Gnr 53 Mattisjorden Nedre samlet

GNR 53 MATTISJORDEN NEDRE

(Skyld: 20 sk.).

(I) ABRAHAM MATHISEN (ABRAHAM MATTSSON (KEMI))

f. 1764, d. 8. juli 1842. G.m. Marie Larsdatter (Margaretha Larsdotter Neivak), f. 1761 d. 8. juli 1841. Kjente barn: Henrik (1797-1885, g.m. Berit Kristensdatter, se (III) her). Lars (1801-1834, g.m. Karen Olsdatter (Sarri), se (II) her). Matthis (1804-).

Ifølge Torleiv Larssen var Abraham sønn av en Matthis, som skal ha kommet til Håkvikdalen fra Sverige. Og Aslaug Olsen m.fl. utdyper dette ytterligere, idet hun navngir Abrahams foreldre – Mats Henriksson Kemi (1728-1797) og Margaretha Abrahamsdotter Stålnacke (1727-1808) i Svappavaara, og henviser til Tawe W. 1958 s. 238 og 239. Marie eller Margretha var datter av Lars Andersson Neivak (1725-1798) og Karin Mikkelsdotter Juncka (1741-1798) i Kaalasvuoma, Jukkasjärvi.

Aslaug Olsen sier i brev av 27. november 2006 at "omkring 1800 flytter Abraham med familie fra Jukkasjärvi og kommer til Vesterålen. Han kommer jo ikke til Håkvikdalen, for omkring 1805 i følge dåpsnotis for hans sønn Mattis i okt. 1804 på Nygård i Rombaken. For øvrig ser det ut som Abraham Mathisens fam. og Lucie Paulsdtrs foreldre følges ad." Lucie Paulsdatter og mannen Jens Sørensen slo seg ned på Mattisjorden Øvre, se der. Aslaug Olsen sier videre "Paul Ahletsen m/fam. forlater Norrkaitum (Gällivare) i 1797 og Abraham forlater Kaalasvuoma omtrent samtidig eller litt senere. Begge kommer til Vesterålen/Tjeldsund og begge kommer de til Håkvikdalen og slår seg ned på Mattisjord". Torleif Larssen sier i sin utredning at Abraham fortsatte med jorda etter sin far. Aslaug Olsen kommenterer denne påstanden i sitt brev av 22. mars 2007 at "-- jeg er tilbøyelig til å tro at Torleif Larssen tar feil når han mener at sønnen Abraham fortsatte med jorda etter sin far. Mats Henrikson Kemi dør 1797 i Jukkasjärvi. I følge Tave tar Abraham Matson utflytting 2-3 år etter farens død og kommer til Vesterålen. Ut i fra det er det lite sannsynlig at Mats Henrikson Kemi har vært i Håkvikdalen".

Abraham fortsatte med jorda etter sin far. Det ble holdt skifte etter Marie – omtalt som husmannskone - 15. september 1841. Formuen var 27-1-12, gjelda 14-1-15. En sønn av Abraham overtok jorda, nemlig

(II) LARS ABRAHAMSEN (br. –1834)

f. 18. januar 1801, d. 3. april 1834. G. 13. oktober 1823 m. Karen Olsdatter (Sarri), f. 16. november 1801, d. 1. februar 1870. Barn: Karen Lavina (1834-1900, bodde på Fjellfors i Kjeldebotnmarka, g.m. Ole Johan Olsen).

Karen kom fra Vassdalen, men hun var født i Talma i Jukkasjärvi, var datter av Ole Olsen (Sarri) og Susanna Eriksdotter (Svonni). Lars blir nevnt som rydningsmann, kanskje påbegynte han en ny rydning her. Han døde tidlig og det ble holdt skifte etter ham 1. september 1834. Formuen var 64-2-6, gjelda 28-4-8.

Ifølge Aslaug Olsen m.fl. flyttet enken Karen sammen med sin datter til Råndalen, der datteren skal ha fått en sønn utenfor ekteskap med en Erik. I Råndalen giftet Karen seg imidlertid på nytt, med Peder Andersen Sebek, og paret bodde på Stemnes. Peder var sønn av Anders Johnsen Sebek fra Gällivare, og Maren Pedersdatter, som bodde på Eiterelvmoen. De hadde følgende barn sammen: Synnøve Mari (1838-1886, bodde i Råndalen, g.m. Knut Anders Andersen). Anne Olina (1841-1895, bodde på Djupvatnet i Ballangen, g.m. Peder Thomasen). Elen Birgitta (1843-, bodde i Råndalen, g.m. Johan Nilsen (Riggu)).

