Gnr 81 Vidrek samlet

Forord til teksten

Denne teksten er egentlig et påbegynt manus til ei bok, skrevet til Albert Olsens minne (1923-2002) i tiden da han lå på sitt døsleie. Like før Albert ble syk, kom han med 200 håndskrevnde sider, ført i penn av hans far, Ole Torstein Olsen.

Det var med stor iver og interesse at jeg tok fatt på jobben med å reinskrive teksten inn i tekstbehandleren, og Albert fikk overrakt første versjon av råmanuskriptet på julaften 2001 - en drøy uke før han sovnet inn.

Ole Torstein Olsen var født i 1900 på gården som han selv omtaler som Lillevolden, bruksnummer 4. Han var Sønn av Eliseus Olsen og Johanne Erlandsen, Det er sterk tilhørighet og kjærlighet til heimbygda som får folk til å forfatte hundrevis av sider om temaet. Det samme har vi sett fra Andreas Indregard. Det er sjeldent vi finner slikt omfang av lokalforfatterskap, så det må være noe spesielt med Vidrekgrenda. Ole sier selv at boka omfatter historie fra 1865 til 1973, men vi ser at her har vært gjort nedtegnelser i boka helt fram til i 1976. Ole døde i 1978.

I første omgang så jeg for meg at dette kunne bli et morsomt dokument, som jeg kunne kopiere opp til andre lokalhistorieinteresserte, samt museet. Etter hvert som arbeidet skred frem, har jeg imidlertid skjønt at dokumentet er for verdifullt, og angår for mange folk til bare å ende opp på kopimaskinen. Oles arbeid fortjener stive permer.

-Anders Øgsnes

Språk og rettskrivning

Når det gjelder språket og rettskrivinga i denne boka, har jeg valgt å bruke mest mulig av Oles eget språk og rettskriving - uansett hva moderne datamaskiners stavekontroll sier. Valget fører til feil skrivemåte på en del personers navn og steder, men jeg synes det er viktig å bevare Oles versjoner. På denne måten får vi sannsynligvis vite hvordan folk ble tiltalt i virkeligheten. - For eksempel skriver Ole Edevart Ravn om Edvard, og vi kan dermed slutte at Edevart var brukt i dagligtalen. Der det er mulig, vil jeg imidlertid kommentere dette i fotnoter.

Selve navnet på bygda - Vidrek, som Ole skriver, er imidlertid noe jeg har valgt å endre. Ole skrev konsekvent Virak, men i lys av utfallet av navnestriden, har jeg tatt meg friheten å bruke navnet som ble satt på kartet. Jeg har også tatt jobben med å lage ett lite kapittel om navnet, og slik det har vært skrevet gjennom tidene.

Ole skriver i tredje person når han kommer til kapitlet om sin egen heimgård. Dette tror jeg tyder på et håp om en eller annen form for publisering - om kanskje ikke i samme omfang som det virkelig ble til.

Oles preposisjonsbruk er interessant i noen tilfeller, da han skiver på Harstad, og på Kirkenes. Jeg også valgt å beholde dette, da det sannsynligvis gir oss et snev av fordums dialekt. Harstad og Kirkenes er blitt store steder for lenge siden, og vi sier selvfølgelig at vi er i disse byene. Vi er ikke uenige i at vi befinnner os på en stad, og på et nes. Oles preposisjonsbruk kan være spor av tider hvor størrelsen på stedene ikke kvalifiserte til preposisjonen i, når man snakket om å være der.

Slektstavlene

For å illustrere Oles tekst, har jeg satt opp skjematiske slektstavler. For å gjøre det oversiktlig, og ikke ende opp med hundrevis av navn, har jeg valgt å stoppe ved dem som forlot Vidrek.

Fotografier

Vi er så heldige å ha fått fatt i to fantastiske fotoalbum med bilder helt fra slutten av forrige århundre. Det ene er Ole Olsens eget album, og det andre er Edward Ravns. Foruten høytidskledde personer i bryllup, konfirmasjon og lignende, er her også verdifulle bilder av folk i dagliglivet. Dette bidrar sterkt til å gjøre denne boka til noe mer enn oppramsing av slekt og gårder. Vi får “gitt dem kjøtt på beinan”, slik Jørgen Kongsbakk uttrykker det så treffende.

