Vis kilden til Gnr 45 bnr 001 Ankenes

[[Kategori:Gnr 45 Ankenes]]

'''BRUKERE AV ANKENES ETTER OPPDELINGEN AV HOVED-BRUKENE – LNR. 153 (BRUK I)  OG LNR. 154 (BRUK II)'''
  
Bruk I – lnr. 153 – ble delt ved skylddelingsforretning 18. oktober 1873, der gjenværende hovedbruk får den nye matrikkelbetegnelsen lnr. 153a – som blir til nåværende gnr. 45 bnr. 1 med ei skyld på 1 dlr. 4 skilling, opprinnelig 2 mark 17 øre, mens det fradelte bruket får matrikkelbetegnelsen lnr. 153b – som blir til nåværende gnr. 45 bnr. 2 med ei skyld på 11 skilling, opprinnelig 20 øre. 
 

'''GNR. 45 BNR. 1 ANKENES''' 
(Lnr. 153a, opprinnelig skyld: 2.17 skm.). 
 
Bruket her oppsto da Bruk I - lnr. 153 - 18. oktober 1873 ble delt i lnr. 153a – bruket her – og lnr. 153b – gnr. 45 bnr. 2. Og eieren her var den samme som var eier av Bruk I, (V) her, og lnr. 153, nemlig 
 
'''(I) ANDREAS MIKAL SIMONSEN (br. 1873-98'''
se også Bruk I, (V) her), f. 28. oktober 1825, d. 22. april 1912. G.m. Johanne Hansdatter, f. ca. 1841, i live 1900.  

Andreas var altså første brukeren av det nye bruket her. Buskapen 1875 var oppgitt til en hest, fire kyr, en kalv, 12 sauer og en gris, utsæden var 2 tn. bygg, 1/2 tn. grønnfor og 7 tn. poteter. Andreas og Johanne var 1900 føderådsfolk hos sønnen Karl på bnr. 11 her. Andreas døde av hjertelammelse. 
Andreas satt med bruket fram til 1898, da det kom nye eiere til, to sønner av ham, nemlig 
 
 
'''(II) KARL OG (III) SIMON ANDREASEN (br. 1898-98,''' 

se gnr. 45 bnr. 11, (I) og (III) her). 
 
De to brødrene overtok bruket ved kontrakt samt kår til foreldrene 5. januar 1898 for 1.200 kroner. Men brødrene hadde ikke tenkt å bruke parten selv, for alt samme året, 7. oktober, solgte de videre - med huse undtagen ladebygningen og fjøsbygningen og undtagen en teig paa vestre side af Mølnelven og af Lapnæsteigen, trolig det senere bnr. 11, Fagerlund, der brødrene kom til å bosette seg. Selgerne ble forbeholdt til at bebo eiendommen m.m. indtil 30. mai 1899 samt ret til havnegang i udmarken for 2 kjør, avtalen dat. 23. april 1898.  
Og med en kjøpesum for 30.000 kroner, gikk eiendommen over til  
 
 
'''(IV) OLE NIKOLAI MARTINUSEN (1898-98)''' 
f. 1. januar 1857, d. 22. mai 1911. G.m. Helvire Margrethe Nyfeldt, f. 1857. Barn: Anne (1887-). 
 
Ole var fra Bergen, mens Helvire kom fra Bindalen på Sør-Helgeland. Han var poståpner, kommunekasserer og fattigforstander i Narvik. Men  han er vel mest kjent som byens første ordfører, valgt ved kommunevalget høsten 1901, etter at byen fikk status som kjøpstad ved kongelig sanksjon 29. mai 1901. Etter at Ole hadde solgt sin første gård på Oscarsborg til kjøpmann Einar Wexelsen, bygde han 1900, sammen med sin bror, et nytt hus i Gate 1. Her hadde han kontor og handlet bl.a. med havre, maismel og kraftfor.  

