Vis kilden til LKAB i Narvik - oversikt

[[Kategori:Bolagets historie]]

(Innledning)


== '''Anleggsperioden 1899-1902/1927''' ==

[[Bilde:NAB1981030033.jpg|.jpg|thumb|left|200px|Arbeidet med Kai 1 & 2 er påbegynt]]Staten hadde i 1892 overtatt arealet som var ekspropriert av det engelske jernbaneselskapet langs Narvikbukta. Storparten av dette området ble leid til LKAB i 1898. Bolagets område ved sjøen ble kartlagt i 1898, og i mai begynte utstikkingen  av kailinjen der [[Kai 1 & 2|Malmkaiene I og II]] ble bygd av hugd stein. De sto ferdig henholdsvis i 1906 og 1907. I 1901 sto [[Kraftstasjonen|Kraftverket]] ferdig, mens [[verksted|Mekanisk verksted]] synes å ha blitt reist i begynnelsen av 1902. Senere samme år sto sto LKABs første [[Ef-lageret|lokomotivstall]] ferdig. Det samme gjorde [[Kullkaia]]. Det ble tidlig klart at malmkaiene ikke vil stå ferdig når utskipingen skulle begynne i 1903, og det ble derfor bygd ei [[Kai 3 provisorisk trekai|"provisorisk" malmkai]] som sto ferdig til utskipingen startet i januar dette året. 
Selv om utskipingen var kommet i gang var anleggsarbeidene ikke over. [[Styrtviadukten|Styrtviadukten]] sto ferdig i 1906. Stor etterspørsel etter malm førte utvidelse av [[Opplag øvre|malmopplaget]] som var endelig fullført i 1927. Litteratur: Ytreberg b1

== '''Driften 1903-1955''' ==

Malmtogene fra Kiruna kjørte inn på [[Øvre Ranger Banegården|Øvre Ranger]], hvor settene ble delt opp etter hvilken malmkvalitet vognene inneholdt. Grov malm ble først sendt til knuserne. Deretter skulle malmen legges ut på opplaget som malmlageret kalles. Med skiftelok ble de oppdelte settene  med masvogner kjørt ut til tippestasjonene. Her ble vognene tømt gjennom bunnlukene. Malmen sendtes i renner ned i sett med smalsporede, skinnegående vagger som ble kjørt ut og tømt på opplaget.
Når utskipingen skulle skje, ble malmen lastet opp med skoper i masvogner, som så ble kjørt ut på kai. Her ble malmen tømt gjennom renner ned i lasterommet på malmskipet.

Materiell og tjenster som Bolaget trengte for å drifte anlegget ble stort sett levert av bedriften selv. Det ble derfor bygd opp en omfattende verksteds og vedlikeholdstjeneste i bedriftens egen regi.


== '''Kai 3&4 og DEMAG-anlegget''' ==




[[Bilde:MALMS116.jpg|thumb|left|150px|Direksjonen står rundt modellen av det nye DEMAG-anlegget]]LKABs anlegg ble sterkt skadet av de tyske ødeleggelsene i 1940. Etter krigen var slutt, ble anlegget reparert og satt i drift, men driftsteknologien var gammel og ikke tilpasset den store etterspørslen som etterkrigs konjukturen skapte.
Første fase i det nye LKAB anlegget etter krigen var byggingen av den nye malmkaia, [[Kai 3 & 4]] som sto ferdig i 1950. Valget av ny lagerløsning ble gjort i 195x. Valget falt på den tyske bedriften DEMAGs forslag. [[Demag 01 Bygging|Anleggsarbeidet]] startet høsten 1952 og foregikk samtidig som driften ble opprettholdt. DEMAG anlegget ble satt i drift i 1956.

== '''Driften 1955-1978''' ==

Mamvognsettene på [[Øvre Ranger Banegården|Øvre Ranger]] ble kjørt inn på [[Demag 02 Lossestasjonen|Lossestasjonen]] hvor malmen i mas-vognene ble manuelt tippet ned i sjakter som førte til knuserne nedenunder. Den knuste malmen ble transportert på band derfra, opp gjennom [[Demag 03 Sentralstasjonen|Sentralstasjonen]] og ut på den 800 m lange Høgbanen Her gikk det det fire [[Demag 04 Utlegger|utleggere]] som plassert de ulike malmkvalitetene på ønsket sted i opplaget. Malmen som skulle til utskiping ble tatt opp med [[Demag 05 Opplasting|grabber]], senere også [[Demag 08 Skovelhjullasteren|skovlhjul laster]]. Malmen ble lastet over på [[Demag 06 Transportband|band]] som gikk i tunneler ut til [[Kai 3 & 4]] hvor malmen ble tømt ned i skipet via utlasterne. Selvom at BALO (1974)og KALA (1978) anlegget ble satt i drift, se nedenfor, ble DEMAG-lageret holdt i operativ stand fram til 1987. (Svendsen, Oddvar: Narviks bys historie b. 2 s 538.)

=='''Balo & Kala - anlegget'''==

Demag og kai 3 & 4 var på 1970-tallet modent for å erstattes. Først trinn kaltes Balo (Band & Lossing) som omfattet omlegging av Øvre Ranger-Banegården. Arbeidet startet sommeren 1970. Første [[Bilde:HH017korr.jpg|thumb|left|200px|Balo ferdig. Foto: Harald Harnang 1974]]etappe omfattet alt spregningsarbeid på øvre Ranger, herunder flere tunneler. As Selmer fikk anbudet på spregning av 425.000 m3 fjell i området fra lokstallen til enden av Dovrebanen samt utgraving av  30.000 m3 løs masse. Arbeidet var ferdig til jul 1971. (LKABnytt 10 1971) Deretter startet bygging av ny [[Balo 02 Lossestasjonen|lossestasjon]]. Dette arbeidet var gjennomført i 1974. 


















Deretter fulgte Kala (Kai & Lager. I juni 1974 vedtok LKABS styre å bygge ny malmkai i Narvik. (LKAB tidningen 3 1974 s 4)Ut mot Framnesodden ble det  bygd [[Malmlager KALA|nytt malmlager]] og [[Bilde:NAB2004120680.jpg|thumb|left|200px|Kai5 under bygging]]ny malmkai - [[Kai 5]]. I/S KALABYGG besto av tre hovedentrepenører, Nya Asfalt, SIAB og Per Gulbrandsen. (Det siste firmaet gikk etter en tid konkurs) i mars 1976 arbeidet ca 330 mann på anleggget. (SKIP 3 1976) Arbeidet med kaia startet i august 1974. (OT 27.07.1974) Kaia ble tatt i bruk i 1977.
<br><br><br><br><br><br><br><br>

=='''Driften 1975-2005'''==

[[Bilde:LYSBIL~1.jpg|thumb|left|200px|Kart]]
Tipingen av malmtogene skjedde i losseststasjonen. Derfra gikk malmen på band til lager. [[Malmlager KALA|Hovedlageret]] for pellets

=='''Sila-anlegget'''==