Kai 1 & 2
Den 9. mai 1899 begynte Ole W.Lund å stikke ut den kommende kailinja nede på "Einsletta", ei trebevokst skråning mot flomålet. 12. juni startet spregningsarbeidene i det som skulle bli "Synken", en fangdam som holdt havet ute mens man sprengte ut bunnen utenfor der hvor kai I og II skulle stå. Sommeren 1899 ble det satt opp en taubane i 25 m høyde ved vestenden av anlegget. Ved hjelp av den kunne utsprengte steinmasser heises opp og tømmes i fyllingene, først fra vest og siden bak selve kaimuren.
Veggen i dammen ble bygget av en rekke store tømmerkasser, som ble fløytet på plass, fyllt med "rails", og senket til bunns. Kassene ble fyllt med leir og annen fyllmasse, og støttet utvendig og innvendig med fyllinger av samme materiale. I 3 m avstand fra kassene var det satt opp en tømmervegg som igjen støttet seg mot fylling og en rått oppsatt forstøtningsmur. Fangdammen sto ferdig i mai 1900, og ble pumpet lens med store pulsometre - dampdrevene pumper som deretter holdt Synken tørr. Første blokka i murverket kom på plass 9. juni 1900. Til muringa ble det brukt ei kran med 19 meter lang bom. Det meste av steinen til anlegget ble hentet fra Bolagets steinbrudd innen for Kjerringness i Skjomen.
Tidlig i 1901 var den vestligste delen av synken fullført, og alt arbeid kunne gå for fullt innen for fangdammen. Det første store hvelvet var ferdig, og ved utgangen av 1901 begynte malmkaias profil å bli utformet med 6 - 7 buer i vest.
Synken bygdes seksjonsvis. Den vestre delen ble revet ettersom arbeidet beveget seg mot øst. Taubanene ble også flyttet. I oktober var det bygd en ny taubane for midtre til vestre del av fangdammen. I årene 1900 til 1901 later det til å ha vært i alt fire kabeltårn ved anlegget.
Da murene på kaia nådde over høivann, og fjellet innenfor fangdammen var sprengt bort, ble fangdammen fjernet.
I løpet av 1902 og våren 1903 var hvelvene på kai I så vidt ferdige og de til kai II under bygging.
Kai I og II var tilsammen 365 m lang, og jernbaneskinnene på kaia lå 24m over lavvann. Kaia hadde ei jernoverbygging som sto på murkonstruksjonen med en rekke hvelv med 12 meters fritt spenn. De hadde 5 m tykke granittpilarer som sto på fast fjell som var bortsprengt til ei dybde på 8 m under lavvann. (Simonsen, Leif: Byggingen av LKABs første kaier i Narvik. Årbok for Ofoten Museum 2003. L.K.A.B.s Arbeiderforenings Sykehuskomite - Strømsnes, Th. A (red): Malmen. Narvik u.å)
Kaia ble tatt i bruk i ca 10. januar 1906. Første skip som ble lastet var DS Narvik. Fremover 10. januar 1906.
I den første tiden ble rennene trukket pp med spill drevet fro hånd. Deretter ble det brukt taljer betjent av lok. Så tok man bruk elektriske vinsjer. Malm 3 1952 s 24. Rennene ble balansert med lodd som virket som motvekter.
I 1940 ble kaiene rasert av tyskerne. Kai 1s overdel ble gjennoppbygd under krigen i betong, mens kai 2s overdel ble oppbygd som stålkonstruksjon i 1945/46. (OT 21.07.1970)
For utskiping av kulesinter fra Malmberget ble det det bygd et eget utlasteranlegg på kai 2. Den første lasten ble skipet ut i november 1955. Da forlot den norske båten "Sitanja" narvik med en last på 1700 tonn med kurs for Rotterdam. (Fremover 15.11.1955)
Rivingen av overbyggingen på kaia skjedde i 1970 av NAMEK og Brødrene Holmlund i felleskap. (LKAB Narvik nytt 4 1970) I 1975 prøvde bedriften å sprenge en del av brukarene.
I forbindelse med KALA-utbyggingen ble det lagt en fylling foran foranruinene av kai 1 og 2. Her er det lagt vei, jernbanespor og dolomittlager.
Bildegalleri
S/S Narvik av Lübeck (Rederi Possehl & Co. GmbH), förlist 1913.
Kaj 2 kring 1930 med Pajala eller Nuolja. Vykort
(Björn Waldenström)
Krigskadede kaier med ødelagte oljetanker
Vykort ca 1904
(Björn Waldenström)
Tyskt kort från kriget med det utbrända valkokeriet Jan Wellem vid kaj 1 och den sänkta malmbåten Planet.
(Björn Waldenström)
S/S Aldebaran af Rotterdam
Kaj 1: Malmvagnar, dragna av lok nr 29, tömmes ned i M/S Karmas. Vykort 1949. (Bjørn Waldenstrøm)
Malmlastning vid kaj 1 1947
(Bokbild)
Malmlastning vid kaj 1 (K-båt) och 2 (Raunala) före 1950. Terje Bjeréns samling.
OT 16.12.1947