---

Vidreks tidligere og senere historie

Historiske fakta og hva andre har skrevet tidligere Her skal tekst fra andre litterære kilder omtales/ brukes. Mye for å fortelle leseren hvor man kan finne mer informasjon, men ogsåfor å sette Oles tekst inn i større sammenheng - også for ettertida. - Biskopene Aslak Bolt/Ole Engebregtssøn - krongods/kirkegods - overdragelser, skattelister 15-1800-tallet - Arkivmateriale Skifter/manntall/etc. Jeg har alle folketellinger og skifter. Resten er tlgjengelig på microfilm. Dette arbeidet tar fatt i løet av februar. - Magnus Pettersen. Magnus er er kontaktet, og jeg håper å få noen kvelder med ham om ting han evt. ikke har publisert tidligere. Kanskje bruke noe av det han sier i Ofoten-verket sitt. - Nils Ytreberg - Narviks Historie - Martin Indregard - Artikkel i årboka 2000 - kan vi bruke den i sin helhet? - Andreas Indregard - Omtale hans forfatterskap, som egentlig står helt på egne bein. Martin har planer om å gi det ut i egne permer til samme tidsunkt som ferdigstillelse av denne boka. Ofoten Mueum, Lars Slettjord, Martin og jeg er i dialog. - Informasjon som tilkommer etterhvert som folk i bygda får lest råmanuskript og kommentert. Jørgen Kongsbakk er, i likhet med meg, veldig opptatt av å gi de omtalte personene “kjøtt på beinan”. Jørgen sitter selv inne med mange fornøyelige historier om folk. Noe tas her i forkant, mens mesteparten blir forsøkt satt inn i teksten i rammer med tilleggshistorie. Er det flere som kan bidra? Her kommer også et kapittel om stedsnavn på Vidrek - 200 navn som Jørgen Kongsbakk og Albert Olsen samlet inn og kartsatte for Universitetet i Tromsø. Dette er MEGET viktig materiale, da unge på Vidrek i stor ikke har brukt utmarka på samme måte som de eldre. Denne navneskatten er med andre ord i ferd med å gå tapt! - Bilder fra dagens Vidrek. Er det noen som har fotografier av viktige historiske ting/hendelser som burde ha vært fotografert? F.eks. er det jo en liten historisk begivenhet at Kongsbakknaustet er blitt fembøringsnaust - Artikler fra Austavinden? Finnes det et arkiv? Her må man være selektiv. Ei egen Austvindjubileumsbok kunne vært et spennende prosjekt i seg selv.

Er her Flere forslag?

Tema:

• Gjestgiveri og Jektefart
• Saga
• Skola
• Fra sjølberging til spiskammer for Narvik
• Telegrafen
• Ungdomshuset
• Moloen
• Veibygging
• Strømmen
• Nåtid og framtid

Navnet Vidrek

Litt om stedsnavn

Olav Rygh var mester for bokverket “Norske Gaardnavne. Oplysninger samlede til Brug ved Matrikelens Revision. Efter offentlig Foranstaltning udgivne med tilføyede Forklaringer af O. Rygh.” i hele 18 bind - ett for hver fylke. Bind 16 om gårdsnavn i Nordlands Amt kom i 1905. I 1990 fikk vi en lov om stedsnavn. Loven sier at ved fastsetting av skrivemåte skal følgnde hensyn vurderes:

• Hvordan navnet uttales lokalt (genuin uttale)
• Gjeldende rettskriving, bokmål eller nynorsk
• Navnets opphavelige form
• Hvordan navnet er skrevet tidligere (skrifttradisjon)

Oluf Ryghs kilder

• AB - Aslak Bolts jordebøker,ca 1430
• NRJ III - Norske Regnskaper og Jordebøger 1514-21
• OE- Biskop Olav Engebregtssønns "Register over St. Olavs Jorder"

