SJ Elektrisk lokomotiv type Dm3

Fra Gamle Narvik
Hopp til: navigasjon, søk

SJ Narvik Elektrisk lokomotiv type Dm3

Dm3 er en videreutvikling av Dm lokene. De var også utstyrt for motstandsbremsing, å bruke motorene som generatorer i nedoverbakke, Bremseeffekten gikk opp i varme i motstandselementer plassert i motorrommet. Dette må ikke forveksles med nyttebremsing hvor bremseenergien ble forsøkt ført tilbake til kjøretråden, slik som på El 3 og El 4.

Første fase i ombygningen var å øke motorkraften og kople inn en midtseksjon til Dm lokene. Ombyggingen foregikk midt i sekstiårene. Det ble byttet motorer i samtlige lokomotiver i forbindelse med ombyggingen til treseksjons lok. Motorytelsen ble økt fra 1250 hk til 1625 hk. Det vil si at en Dm3 maskin med seks motorer har en ytelse på 9780 hk.

I slutten av 1980-årene var lokene så nedslitte at det var behov for en større ombygging. Førerhytten ble total ombygd til mer funksjonell design og bremsemotstandene fjernet. Styringen for regulering av strømmen til motorene ble også ombygd til moderne utstyr. MTAB har overtatt Dm3 lokene fra SJ fra i 1996.

Et Dm3 lok sporet av ved Katterat stasjon 19. mars 1993. Det ble deretter kondemnert og hugget på stedet. Det var lokene 1221-1240-1222.

Før MTAS og MTAB ble opprettet i 1996 malte SJ ”reklame” for LKAB på en del Dm3-lok da de ble oppusset og fikk svensk nydesign, dvs. blått. Der sto det ”Transport för LKAB”.

TEKNISKE DATA:

  • Total vekt : 273 tonn
  • Hastighet: 75 km/h
  • Adhesjonsvekt: 243 tonn
  • Total lengde: 35250 mm
  • Motorer: 6x 1625 hk
  • Akselrekke: 1’-D+D+D-1’
  • Hjuldiameter: 1530 mm
  • Transformatorer:
  • Maks togvekt: 5200 tonn

Referanser:

  • Statens Järnvägar
  • Leif Simonsen: Avsporingen på Katterat 19. mars 1993. Årbok for Ofotbanen 1997.

Bilde: Dm3 ”Sigrid”, Leif Simonsen, november 1997.


Originaltekst fra rapporten "Lokomotivene på Ofotbanen" av Harald Berger og Leif Simonsen,
HiN 1998, ISBN 82-7823-031-5. Skriv korrigeringer & tillegg på diskusjonssiden, forfatterne
vil stå for endringene i artikkelteksten.