NSB Elektrisk lokomotiv type El 7

Fra Gamle Narvik
Hopp til: navigasjon, søk
Norsk Hydro bestilte i 1911 fem elektriske lokomotiver til Tinnos-Vestfjorddalsbanens (Rjukanbanens) elektrisifisering. Det var to små og tre store lok. AEG leverte de elektriske og Skabo de mekaniske delene. Tinnosbanen ble i 1920 skilt ut og fra da av drevet sammen med Bratsbergbanen i et statsbaneselskap. Det var NSB som administrerte dette selskap og overtok i 1921 et lite og to store lok.

De store fikk betegnelsen El 7 nr. 2501 og nr. 2502, tidligere Rjukanbanen nr. 3, og ble ombygd fra 10 kV til 15 kV som er normal driftsspenning på kjøreledningen. Lok type El 7 nr. 2502 ble overført til Narvik i 1928 for å brukes i lokaltog (skoletog). Tidligere hadde damplok utført denne trafikken med dårlig lønnsomhet. El 7 fikk tidlig klengenavnet ”Unika” etter lokførernes nisteveske som hadde en likende fasong.S koletoget gikk mellom Riksgrensens boliger (inngang til toget gjennom ”blindtarmen”) og Narvik. El 7 nr. 2502 ble overført til Drammen i 1936.

Skolebarna reiste etter dette med finka, konduktørvogna (CF-vogn), tilkoblet i slutten av alle malmtog. I juni 1950 ble det besluttet å kutte ut CF-vognene i malmtog. Lokale persontog og skoletog benyttet nå EL 3. Et av togene benyttet til og med damplok. I november 1951 ankom den første motorvogna Cmeo type 105 nr. 18544.

Det siste El 7 ble tatt ut av trafikk i januar 1956 var nettopp nr. 2502. Norsk Jernbanemuseum på Hamar har bevart et tilsvarende lok fra Rjukanbanen.

Tekniske data

  • Total vekt : 48 tonn
  • Hastighet: 45 km/h
  • Adhesjonsvekt: 48 tonn
  • Total lengde : 7300 mm
  • Motorer: 4 x 125 hk
  • Akselrekkefølge: Bo’Bo’
  • Hjuldiameter: 1000 mm
  • Transformatorer: 2x125kVA


Referanse


Originaltekst fra rapporten "Lokomotivene på Ofotbanen" av Harald Berger og Leif Simonsen,
HiN 1998, ISBN 82-7823-031-5. Skriv korrigeringer & tillegg på diskusjonssiden, forfatterne
vil stå for endringene i artikkelteksten.