---

Fra midten av 1900-tallet ble det ført opprivende diskusjoner om det egentlige navnet på bygda. Man hadde sett navnet skrevet på flere forskjellige måter, hvor Vidrek, Virek og Vidrek kanskje var de mest vanlige. Man kan tåle å finne heimbygdas navn feilskrevet på kart og post. Det stikker ikke så dypt, og man trekker overbærende på skuldrene. Plutselig en dag står man ansikt til ansikt med et skilt på veien som forteller at her er mi heimbygd - og noen har skrevet navnet feil! Når så naboen sier at det er riktig, blir man plutselig provosert. Man kan leve lenge med muntlig uenighet, men ikke når det offentlige kommer og tar parti. Dette blir fort grobunn for diskusjon som kan dele ei bygd i to. Her skal vi ikke komme inn på argumenter for eller i mot den ene eller den andre varianten, men konstantere at bygda i dag har navnet Vidrek på skilt og i offentlige papirer. Om noen stusser på d’en i ordet, kommer det av norsk rettskrivning - en stum d i ordet vid, som betyr utstrakt, åpen. Den kan samtidig føres tilbake til d’en i ordet Viðr - gammelnorsk for ved. Vi skal se litt på navnet skrevet opp igjennom historien. Oluf Rygh’s “Norske Gaardnavne” er i så måte en viktig kilde til informasjon. I bind 16, s. 288 om Vidrek (Rygh sjøl skriver Virek) sier han: “ 81. Virek. Udt. ví:2ræ:k. -- af Widrekom AB. 95. Widrek AB. 129 s. Vigerig, Vigerecke NRJ. III 201. Viidreck OE. 22. Wireck, Wired 1567. Wirack 1610. 1614. 1661. Wirach 1723. Viðrekar, Flt. af viðreki m., Sted, hvor Drivved (rekaviðr) driver i Land, af viðr m., Skov, Ved, og reki m., Sted, hvor Ting pleier at drive i Land, jfr. hvalreki, Sted, hvor Hval pleier at drive i Land. Beslægtet er Rak og dermed sms. Navne, se Alstahaug GN. 2 og Herø GN. 34. Gaarden ligger aabent mod Nordvest ved den bredeste Del af Ofotfjorden. Et Navn, som ligner dette, Virrik i Sandeherred, er af ganske anden Oprindelse.” I tillegg har vi sett Viræk i gårdsmatrikkelen for 1886 og folketellingene for 1875. Som Rygh antyder, har ikke Vidrek og Virrik så mye til felles (Se margen). Derimot skal vi se litt hva han sier om gården Virag i Bakke, Lister/Mandals amt (bind 9, s.326): “5. Virag. Udt. ví:2rag. -- Vidarak i Sirudali DN. X 12 c. 1275. Viderag 1563. Wirach 1610. Mirrack (!) 1616. Wirach 1668. Wierach 1723. Víðarák, af Adj. víðr, vid, udstrakt, og rák n., Kvægvei, Græsgang, hvorpaa Kvæg drives. Jfr. Austad GN. 41. Munchs Form (Norge i MA. S. 133) Viðarakr kan ikke være rigtig, bl. a. fordi Vidarak i DN. X er Nom. eller Akk. Ogsaa O. R. har tænkt paa *Víðarák.” Som vi ser, har denne gårdens navn klare paralleller med “vårt” Vidrek, og har sågar hatt samme navnet (Wirach) en stund. I alle diskusjoner om disse to gårdene med så likt navn, ser det ut som om man er enige om at forstavelsen vi, eller vid enten har opphav i gammelnorsk for ved - viðr, eventuelt vi’ for vidstrakt, mens etterstavelsen diskuteres med betydning av et sted, rek, hvor ved reker i land, eller et rak, som i fetråkk. Det mest sannsynlige er nok Ved-rek - der ved reker i land. Med austavinden på land fra Herjangen er nok dette sannsynlig. Herjangens skog er i disse dager bortryddet, slik at betyningen av ordet kanskje synes merkelig for de fleste av oss. Rygh utelukker betydningen åker (akr) som opphavet til etterstavelsen på Listergården på grunn av den gramatikalske formen gårdsnavnet er nevnt ved i Diplomatarium Norvegicum (1275). Det er imidlertid meget sannsynlig at “vårt” Vidrek-navn er minst like gammelt - dvs. fra Norrøn tid.