Det var ingen sønner til å overta etter Lars Abrahamsen, og derfor ble det en bror av ham som overtok jorda, nemlig

(III) HENRIK ABRAHAMSEN, (br. 1834-1862)

f. 1797, d. 1885. G. 30. juni 1845 m. Berit Malene Kristensdatter, f. 1809, d. 3. april 1879. Barn: Abraham Mathias (1845-1908, bodde i Munklien, g.m. Anne Bergitte Aronsdatter). Maren Kristine (1846-1930, bodde hos broren Abraham i Munklien i 1900, trolig ugift).

Berit var fra Rombaken. Henrik fikk kongelig skjøte på gården 6. desember 1861 for 60 spesidaler, men skjøtet gården over alt året etter til Hans Erlandsen. Henrik er imidlertid nevnt som gårdbruker og selveier her 1865, men trolig var forholdet slik at han satt fritt på hjemplassen sin – uten at den egentlige eieren her, Hans Erlandsen, krevde noe leilendingsforhold opprettet. Buskapen det året var på en hest, fire kyr, 12 sauer og ei geit, utsæden 1 tn. poteter. 1875 bodde Henrik og Berit i Gamle Indrestuen som innerster delvis Underst. af fattigvæsenet. Men alt 1846 var Mattisjorda blitt delt i en nedre og øvre del, og Henrik var altså bosatt på den nedre parten – Mattisjorden nedre. Etter Henrik og Berit kom det til nye eiere på Mattisjorden nedre, nemlig

(IV) HANS ERLANDSEN (br. 1862-76, se videre bnr. 1 (I) her)

f. 22. oktober 1822, d. 11. april 1911 av mavekræft. G. 1859 m. Jonette Nilsdatter, f. 23. september 1829, d. 12. august 1902. Ingen barn.

Hans fikk skjøte på gården 17. mai 1862 fra Henrik Abrahamsen for 60 spesidaler. Han var fra Lom prestegjeld i Oppland, men var oppvokst på Håkvik søndre. Som 12-åring – rundt 1835 - kom han nordover sammen med sine foreldre, Erland Sivertsen og Elen Hansdatter, som slo seg ned i Håkvik søndre. Jonette var fra Pundsletten i Skjomen.

Hans var trolig var på plass på gården her alt før jordkjøpet kom i stand. Det er fortalt at han fikk med seg en mindre stuebygning fra Håkvikgården. 1865 var han nevnt som gårdbruker og selveier her, buskapen var det året en hest, fire kyr, 12 sauer og fem geiter, utsæden 1 tn. poteter. 1875 var buskapen en hest, seks kyr, 18 sauer, tre geiter og fire reinsdyr, utsæden var 1 tn. grønnfor og 2 tn. poteter. Anne Aronsdatter, f. 1851, var tjenestepige hos Hans 1865, og Simon Sivertsen, f. 1858, var legdslem her det året. 1875 bodde Hans' mor her, Elen Hansdatter, f. 1804, fra Loms prestegjeld i Gudbrandsdalen, som ble forsørget av sønnen. 1900 var Hans og kona kårfolk hos Hans Hansen her, og de bodde da i føderaadshuset.

Hans er omtalt som en tiltaksom og driftig arbeidskar, men dyktig og arbeidsom var også hans kone, Jonette. Torleiv Larssen sier: Hans Erlandsens virketrang førte også til litt handelsvirksomhet. På sine Lofotturer førte han med omsetning smør og ost av egen og naboers budrått. Spekekjøttlemmer også i blant. Og produkter av skogen, fra vognskjekeremner til risvisper – I all enkelhet drev Hans Erlandsen også litt varesalg til markefolkets nødtørft. Ei skjelterbu var butikken.

---

Artikkelen er skrevet av Geir Bjernes. Forfatteren har rettighetene til artikkelen og vil stå for videre redigering av teksten. Skriv inn kommentarer og forslag på artikkelens diskusjonsside (klikk fanen "diskusjon").