Vis kilden til Kategori:Spear, William

[[Kategori:Biografi]]
[[Kategori:Engelsk anlegg]]
[[Bilde:NAB1954010018.jpg|thumb|left|200px|Foto: 1902]] Engelsksmannen William Spear (1848-1933) fikk i 1880 arbeid som kontorist på det engelske guanoanlegget på [http://no.wikipedia.org/wiki/Brettesnes Brettesnes] i Lofoten. Han ble kjent med bestrebelsene med å bygge jernbane mellom malmleiene i Kiruna og isfri havn på norsk side, og i 1881 oppsøkte han handelsmannen Anton Mosling på Fagernes for å få vite mer.  Spear klarte deretter  å kople engelsk kapitalinteresser med rettingshaverne til malmforekomstene. I 1882 og 1883 fikk Wilkinson og Jarvis konsesjon til bygging av jernbane i Sverige og Norge. Sommeren 1883 kom Spear til Ofoten som privat representant for konsesjonshaverne. Fra 1884 ble han regnskapsfører for det engelske jernbaneselskapet. Han kom på egen hånd til å bli en betydelig eiendoms spekulant under det engelske baneanlegget(1883-1889). Da han ikke lyktes i å kjøpe handelsstedet på Fagernes som opprinnelig var planlagt som utskipingssted for den svenske malmen, kjøpte han eiendom på Hergot og gjorde et mislyktes forsøk på å få lagt jernbanen dit. 

Spear startet egen forretning sommeren 1886. Han opprettet filialer på Straumsnes, Indre Sildvik og i Hundalen. 
Han ble det engelske selskapets representant i Narvik samtidig som han drev handel og hotell i [[Engelsk anlegg Stenhuset|"stenhuset"]] som ble oppført i 1887. 

Etterat det engelske anlegget gikk konkurs i 1889, ble det strid om Spears krav i boet, men i 1894 fallt det dom som gikk i Spears favør. Han fortsatte sin forretningsvirksomhet her fram til 1901. 

Spear satte i første halvdel av 1890-tallet igang en omfattende skjerpevirksomhet. I 1891 skal han ha startet forsøksdrift etter sølvholdig blyglans ved Katteratvatnet og Daskorieppe. I 1892 anmeldte han ca. 40 skjerp i Hundalen og Katterat, og 1894 var 40 mann i arbeide i Hundalen. Muligens var det da stollen, ''Gammel Kobbergruve'' ved Rombaksbotn ble drevet. Denne forekomstene og de de ved Katteratvatnet og Daskorieppe  er omtalt i boka ''Skatter i fjell''. 

Alle disse forekomstene viste seg imidlertid å være for små til å gi utbytte. Det samme gjaldt steinbruddene på [[Hundholmen granittbrudd|Hundholmen]] som Spear ervervet rettighetene til i 1900. Men Spear hadde samtidig fått rettighetene til å utvinne feltspaten like ved. Spear startet opp driften der med 10 mann i 1905, og solgte tre år senere rettighetene til AS Nordlandske Grubebureau ved B. Schattenstein. 



[[Bilde:Stenhuset_folketelling_1900.jpg|thumb|right|100px|I 1900 bodde Spears familie fortsatt i 
stenhuset. (Folketelling 1900)]]



==== Litteratur ====
Hellem, Rolf: William Spear (1848-1933). Årbok for Ofoten Museum, Ofoten Museum Narvik 1997
Ytreberg, Nils A: Narviks historie b 1, Narvik 1953 s 134, 135, 142,
Blomlie, Trond. Skatter i fjell. Narvik 2011. s 34, s 94-97