Om gården Virrik i Sandherred, Jarlsberg, som Rygh mener har helt annen navneopprinnelse enn Vidrek (bind 6, s.277) : “1604. 1/1, 1/1, 1/1, 1/1. Wirich 1664 (3 Gaarde). Wirich vestre og nordre (da 2 Gaarde), østre, søndre 1723. Vervíkar eller ældre Form Vervíkr. 1ste Led maa vel være ver n., Vær, Sted, hvor man opholder sig til visse Tider om Aaret for at drive Fiskefangst og anden ved Søen faldende Fangst (Indl. S. 85). Overgang af rv til Nutidsform rr har maaske et Sidestykke i Gurrik i Hof, hvis nemlig O. R.'s Formodning om det sidste Navns Oprindelse er rigtig (se Hof GN. 43). Navnet Vervik haves ogsaa i Strand i Ryfylke (udt. Væ2rrvigjaa), skr. som her i MA., Veruikar, Væruikar”

I den senere tid har jeg også sett på etterstavelsen i ordet "-ak". Det KAN nemlig være en mulighet for en forkortelse av det vi i dag kjenner som ordet åker - "aker", "ækr". I språket vårt har vi sett tilfeller der ord med r i endinga forvanskes dithen at r' påvirker konsonanter foran i ordet - I 'Vi-ækr's tilfelle dukker r'n opp midt i ordet: Viræk - slik vi hører eldre folk si navnet i dag.

Med forstavelsen Vi(d) vil jo dette gi betydninga "Stor-åkeren" - som også gir fornuftig mening. Vi vet jo at der ikke reker mye i land i "Ved-ræket" vårt... Dette gir jo de to navnestridsleirene god grunn til forbrødring - da både ækr og aker gir samme betydning, og blir riktig.

---

Så til Ole Olsens tekst:

Jord og jordveie og oppdeling i henhold til utskiftningsforretning fra 1865 og frem til 1973

Utskifteforretninga som Ole refererer til, ble utført i 1864, da Ole Torstein Hansen kom fra Saltvik og kjøpte Gabriel Akselsens del av Nervåga. Denne eiendommen hadde da allerede skiftet eiere to ganger i løpet av ett år. I 1801 er følgende eiere: Øvervåga: Mons Klæboe? Mellomvåga: Ole Knudtsen Nervåga: Henrik Mejer? Idenne ruta i margen skal det fort summeres opp hvordan dette er blitt til det som Ole skriver. i tillegg skal det være ett eller to kapitler som tar for seg gården fra Aslak Bolt får sjenket gården fra fru Elsebe ca 1430 fram til jekteskippertiden med Mogenssønnene, og videre fram til Oles tekst starter

Innmark og utmark er oppdelt i matrikulerte våger og bruksnummer. Det er 3 våger i at benevnt med Øvervåga, Mellavåga og Nervåga. I 1865 viser deling og utskifteforretning, at det er 5 familier som er eiere av Vidrek. Eierne den gang var:

- Øvervåga - Barthold Mosling - Mellomvåga - Hans Ravn Olsen - Nervåga - Andreas Hansen, Martines Pedersen, Ole Torstein Hansen

Omkring århundreskiftet er det på Øvervåga blitt 3 bruk og familier, og på Mellavåga 3 bruk og familier. På Nervåga er det blitt 6 bruk og familier. I år 1973 er det fortfarende 3 våger, men følgende fradelte og skyldsatte og nummererte bruk og parseller: Øvervåga - Her tilhører:

1. Øverstua (Moslingbruket),
2. Grønnvold
3. Holtvik
4. Skogset
5. Skoglund
6. Mattisheimen (Smalnes)
7. Nygård
8. Sommalund

Mellomvåga - Her tilhører:

1. Mellastua (Hans Ravn),
2. Gjærhaugen,
3. Røsåsen,
4. Bekkevold,
5. Brubakkan,
6. Rydningen,
7. Åsheim.

Nervåga - Her tilhører:

1. Vidrek (Andreas Hansen-bruket)
2. Bakkan
3. Vidrek (Ole T. Hansen (Lillevold))
4. Nøysomheten
5. Indregård
6. Bjerkelund
7. Solheim.

