|
|
| (42 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) |
| Linje 1: |
Linje 1: |
| Artikler om LKABs anleggs- og driftshistorie, og om de viktigste bygninger og byggverk til bedriften. | | Artikler om LKABs anleggs- og driftshistorie, og de viktigste bygninger og byggverk til bedriften. For liste-oversikt over de sistnevnte, se nederst på denne siden. |
| | |
| | |
| | |
| | |
| == '''Anleggsperioden 1899-1902/1927''' ==
| |
| | |
| Staten hadde i 1892 overtatt arealet som var ekspropriert av det engelske jernbaneselskapet langs Narvikbukta. Storparten av dette området ble leid til LKAB i 1898. Bolagets område ved sjøen ble kartlagt i 1898, og i mai begynte utstikkingen av kailinjen der [[Kai 1 & 2|Malmkaiene I og II]] ble bygd av hugd stein. De sto begge ferdig i 1906. I 1901 sto [[Kraftstasjonen|kraftverket]] ferdig, mens [[verksted|verkstedet]] synes å ha blitt reist i begynnelsen av 1902. Senere samme år sto sto LKABs første [[Ef-lageret|lokomotivstall]] ferdig. Det samme gjorde [[Kullkaia]]. Det ble tidlig klart at malmkaiene ikke vil stå ferdig når utskipingen skulle begynne i 1903, og det ble derfor bygd ei [[Kai 3 provisorisk trekai|"provisorisk" malmkai]] som sto ferdig til utskipingen startet i januar dette året.
| |
| Selv om utskipingen var kommet i gang var anleggsarbeidene ikke over. [[Viadukt|Styrtviadukten]] sto ferdig i 1906. Stor etterspørsel etter malm førte utvidelse av [[Opplag øvre|malmopplaget]] som var endelig fullført i 1927. Litteratur: Ytreberg b1
| |
| | |
| | |
| | |
| '''[[Driften 1903-1955]]'''
| |
| | |
| | |
| == '''Kai 3&4 og DEMAG-anlegget''' ==
| |
| | |
| LKABs anlegg ble sterkt skadet av de tyske ødeleggelsene i 1940. Etter krigen var slutt ble anlegget reparert og satt i drift, men driftsteknologien var gammel og ikke tilpasset den store etterspørslen som etterkrigs konjukturen skapte.
| |
| Første fase i det nye LKAB anlegget etter krigen var byggingen av den nye malmkaia, [[Kai 3 & 4]] som sto ferdig i 1950. Valget av ny lagerløsning ble gjort i 195x. Valget falt på den tyske bedriften DEMAGs forslag. [[Demag 01 Bygging|Anleggsarbeidet]] startet høsten 1952 og foregikk samtidig som driften ble opprettholdt. DEMAG anlegget ble satt i drift xx.xx.195x.
| |
| | |
| | |
| | |
| == '''Driften 1955-1975''' ==
| |
| | |
| Mamvognsettene på [[Øvre Ranger Banegården|Øvre Ranger]] ble kjørt inn på [[Demag 02 Lossestasjonen|Lossestasjonen]] hvor mas-vognene ble manuelt tippet ned i sjakter som førte til knuserne nedenunder. Den knuste malmen ble transportert på band derfra, opp gjennom [[Sentralstasjonen]] og ut på den 800 m lange Høgbanen Her gikk det det fire [[Demag 04 Utlaster|utlastere]] som plassert de ulike malmkvalitetene på ønsket sted i opplaget. Malmen som skulle til utskiping ble tatt opp med [[Demag 05Opplasting|grabber]], senere også [[skovlhjul laster]]. Malmen ble lastet over på [[Demag 06 Transportband|band]] som gikk i tunneler ut til [[Kai 3 & 4]] hvor malmen ble tømt ned i skipet via utlasterne.
| |
| | |
| | |
| | |
| '''Balo & Kala - anlegget'''
| |
| Demag og kai 3 & 4 var på 1970-tallet modent for å erstattes. Først trinn kaltes Balo (Band & Lossing) som omfattet omlegging av Øvre Ranger-Banegården. Arbeidet startet sommeren 1970. Første [[Bilde:HH017korr.jpg|thumb|left|200px|Balo ferdig. Foto: Harald Harnang 1974]]etappe omfattet alt spregningsarbeid på øvre Ranger, herunder flere tunneler. As Selmer fikk anbudet på spregning av 425.000 m3 fjell i området fra lokstallen til enden av Dovrebanen samt utgraving av 30.000 m3 løs masse. Arbeidet var ferdig til jul 1971. (LKABnytt 10 1971) nye lossestasjonen bygging av ny [[Lossestasjon]]. Dette arbeidet var gjennomført i 1974.
| |
| | |
| | |
| | |
| Deretter fulgte Kala (Kai & Lager). Ut mot Framnesodden ble det bygd [[nytt malmlager]] og [[Bilde:NAB2004120680.jpg|thumb|left|200px|Kai5 under bygging]]ny malmkai - [[Kai 5]]. I/S KALABYGG besto av tre hovedentrepenører, Nya Asfalt, SIAB og Per Gulbrandsen. (Det siste firmaet gikk etter en tid konkurs) i mars 1976 arbeidet ca 330 mann på aneggget. (SKIP 3 1976) Arbeidet med kaia startet i august 1974. (OT 27.07.1974) Kaia ble tatt i bruk i 1978.
| |
| | |
| | |
| '''Driften 1975-2005'''
| |
| | |
| '''Sila-anlegget'''
| |
Artikler om LKABs anleggs- og driftshistorie, og de viktigste bygninger og byggverk til bedriften. For liste-oversikt over de sistnevnte, se nederst på denne siden.