Kategori:Bolagets historie: Forskjell mellom revisjoner

Revisjonen fra 16. jan. 2008 kl. 19:45

Artikler om LKABs anleggs- og driftshistorie, og om de viktigste bygninger og byggverk til bedriften.

Anleggsperioden 1899-1902/1927

Staten hadde i 1892 overtatt arealet som var ekspropriert av det engelske jernbaneselskapet langs Narvikbukta. Storparten av dette området ble leid til LKAB i 1898. Bolagets område ved sjøen ble kartlagt i 1898, og i mai begynte utstikkingen av kailinjen der Malmkaiene I og II ble bygd av hugd stein. De sto begge ferdig i 1906. I 1901 sto kraftverket ferdig, mens verkstedet synes å ha blitt reist i begynnelsen av 1902. Senere samme år sto sto LKABs første lokomotivstall ferdig. Det samme gjorde Kullkaia. Det ble tidlig klart at malmkaiene ikke vil stå ferdig når utskipingen skulle begynne i 1903, og det ble derfor bygd ei "provisorisk" malmkai som sto ferdig til utskipingen startet i januar dette året.

Selv om utskipingen var kommet i gang var anleggsarbeidene ikke over. Styrtviadukten

Balo ferdig. Foto: Harald Harnang 1974

sto ferdig i 1906. Stor etterspørsel etter malm førte utvidelse av malmopplaget som var endelig fullført i 1927. Litteratur: Ytreberg b1

Driften 1903-1955

Kai 3&4 og DEMAG-anlegget

LKABs anlegg ble sterkt skadet av de tyske ødeleggelsene i 1940. Etter krigen var slutt ble anlegget reparert og satt i drift, men driftsteknologien var gammel og ikke tilpasset den store etterspørslen som etterkrigs konjukturen skapte. Første fase i det nye LKAB anlegget etter krigen var byggingen av den nye malmkaia, Kai 3 & 4 som sto ferdig i 1950. Valget av ny lagerløsning ble gjort i 195x. Valget falt på den tyske bedriften DEMAGs forslag. Anleggsarbeidet startet høsten 1952 og foregikk samtidig som driften ble opprettholdt. DEMAG anlegget ble satt i drift xx.xx.195x.

Driften 1955-1975

Mamvognsettene på Øvre Ranger ble kjørt inn på Lossestasjonen hvor mas-vognene ble manuelt tippet ned i sjakter som førte til knuserne nedenunder. Den knuste malmen ble transportert på band derfra, opp gjennom Sentralstasjonen og ut på den 800 m lange Høgbanen Her gikk det det fire utlastere som plassert de ulike malmkvalitetene på ønsket sted i opplaget. Malmen som skulle til utskiping ble tatt opp med grabber, senere også skovlhjul laster. Malmen ble lastet over på band som gikk i tunneler ut til Kai 3 & 4 hvor malmen ble tømt ned i skipet via utlasterne.

Balo & Kala - anlegget Demag og kai 3 & 4 var på 1970-tallet modent for å erstattes. Først trinn kaltes Balo (Band & Lossing) som omfattet omlegging av Øvre Ranger-Banegården. Arbeidet startet sommeren 1970. Første etappe omfattet alt spregningsarbeid på øvre Ranger, herunder flere tunneler. As Selmer fikk anbudet på spregning av 425.000 m3 fjell i området fra lokstallen til enden av Dovrebanen samt utgraving av 30.000 m3 løs masse. Arbeidet var ferdig til jul 1971. (LKABnytt 10 1971) nye lossestasjonen bygging av ny Lossestasjon. Dette arbeidet var gjennomført i 1974.

Deretter fulgte KaLa (Kai & Lager). Det ble bygd nytt malmlager og ny malmkai - Kai 5 ut mot Framnesodden som ble tatt i bruk i 1978.

Driften 1975-2005

Sila-anlegget

Underkategorier

Denne kategorien har kun følgende underkategori.

I

Installasjoner og bygninger på Bolaget

Sider i kategorien «Bolagets historie»

Denne kategorien inneholder kun følgende side.

L

LKAB i Narvik - oversikt

@@ Linje 7: / Linje 7: @@
 Staten hadde i 1892 overtatt arealet som var ekspropriert av det engelske jernbaneselskapet langs Narvikbukta. Storparten av dette området ble leid til LKAB i 1898. Bolagets område ved sjøen ble kartlagt i 1898, og i mai begynte utstikkingen  av kailinjen der [[Kai 1 & 2|Malmkaiene I og II]] ble bygd av hugd stein. De sto begge ferdig i 1906. I 1901 sto [[Kraftstasjonen|kraftverket]] ferdig, mens [[verksted|verkstedet]] synes å ha blitt reist i begynnelsen av 1902. Senere samme år sto sto LKABs første [[Ef-lageret|lokomotivstall]] ferdig. Det samme gjorde [[Kullkaia]]. Det ble tidlig klart at malmkaiene ikke vil stå ferdig når utskipingen skulle begynne i 1903, og det ble derfor bygd ei [[Kai 3 provisorisk trekai|"provisorisk" malmkai]] som sto ferdig til utskipingen startet i januar dette året.
-Selv om utskipingen var kommet i gang var anleggsarbeidene ikke over. [[Viadukt|Styrtviadukten]] sto ferdig i 1906. Stor etterspørsel etter malm førte utvidelse av [[Opplag øvre|malmopplaget]] som var endelig fullført i 1927. Litteratur: Ytreberg b1
+Selv om utskipingen var kommet i gang var anleggsarbeidene ikke over. [[Viadukt|Styrtviadukten]] [[Bilde:HH017korr.jpg|thumb|left|200px|Balo ferdig. Foto: Harald Harnang 1974]]sto ferdig i 1906. Stor etterspørsel etter malm førte utvidelse av [[Opplag øvre|malmopplaget]] som var endelig fullført i 1927. Litteratur: Ytreberg b1
@@ Linje 28: / Linje 28: @@
 '''Balo & Kala - anlegget'''
-Demag og kai 3 & 4 var på 1970-tallet modent for å erstattes. Først trinn kaltes BaLo (Band & Lossing) som omfattet omlegging av Øvre Ranger-Banegården. Arbeidet startet sommeren 1970. Første etappe omfattet alt spregningsarbeid på øvre Ranger, herunder flere tunneler. As Selmer fikk anbudet på spregning av 425.000 m3 fjell i området fra lokstallen til enden av Dovrebanen samt utgraving av  30.000 m3 løs masse. Arbeidet var ferdig til jul 1971. (LKABnytt 10 1971) nye lossestasjonen bygging av ny [[Lossestasjon]]. Dette arbeidet var gjennomført i 1974.
+Demag og kai 3 & 4 var på 1970-tallet modent for å erstattes. Først trinn kaltes Balo (Band & Lossing) som omfattet omlegging av Øvre Ranger-Banegården. Arbeidet startet sommeren 1970. Første etappe omfattet alt spregningsarbeid på øvre Ranger, herunder flere tunneler. As Selmer fikk anbudet på spregning av 425.000 m3 fjell i området fra lokstallen til enden av Dovrebanen samt utgraving av  30.000 m3 løs masse. Arbeidet var ferdig til jul 1971. (LKABnytt 10 1971) nye lossestasjonen bygging av ny [[Lossestasjon]]. Dette arbeidet var gjennomført i 1974.
-[[Bilde:HH017korr.jpg|thumb|left|200px|Balo ferdig. Foto: Harald Harnang 1974]]