---

Øvervåga

Som omskrevet av Nils Ytreberg i Narvikboka, er Moslingfamilien kommet fra Vefsn. Den ene av brødrene Mosling kom og ble eier av Øvervåga på Vidrek. Barthold Mosling og husfruen Ingeborg Anna var år 1865 eier og bruker av Vidrek gårdsnr 81, bruksnr 7. Deres barn var Statius, Johan, Margrete og Ingeborg Anna. Sønnen Statius ble eier av gården etter sin far, men bodde ikke på Vidrek, Han hadde stort gårdsbruk på Elvegård i Skjomen. I tillegg hadde han landhandel, dampskipsekspedisjon og post.

Statius var barnlaus mann, men hadde en flokk barn i oppfostring. Han var gift med Petrine som var fra Vefsn, og var utdannet jordmor. Hun tjenestegjorde som distriktsjordmor i mange år. Av Bartold Moslings barn reiste Johan og Margrethe til Amerika og ble gift der. Margrethes mann, Nummedal, var fra Numedal, og var skolelærer på Vidrek. Margrethe hadde gått på skolen hos ham. Johans kone var tyskættet. Begge var på Vidrek etter verdenskrigen 1940-45.

Bartholds datter Ingeborg var gift med Greger Hansen, Narvik, som en kort tid forpaktet bruket på Vidrek. Fram til 1908 var det mange forpaktere på Øverstugården. Det var O. Kvamme, Kristian Olsen fra Elvegard i Skjomen, men opprinnelig Steigværing. Ole A Kvamme var opprinnelig sørfra, men bodde en tid i Efjord og Lødingen.

Lengste forpaktning hadde Amund Nilsen fra Nygård, og Guren, hans kone. Disse var i sin tid kommet fra Hardanger. Johannes Amundsens bror, Hans Amundsen ble gift med datter av Martines Pedersen, og overtok Bakkan. Johannes Amundsen hadde mange barn og datteren Antonette ble å fortsette sitt liv på Vidrek, og ble stammor til en stor flokk mennesker. Kona til Johannes Amundsen het Johanna Pålsdatter, og var datter av Petter Pålsen i Skjomen. Av Johannes Amundsens barn ble 3 døtre på Elvegård, 1 på Vidrek, 3 gutter i Narvik og 1 i Amerika. Siste forpakter Johansen var Norskamerikaner, opprinnelig fra Stamsund i Lofoten.. Han kjøpte øverstugården av Stadius Mosling, men hadde den bare omkring et par år. Han solgte så gården i 1908 til Oluf Kristian Olsen som kom fra Karvik , Holandshavn i Lofoten. Han solgte i 1921 bruket til sønnen Karl Rønning Olsen som enda i alder av 80 år er eier av gården, men er ikke i drift.

Moslingbruket, som det i dagligtale kaltes, hadde i forpakterti- den ligget nærmest brakk. Oluf og konen Ane fikk gården snart på fote igjen, og det ble fødd år om annet 4-5 kyr, hest og suer. Han dyrket også en del poteter for salg. Og som det lå an den gang, ble melka ført inn til Narvik, direkte til forbruker - entid med robåt, men så kjøpte sønnen Karl Olsen motor og satte i en halvfemterømming som faren hadde.

Han satte opp rute til Narvik 2 ganger for vekka med folk og gods. Privat salg av melk til forbruker, og annet gods og varer foregikk på denne måten helt fram til 1926 da fotens Meieri ble bygd, og dampskipsforbindelse med Narvik ble åpnet. Anes piketittel var Svensen. Hun var født og oppvokst i Overhalla i Namsos. Oluf og Ane hadde 9 barn, 4 gutter og 5 piker. Den eldste av pikene var alt gift på Punsletta, Holandshavn i Vågan kommune, så til Vidrek kom 8 barn, I alt en familie på 10 mennesker. Det monnet godt i bygdemiljøet. Guttene het Odin, Einar, Karl og Albert. Pikene Amalie, Ragnhild, Petra og Magda. Det ble giftemål og søskenbytte. Amalie ble gift med Johannes Arntsen fra Vidrek, men bosatte seg i Narvik. De fikk tre gutter og en pike. Odin giftet seg med Ingeborg Arntsen, søster til Johannes, og bosatte seg i Narvik. De fikk 4 gutter og en pike. Odin og Ingeborg er begge døde. Hans Arntsen ble gift med Ragnhild som var søster av Odin og de øvrige Oluf Olsenbarna. De hadde 4 barn - 3 piker og en gutt. Hans og Ragnhild bor også i Narvik. Einar tok navnet Dechington til tittelnavn, han ble gift med Elisabeth som var datter av Eliseus Olsen. De fikk to barn. En gutt og en pike. Elisabeth døde bare 26 år gammel i 1920.

