund og Evenes.
Beliggenhet
Navnet Ballangen er todelt, bal og angen. Opprinnelsen kan kanskje tilskrives Bal, navnet til en ond fogd, fra 1600-tallet. Ang betyr fjord. Med andre ord kan navnet Ballangen bety Bals fjord. Eventuelt kan man det hende at «bal» kommer av det samiske navnet Bálat, som betegner et mineralrikt sted.
Historie
Ballangen er bergverkskommunen i Ofoten. I området rundt Ballangen finner vi de første forsøkene på gruvedrift i Nord-Norge, helt tilbake til 1600-tallet. Siden den gang har det vært flere forsøk på gruvedrift med varierende suksess. I perioden 1909 til 1964 var Bjørkåsen Gruber aktive med utvinnning av svovelkis. I 1988 startet Nikkel & Olivin A/S brudd på noritt for utvinning av nikkel, kobber, olivin og pukk.
Ballangen er også den største landbrukskommunen i Ofoten.
Ekstra
Litteratur
Referanser
Mal:Reflist
Eksterne lenker
Galleri
Utsnitt Widerøes kart
Utsnitt Widerøes kart_detalj
Kirkegården på Silsanden sees til v. bak materialstablene.