Ole var inntil 1907 også ekspeditør for "Saltens Dampskibsselskab". Dessuten var han medlem i et aksjeselskap, sammen med handelsmann Christian Mosling, overrettssakfører Andreas Qvale, kjøpmann Olaf Coucheron Jarl, og kasserer og kontorist ved reguleringskontoret Halfdan Snekvik, som hovedinteressenter i forbindelse med lanseringen av avisen "Ofotens Dagblad" 1902. Selskapet overtok om lag samme tid også avisen "Ofotens Tidende". Ole var en av spissene ved konstitueringen av "Narvik frisindede Forening" februar 1903, som våren samme år forandret navn til "Narvik Venstreforening". 

Ole var bare mellommann for et videre salg av eiendommen til et interesseselskap bestående av Ole Johan Kaarbø, Christian Fredriksen og John Berg – se omtaler av disse lenger ned, under A/S Ankenæs. Selskapet ga samtidig – 7. oktober 1898 – fullmakt til sakfører Daniel Kildahl – se omtale lenger ned - at utstede skjøde til  
 
 
'''(V) A/S ANKENÆS (1898-1914)'''
 
A/S Ankenæs var et eiendomsselskap som ble etablert med ett mål for øyet, oppkjøp av flest mulig eiendommer i strandsonen på Ankenes, for å utnytte grunnen økonomisk.  

Da byggingen av Ofotbanen ble tatt opp igjen i 1898, begynte en hektisk anleggs- og byggevirksomhet i Ofoten, og spesielt inne ved Narvik, som skulle ble banens endepunkt. Et kompaniskap bestående av Ole Johan Kaarbø, John Berg, Christian Frederiksen, Melbu, og sakfører Daniel Kildal, Melbu, kjøpte opp tomter derinne i spekulasjonsøyemed, bl.a. 2 km strandlinje helt til topps på Ankenes-siden, hvor de mente den fremtidige by ville vokse frem. I Narvik – Victoriahavn – var Staten gått inn med betydelige midler for bygging av Ofotbanen til stedet, og mange slo seg ned på Ankenes som tegnet til å bli en tettbebyggelse. A/S Ankenæs kjøpte opp – og fikk fradelt - flere eiendommer på Ankenes, bnr. 1, 2, 3, 7, 8, 15, 16, 17, 18 og 19, for en samlet pris av 345.500 kroner.  

Høsten 1899 bød eiendomsselskapet ut tomter til salgs ned til 50 øre pr. m2; sjøtomter og andre mer heldig beliggende grunner var dyrere. Tanken var at det skulle synes mer fordelaktig å kjøpe tomter på Ankenes, mot å feste sådanne på Narvik-siden. "Ofotens Tidende" fremholdt i en artikkel 14. oktober 1899 at Ankenes især på grunn av adgangen til sjøtomter ville ha store fordeler og trekke handelen til seg. – "Ti en sjøby uten sjøtomter er aldeles utenkelig".  

Spådommen slo ikke til, folk foretrakk festeordningen i Narvik fremfor billige tomtekjøp på Ankenes, fordi hele næringslivet var så avhengig av Bolaget, Jernbanen og selve byggevirksomheten på stedet. Så i motsetning til et lignende eiendomsselskap – Fagernes A/S – som var et ubetinget suksessforetagende, gikk det heller dårlig med A/S Ankenæs. Eventyret med A/S Ankenæs var trolig ute ved tinglyste auksjonsskjøter av 10. juni 1914 på alle brukene som var oppkjøpt av eiendomsselskapet, til Ankenes kommune, for 50.000 kroner. 

Eiendomsselskapet A/S Ankenæs satt med hjemmelen fram til 1914, da det 10. juni det året ble utstedt auksjonsskjøte til den nye eieren, nemlig 
 
 
'''(VI) ANKENES KOMMUNE (1914-27)''' 
 
Ankenes kommune satt med hjemmelen fram til 1927 da det ble framsatt begjæring av 25. februar om sammenføing av d. e. med bnr. 1 med påtegnet samtykke fra rettighetshaveren og bevidnelse fra lensmannen. Sammenføyingen ble realisert, og bnr. 2 utgår fra nå av som en selvstendig enhet i matrikkelen. 
 