Einar kjøpte huset etter Ole T. Hansen, og dette stod til 1952 da det solgt til Ferdinand Rydningen Lengenes etter å ha stått 90 år på Vidrek. Einar begynte også på Bolaget i Narvik, men mistet ved en arbeidsulykke en fot. Måtte slutte jobben og bodde på Vidrek.

Han hadde en liten pensjon fra rikstrygdeverket, men fikk etter en tid arbeide på Bolaget igjen. Han giftet seg med Dagny Kjeldmo fra Målsnes i Mallangen, og døde som pensjonist i 1958. Han var da atter kommet til Vidrek. Petra blev gift med Håkon Kristiansen fra Saltvik, og skal omtales i forbindelse med bruket Skogset.

Albert Olsen, den yngste av Oluf Olsens sønner døde i 1920,bare 20 år gammel. Magda, den yngste, ble gift med Ole Olsen, som blir omskrevet i omtale av Ole T. Hansen-slekta.. Karl Olsen som overtok Øverstua etter sin far Oluf Olsen, drev etter samme mønster og system som var vanlig i 20-30 årene. Han fødde det samme antall dyr som sin far, men dyrket noe mer potet for salg. Karl hadde flere motorfarkoster. 2 av disse - en noe større nordlandsbåt/fembøring og en småskøyte forliste ei frostnatt med kraftig austavind. Den ene i fortøyninga på Vidrek, og den andre, småskøyta, drev i land i Hamnvik og knustes. Karl dreiv Lofotfiske, og en del år på Finnmarksfiske. Han var noen år en meget aktiv heimefisker. Han skaffet seg også sagbruk, først med oljemotor som trekkraft, men fra 1948 da det kom strøm til bygda, anskaffet han elektrisk trekkraft. Dette var et prima tiltak for bygda, og forøvrig for Ballangen det også til nytte.

På denne gården eller bruket, står en del av den gamle bebyggelsen igjen, og den er vel omkring 100 år gammel Og her er også en av de eldste og djupeste brønner i grenda, og den har holdt vatn i de lengste tørkeperiodene en kjenner. Karl Olsen var gift med Gudrun Olsen fra Pundslett i Holand i Vågan. Hun var datter til Peder Olsen og Elise. Peder Olsen var fisker og bygningsmann og gårdbruker, noe som er typisk for Lofoten distriktene.

Gudrun og Karl hadde 8 barn. 4 gutter og 4 piker. Kun en av døtrene bor på Vidrek . Ellers er de spredd over hele landet fra Narvik i nord og aust til Porsgrunn i sør. Gudrun døde 17.12.1965, 65 år gammel, da hun var på vei opp fra naustet, hvor hun hadde hjulpet Karl å sette opp båt. Hun er gravlagt på Vidrek gravlund.

Oluf Olsen hadde sin far med fra Karvik. Han døde vinteren 1909, og er gravlagt i Håkvik. Han het Ole Ingebrigtsen. Oluf Olsen døde i juni 1943, 89 år gammel, og Ane Johanne Olsen døde desember 1920 - 58 år gammel. Begge er gravlagt i Håkvik.

Oluf og Ane hadde bodd flere steder før de kom til Vidrek. Utenom Karvik i Vågan som før er nevnt, bodde de en stund i Langsund i Troms (nord) fylke. Oluf var flink bygningsmann, og også en meget dugende fisker. Han måtte til Lofoten såfremt helsa holdt, enda han var gammel mann. Han brukte småbåten og brukte lelighets skyss. Og hadde kamerat i omegnen av Holandshamn som skiparskap.