Ef-lageret

EF-lageret

Historikk

Ef-lageret, Havnegata idag, okt. 2012

Fasaden mot nord/Havnegata viser vindusplassering mellom natursteinlisenene (lisene = vertikal veggforsterkning). Takoppbygginga er bevart, men rørene på taket er fjernet.

Det nyoppførte Ef-lageret mot Framnesodden med den provisoriske utskipningskaia

Havnegata 09. Ef-lageret ble oppført i 1902 som lokstall for skiftelokene til LKAB. Denne funksjonen hadde huset til jernbanedriften på Øvre Ranger hos LKAB ble elektrifisert ca 1930. Huset ble deretter brukt som elektrisk verksted bl.a ble de elektriske skiftelokene reparert her. Etter hvert ble denne funksjonen flyttet herfra, men huset ble fortsatt brukt som elektrisk verksted. Etterat det ble bygd nytt elektrisk verksted i 1957, ble huset tatt til elektrisk lager ca 1960. Huset skiftet etter hvert navn fra elektrisk verksted til EF-lageret (EF= elektrisk förråd). Ut på åttitallet ble huset leid ut, først til Nord Norsk Metallisering som drev verksted her, og så som garasje for Leonard Nilsen. Høsten 2002 fikk Ofoten Museum huset som gave fra LKAB. Huset brukes nå som magasin og verksted for museet.

En kort stilhistorisk beskrivelse

Bygningsform

Bygningen er en avlang saltaksbygning, mest sannsynlig oppført som en kombinert tegl- og natursteinsbygning på begynnelsen av 1900-tallet (1902). Hjørner og omramming er utført med naturstein (kvaderhjørner), mens veggflatene er i pusset malt murflate i en rødbrun farge.

Vinduer

Vinduene i nedre del av gavlveggen mot øst, samt i langveggen mot nord er murt igjen, men den opprinnelige vindusutforminga er fortsatt synlig i veggflaten. Derimot er vinduene i langveggen mot sør fortsatt intakt. Vinduene har en tidstypisk utforming slik vinduer i nyoppførte industribygninger ved århundreskiftet var utformet, med stående rektangulær form og segmentbuet overkant. Vinduene er plassert parvise to og to mellom natursteinlisenene (vertikale veggforsterkninger) i veggoppbygginga, både i gavlveggen og i langveggene.

Vegger

I langveggene er det murt opp en gesims i naturstein like under takutstikket. I gavlveggen mot vest er det opprinnelig to portåpninger, hvor porten mot venstre er gjenmurt, men utformingen (stående med segmentbuet overkant) er intakt også her. Den andre porten, som fortsatt er i bruk, er en vippeport med personaldør midt i portdøra. I langveggen mot nord er det også satt inn en port i veggfeltet lengst mot øst. Portåpninga har en tilnærmet rektangulær form med personaldør innfelt i midten. Foto fra tidligere viser at det tidligere ikke har vært vinduer i denne veggflaten. Det er bare gavlveggen mot øst som har en horisontal gesimsmarkering over de to gjenmurte vindusåpningene. I tillegg har den østre gavlveggen et midtstilt vindu over gesimsen med to mindre sirkelformede vinduer på hver side. I gavlveggen mot vest er det ett sirkelformet vindu sentrert over veggflaten mellom de to opprinnelige portåpningene.

Tak

Opprinnelig kan det se ut som at flere antatte røykrør er plassert i takflaten. Røykrørene ble brukt til avtrekk vedr. gass og eksos fra lokomotivene. Midt på takåsen er det bygd et takoppbygg, som evt. kunne vært et overlysvindu eller en takkonstruksjon for utlufting. I ettertid kan det se ut som at røykrørene er fjernet og at takkonstruksjonen ikke har vinduer, men taktekke. Nyere bilder viser at takoppbygget er fjernet og takutstikket mellom østre gavlvegg og søndre langvegg er kuttet i nedre del, se kommentar fra Svein Perander på OF.F2007120017 nederst i artikkelen. Taket er utført som trekonstruksjon og er tekket med lappheller. Et murt pipeløp stikker opp over takåsen et lite stykke fra gavlveggen mot øst.

Byggestil

Bruken av kvadersteinshjørner og omramminger av naturstein ble ofte brukt i monumentale bygninger under renessansen på 15-/1600-tallet. Denne bygningsstilen ble, som en av de mange bygningsstiler fra antikken og fram til og med århundreskiftet, innlemmet i historismestilen, der man tillot blandet bruk av forskjellige stilarter i en og samme bygning, alt etter hva som var tiltalende å bruke i den aktuelle bygningen. Epoken modernismen er betegnelsen på tidsspennet ca. 1870 – 1915, samtidig som historismestilen ble brukt i bygninger på slutten av 1800-tallet og inn på 1900-tallet.

Bildegalleri

• 
  Fasaden mot nord/Havnegata viser vindusplassering mellom natursteinlisenene (lisene = vertikal veggforsterkning). Takoppbygginga er bevart, men rørene på taket er fjernet.
• 
• 
• 
• 
• 
• 
  Gjenmuring og pussing av vindusåpninger fasade mot nord/Havnegata
• 
  Foto 2007

Lenketittel