Ledelsen i eiendomsselskapet Ankenæs A/S besto av disse personene: 
 
'''OLE JOHAN KAARBØ'''

f. 14. desember 1852, d. 22. november 1921. G. 26. oktober 1877 m. Anna Wilhelmina Westgaard, f. 22. november 1855, d. 12. mars 1937. Barn: Julie Charlotte (1878-1879). Wilhelm (1879-1880). Margith Darre (1879-1880). Arthur Darre (1881-1948, bodde i Bergen, g.m. Alvhild Fasner). Otto (1883-, bodde i Trondheim, g.I.m. Helene Valeur, g.II.m. Ruth Falch Larsen). Harald (1886-, trolig d. før 1900). Ruth (1889-, bodde i Oslo, g.m. Johan Berle Kuhnle). 
Ole Johan var sønn av poståpner og dampskipsekspeditør Wilhelm Olsen Kaarbø og Martine Mikaline Kildahl i Harstad, Anna var fra Kristiansund.  
Ole Johan bodde i Svolvær. Fra 1868 til 1875 var han ansatt i import- og eksportfirmaet "Rasmus Holmboe" i Vardø, de to siste årene som firmaets prokurist. Han hadde således en allsidig og grundig utdannelse som forretningsmann da han 1875 slo seg ned i Svolvær. Han ble 1875 ansatt som poståpner og som ekspeditør for "Bergenske og Nordenfjeldske Dampskibsselskab", satt 1910 i styret for "Lofoten og Vesteraalen Privatbank", og opprettet samme årer en filial av "Nordland Privatbank" der han var formann i representantskapet.  

Ole Johan var ordfører i Vågan 1889-94, han var 1898-1906 formann i det første bygnings-representantskap, og ordfører 1909-11 i samme komitéen. 1913 ble det nedsatt en komité for å utrede muligheten å utskille Svolvær fra Vågan som egen bykommune, og Ole Johan ble valgt til formann. Og sammen med John Berg satt Ole Johan 1917 i en arbeidskomite for å skaffe Svolvær kirke.  
 
'''(FREDERIK) CHRISTIAN FREDERIKSEN'''

f. 31. august 1865, d. 30. desember 1929. G. 1890 m. Maren Berg, f. 7. oktober 1868, d. 10. februar 1926. Kjente barn: Gunnar (1891-1948, bodde på Melbu, her, g.m. Edith, overtok farens eiendommer). Edel (1893-). Erling (1895-1934, bodde på Melbu, g.m. Tordis Kuhne, kjøpmann). Bergljot (1896-). Maren (1898-). Ruth (1900-1989, bodde på Melbu, trolig ugift). 

Frederik Christian – eller bare Christian, som han kalte seg - var sønn av Andreas Frederiksen og Gunhilda Marcusine (Hilda) Coldevin, mens Maren var datter av handelsmann og væreier Lars Berg i Svolvær, for øvrig søster av maleren Gunnar Berg, og Louise.  

Christian bodde på Melbu i Hadsel. Han overtok etter farens død, 1883, handelsvirksomheten etter sin mor, bare 17 år gammel. Christian hadde fra 12-årsalderen vært elev ved Hambros skole i Bergen, en av tidens mest moderne skoler. Der hadde han tatt sin eksamen 1881, men måtte avbryte sin skolegang da faren døde.  

Arne Pettersen i "Fra Melbus historie", s. 35, gir en treffende omtale av Christian – "Mannen med de mange titler: Gårdbruker, handelsmann, formann i Hadseløens Meieri 1891, dampskipsekspeditør, poståpner, formann i direksjonen for "Spinneriet" og direktør i "Vesteraalens Dampskibsselskab" – VDS – bare 25 år gammel, 1892 (uten å være aksjonær i selskapet engang), - formann i styret for en hel rekke bedrifter – den egentlige eier  i de fleste og medeier i alle. "Sæbefabriken Nordkap" 1892, "Smørfabriken Nora" 1894, "Oljeklædefabriken Fram" 1897, "Ofoten Teglverk", "Garveriet Gulstad", "Hadsel Sparebank", "Nordland Privatbank", "Melbo Elektrisitetsverk" 1909, formann i styret for en hel flåte havgående fiskedampskip, initiativtaker til "Melbo Slip og Mekaniske Verksted" 1914, "Melbo Trykkeri" osv. under 1. verdenskrig. En gründer, en storplanlegger og integrator, sterkt interessert i ny teknologi og moderne organisasjon, og med de beste forbindelser til finanslivet og ikke minst til det offentlige apparat i fylke og stat. – Kort sagt: Det var denne mannen, Christian Frederiksen, som skapte industristedet Melbu, er det blitt sagt". 
 
