Vis kilden til Gnr 53 bnr 02 Mattisjorden Nedre

[[Kategori:Gnr 53 Mattisjorden Nedre]]

27. september 1876 blir det holdt skylddelingsforretning på Mattisjorden nedre, og gården blir delt i to like deler – lnr. 255a (senere bnr. 1) - og lnr. 254b – bruket her: 
 

'''GNR. 52 BNR. 2 MATTISJORDEN NEDRE'''
 
(Skyld: 10 sk., senere 0.61 skm.). 
 
Hans Erlandsen på hovedbruket deler altså gården i to like deler, og det blir en bror av ham som får det fradelte bruket, nemlig 
 

'''(I) MIKAL ERLANDSEN (br. 1876-92)'''

f. 1844, d. 1. juni 1892. G.m. Synnøve Sivertsdatter, f. 1845, i live 1900 (se (II) her). 
 
Mikal fikk skjøte på bruket her alt 22. mai 1876 for 60 spesidaler, men skjøtet er tinglyst etter at skylddelingen var holdt. Mikal var fra Håkvik søndre, sønn av Erland Sivertsen og Elen Hansdatter her. Synnøve var fra Loms prestegjeld i Gudbrandsdalen, datter av Sivert Hansen og Embjørg Hansdatter. Mikal og Synnøve var søskenbarn. Buskapen 1875 var tre kyr, sju sauer og tre geiter, utsæden 1 tn. grønnfor og 2 tn. poteter. Else Mentsdatter, f. 1857, fra Evenes, var tyende hos familien her 1875.  

Enken etter Mikal fikk utstedt uskiftebevilling 29. juni 1892, og den neste eieren på bruket ble altså 
 
 
'''(II) SYNØVE SIVERTSDATTER (br. 1892-1905)'''

f. 1845, i live 1905. 
 
1900 var Synnøve enke. Sammen med henne bodde tjenestepigen Marit Sivertsdatter, f. 1864, d. 1953, fra Loms prestegjeld, ei yngre søster av Synnøve her og ei annen søster, Rønnaug, gift med John Eckle på bnr. 3 her. Til å begynne med var Marit i tjeneste hos sin onkel og moster i Håkvik, Erland Sivertsen og Elen Hansdatter, deretter på en annen av Håkvik-gårdene, og tilslutt i Marka hos sin søster Synnøve. Hun skal ha blitt gift med en Håkvik-mann, men ekteskapet ble barnløst.  

Den nye eierfamilien her bodde alt 1900 på bruket, og eierskiftet fant sted ved skjøte 27. september 1905 for 1.000 kroner: 
 
 
'''(III) EDVARD MIKALSEN (br. 1905-16)'''

f. 1880. G.m. Lovise, f. 1877. Barn: NN (1900-, udøpt sønn nevnt 1900). 
 
Lovise var fra Inderøens prestegjeld i Nord-Trøndelag. 1900 var Edvard kontorist ved prestekontoret. Edvard må helt klart ha hatt store problemer med økonomien, noe som flere utleggsforretninger mellom 1910 og 1915 forteller. Denne situasjonen nødvendiggjorde trolig salget av bruket til neste eier, nemlig 
 
 
'''(IV) NARVIK KOMMUNE (br. 1916-50-)''' 
 
Narvik kommune kjøpte bruket ved skjøte 9. september 1916 for 6.000 kroner. Ennå 1950 sitter kommunen med hjemmelen.

[[Bilde:Lysheim 53_2.jpg|.jpg|thumb|left|200px|Narvik Energis eiendom Lysheim]]

----
''Artikkelen er skrevet av [[Bjernes, Geir|Geir Bjernes]]. Forfatteren har rettighetene til artikkelen og vil stå for videre redigering av teksten. Skriv inn kommentarer og forslag på artikkelens diskusjonsside (klikk fanen "diskusjon").''