NSB Elektrisk lokomotiv type El 7: Forskjell mellom revisjoner
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Kategori:Rullende materiell]] | |||
Norsk Hydro bestilte i 1911 fem elektriske lokomotiver til Tinnos-Vestfjorddalsbanens (Rjukanbanens) elektrisifisering. Det var to små og tre store lok. AEG leverte de elektriske og Skabo de mekaniske delene. Tinnosbanen ble i 1920 skilt ut og fra da av drevet sammen med Bratsbergbanen i et statsbaneselskap. Det var NSB som administrerte dette selskap og overtok i 1921 et lite og to store lok. | [[Bilde:NAB1996110048.jpg|Right|Thumb|400px|Fra [[Trygve Romsloes samling]],[[Narvik kommunes fotosamling]]]]Norsk Hydro bestilte i 1911 fem elektriske lokomotiver til Tinnos-Vestfjorddalsbanens (Rjukanbanens) elektrisifisering. Det var to små og tre store lok. AEG leverte de elektriske og Skabo de mekaniske delene. Tinnosbanen ble i 1920 skilt ut og fra da av drevet sammen med Bratsbergbanen i et statsbaneselskap. Det var NSB som administrerte dette selskap og overtok i 1921 et lite og to store lok. | ||
De store fikk betegnelsen El 7 nr. 2501 og nr. 2502, tidligere Rjukanbanen nr. 3, og ble ombygd fra 10 kV til 15 kV som er normal driftsspenning på kjøreledningen. Lok type El 7 nr. 2502 ble overført til Narvik i 1928 for å brukes i lokaltog (skoletog). Tidligere hadde damplok utført denne trafikken med dårlig lønnsomhet. El 7 fikk tidlig klengenavnet ”Unika” etter lokførernes nisteveske som hadde en likende fasong.S koletoget gikk mellom Riksgrensens boliger (inngang til toget gjennom ”blindtarmen”) og Narvik. El 7 nr. 2502 ble overført til Drammen i 1936. | De store fikk betegnelsen El 7 nr. 2501 og nr. 2502, tidligere Rjukanbanen nr. 3, og ble ombygd fra 10 kV til 15 kV som er normal driftsspenning på kjøreledningen. Lok type El 7 nr. 2502 ble overført til Narvik i 1928 for å brukes i lokaltog (skoletog). Tidligere hadde damplok utført denne trafikken med dårlig lønnsomhet. El 7 fikk tidlig klengenavnet ”Unika” etter lokførernes nisteveske som hadde en likende fasong.S koletoget gikk mellom Riksgrensens boliger (inngang til toget gjennom ”blindtarmen”) og Narvik. El 7 nr. 2502 ble overført til Drammen i 1936. | ||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
Skolebarna reiste etter dette med finka, konduktørvogna (CF-vogn), tilkoblet i slutten av alle malmtog. I juni 1950 ble det besluttet å kutte ut CF-vognene i malmtog. Lokale persontog og skoletog benyttet nå EL 3. Et av togene benyttet til og med damplok. I november 1951 ankom den første motorvogna Cmeo type 105 nr. 18544. | Skolebarna reiste etter dette med finka, konduktørvogna (CF-vogn), tilkoblet i slutten av alle malmtog. I juni 1950 ble det besluttet å kutte ut CF-vognene i malmtog. Lokale persontog og skoletog benyttet nå EL 3. Et av togene benyttet til og med damplok. I november 1951 ankom den første motorvogna Cmeo type 105 nr. 18544. | ||
Det siste El 7 ble tatt ut av trafikk i januar 1956 var nettopp nr. 2502. Norsk Jernbanemuseum på Hamar har bevart et tilsvarende lok fra Rjukanbanen. | Det siste El 7 ble tatt ut av trafikk i januar 1956 var nettopp nr. 2502. [[http://www.norsk-jernbanemuseum.no/ Norsk Jernbanemuseum]] på Hamar har bevart et tilsvarende lok fra Rjukanbanen. | ||
==== | ====Tekniske data==== | ||
* Total vekt : 48 tonn | * Total vekt : 48 tonn | ||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
====Referanse==== | |||
* Informasjon direkte fra [[Thor Bjerke]]. | |||
Originaltekst fra rapporten "Lokomotivene på Ofotbanen" av [[Harald Berger]] og [[Leif Simonsen]], | |||
Originaltekst fra rapporten "Lokomotivene på Ofotbanen" av Harald Berger og Leif Simonsen, | |||
HiN 1998, ISBN 82-7823-031-5. Skriv korrigeringer & tillegg på diskusjonssiden, forfatterne | HiN 1998, ISBN 82-7823-031-5. Skriv korrigeringer & tillegg på diskusjonssiden, forfatterne | ||
vil stå for endringene i artikkelteksten. | vil stå for endringene i artikkelteksten. | ||
Revisjonen fra 30. jan. 2009 kl. 09:31
Norsk Hydro bestilte i 1911 fem elektriske lokomotiver til Tinnos-Vestfjorddalsbanens (Rjukanbanens) elektrisifisering. Det var to små og tre store lok. AEG leverte de elektriske og Skabo de mekaniske delene. Tinnosbanen ble i 1920 skilt ut og fra da av drevet sammen med Bratsbergbanen i et statsbaneselskap. Det var NSB som administrerte dette selskap og overtok i 1921 et lite og to store lok.
De store fikk betegnelsen El 7 nr. 2501 og nr. 2502, tidligere Rjukanbanen nr. 3, og ble ombygd fra 10 kV til 15 kV som er normal driftsspenning på kjøreledningen. Lok type El 7 nr. 2502 ble overført til Narvik i 1928 for å brukes i lokaltog (skoletog). Tidligere hadde damplok utført denne trafikken med dårlig lønnsomhet. El 7 fikk tidlig klengenavnet ”Unika” etter lokførernes nisteveske som hadde en likende fasong.S koletoget gikk mellom Riksgrensens boliger (inngang til toget gjennom ”blindtarmen”) og Narvik. El 7 nr. 2502 ble overført til Drammen i 1936.
Skolebarna reiste etter dette med finka, konduktørvogna (CF-vogn), tilkoblet i slutten av alle malmtog. I juni 1950 ble det besluttet å kutte ut CF-vognene i malmtog. Lokale persontog og skoletog benyttet nå EL 3. Et av togene benyttet til og med damplok. I november 1951 ankom den første motorvogna Cmeo type 105 nr. 18544.
Det siste El 7 ble tatt ut av trafikk i januar 1956 var nettopp nr. 2502. [Norsk Jernbanemuseum] på Hamar har bevart et tilsvarende lok fra Rjukanbanen.
Tekniske data
- Total vekt : 48 tonn
- Hastighet: 45 km/h
- Adhesjonsvekt: 48 tonn
- Total lengde : 7300 mm
- Motorer: 4 x 125 hk
- Akselrekkefølge: Bo’Bo’
- Hjuldiameter: 1000 mm
- Transformatorer: 2x125kVA
Referanse
- Informasjon direkte fra Thor Bjerke.
Originaltekst fra rapporten "Lokomotivene på Ofotbanen" av Harald Berger og Leif Simonsen, HiN 1998, ISBN 82-7823-031-5. Skriv korrigeringer & tillegg på diskusjonssiden, forfatterne vil stå for endringene i artikkelteksten.