'''JOHN BERG'''

f. 1865, i live 1900. G.m. Marie Daae, f. 1868, i live 1900. Kjente barn: Astrid (1892-). Gunlaug (1894-). Gunnar (1896-, overtok 1925 firmaet "L. Bergs Sønner"). Lars (1898-).  

John var sønn av handelsmann og væreier Lars Berg i Svolvær - bror av maleren Gunnar Berg, og bror av Maren, gift med handelsmann Christian Fredriksen i Melbu. Marie var fra Bø i Vesterålen.  
John bodde på Svinøy i Svolvær, der han var handelsmann. Etter endt skolegang ved latinskolen i Trondheim og Hambros handelsskole i Bergen, ble han sendt til England hvor han i lenger tid arbeidet på kontoret hos farens gamle forbindelse i Newcastle, "Harding & Arveschoug". Alt 1883 begynte John i farens forretning, og 1893 overdro han sin forretning på Svinøya til sine to eldste sønner, John og Einar Berg, som fortsatte forretningen under navnet "L. Bergs Sønner".  

John var 1898 nestformann i "Nordlands Olie & Guanofabrikker" – O. J. Kaarbø formann - 1896 var han medlem i et interesseselskap "Lofotposten, Lofotens Tidendes 17. årgang" som best bl.a. Lars Bergs sønner, og O. J. Kaarbø, 1898 satt han i styret for "Ofoten Teglverk" i Kjeldebotn, sammen med bl.a. O. J. Kaarbø og Christian Fredriksen, 1902/03 var han medeier i "Polar Canning Co." – sammen med bl.a. Einar og Harald Berg samt O. J. Kaarbø, og 1908 var han medlem i "A/S Svolvær Elektricitetsværk", et interessentselskap der Einar Berg og O. J. Kaarbø også var medlemmer.  
John var ellers medlem av Svolvær bygningsrepresentantskap 1899-1906, og 1906-08 var han formann. 
 
'''DANIEL KILDAHL'''

f. 1864. G.m. Annavida, f. 1867. Kjente barn: Haldis (1881-, bodde i Kristiania 1900, "lærerinde (guvernante)", ugift). Dagmar (1891-). Birger (1892-). Annavida (1894-). Otto (1896-). 
Daniel var født i Kristiania, trolig sønn av kjøpmann Peter Wessel Wind Kildal og Christine Marie Gotaas. Han bodde på Rokken (Klakk) i Hadsel, der han 1900 er omtalt som Overrætssagfører og Agenturforretning.  
Han ble benyttet som juridisk ekspert i forbindelse med selskapet A/S Ankenæs' eiendomsoverdragelser på Ankenes rundt århundreskiftet. 
  

'''ANDRE PÅ ANKENES''' 
 
'''TOBIAS ANDREAS INGEBRIGTSEN'''

f. ca. 1830, i live 1900. G.m. Pernille Bergitte Enevoldsdatter, f. ca. 1848, d. før 1900. Barn: Ingeborg Anna (1875-). Peder Olai (1877-). Tander (1884-).  
 
Tobias var sønn av Ingebrigt Madsen og Anne Torlaksdatter i Lillevik. Han bodde hjemme 1865, men var 1875 logerende, fisker og inderst på Bruk I hos Andreas Simonsen her. Pernille var trolig i tjeneste hos Nils Mikal Akselsen og Maren Anna Akselsdatter på Slettjorden i Skjomen 1865. I tillegg til familien bodde Peder Thomasen, f. ca. 1825, i live 1875, fra Ibestad prestegjeld. Han var dagleier, føderaadsmand sysler med Fiske-Garnbinding, og enkemann.  

1900 bodde Tobias som enkemann i Lillevik, sammen med barna Ingeborg, Peder og Tander, alle ugifte.