Redigerer Gnr 78 Forselv steinbruddet
Hopp til navigering
Hopp til søk
Redigeringen kan omgjøres. Sjekk sammenligningen under for å bekrefte at du vil gjøre dette, og publisere endringene for å fullføre omgjøringen.
Nåværende versjon | Din tekst | ||
Linje 2: | Linje 2: | ||
[[Bilde:NAB2010310001.jpg|thumb|left|200px|LKABs steinbrudd Kjerringness i Skjomen. | [[Bilde:NAB2010310001.jpg|thumb|left|200px|LKABs steinbrudd Kjerringness i Skjomen. | ||
1. Steinhogger Sivert Bjerke fra Gulbrandsdalen. 2. Marius Eng fra Drammen, 3. Ole Pedersen (også kallt Ole Ytter), 4. [[Gnr 79 bnr 1 Indre Slettjord|Normann Slettjord]], 5. | 1. Steinhogger Sivert Bjerke fra Gulbrandsdalen. 2. Marius Eng fra Drammen, 3. Ole Pedersen (også kallt Ole Ytter), 4. [[Gnr 79 bnr 1 Indre Slettjord|Normann Slettjord]], 5. Oskar Sandvik, 6. Konrad Berg, Klubbvik, 7. Petter Olsen, Sør Skjomen, 8. Marie Engh, 9. Johanna Strand (senere Lindgren) 10. Birgith Bjerke, 11. Harald Strand, Vesterålen, 12. Nikolai Pettersen, Laukvik i Skjomen, 13. Hans Sylthe, Sunnmøre. De tre kvinnene var kokker for arbedslaget.]] | ||
[[Bilde:Kart.jpg|thumb|right|150px|Utsnitt av Skjomen gradteig N 10. Utgitt av NGO 1919. Veier revidert 1939]]Tilhugd stein var det viktigste byggematerialet i Narvik bys første år, når kraftige konstruksjoner skulle føres opp. LKAB skulle bygge [[Kai 1 & 2|malmkai 1 og 2]] samt [[Steinhuset|steinhuset]]. Havnevesenet skulle bygge [[Havnegata 01A Pir 2|dampskipskai]]. På gården Forselv i Skjomen fant de det de trengte, granitt av beste kvalitet. | [[Bilde:Kart.jpg|thumb|right|150px|Utsnitt av Skjomen gradteig N 10. Utgitt av NGO 1919. Veier revidert 1939]]Tilhugd stein var det viktigste byggematerialet i Narvik bys første år, når kraftige konstruksjoner skulle føres opp. LKAB skulle bygge [[Kai 1 & 2|malmkai 1 og 2]] samt [[Steinhuset|steinhuset]]. Havnevesenet skulle bygge [[Havnegata 01A Pir 2|dampskipskai]]. På gården Forselv i Skjomen fant de det de trengte, granitt av beste kvalitet. | ||
Like innenfor Kjerringness, på "Slettberget" som stedet het, kom LKABs steinbrudd i drift i 1902, og Havnevesenets virksomhet i gang i 1908. Berget var som navnet fortalte, slett, men lå skråstilt, og delte seg i flak langs naturlig plan i fjellet. Feltet strakte seg ned til flomålet, og like utenfor var det så brådypt så det bare trengtes å bygge en smal kai for utskipingen. | Like innenfor Kjerringness, på "Slettberget" som stedet het, kom LKABs steinbrudd i drift i 1902, og Havnevesenets virksomhet i gang i 1908. Berget var som navnet fortalte, slett, men lå skråstilt, og delte seg i flak langs naturlig plan i fjellet. Feltet strakte seg ned til flomålet, og like utenfor var det så brådypt så det bare trengtes å bygge en smal kai for utskipingen. |