Redigerer Gnr 78 Forselv steinbruddet
Hopp til navigering
Hopp til søk
Redigeringen kan omgjøres. Sjekk sammenligningen under for å bekrefte at du vil gjøre dette, og publisere endringene for å fullføre omgjøringen.
Nåværende versjon | Din tekst | ||
Linje 5: | Linje 5: | ||
[[Bilde:Kart.jpg|thumb|right|150px|Utsnitt av Skjomen gradteig N 10. Utgitt av NGO 1919. Veier revidert 1939]]Tilhugd stein var det viktigste byggematerialet i Narvik bys første år, når kraftige konstruksjoner skulle føres opp. LKAB skulle bygge [[Kai 1 & 2|malmkai 1 og 2]] samt [[Steinhuset|steinhuset]]. Havnevesenet skulle bygge [[Havnegata 01A Pir 2|dampskipskai]]. På gården Forselv i Skjomen fant de det de trengte, granitt av beste kvalitet. | [[Bilde:Kart.jpg|thumb|right|150px|Utsnitt av Skjomen gradteig N 10. Utgitt av NGO 1919. Veier revidert 1939]]Tilhugd stein var det viktigste byggematerialet i Narvik bys første år, når kraftige konstruksjoner skulle føres opp. LKAB skulle bygge [[Kai 1 & 2|malmkai 1 og 2]] samt [[Steinhuset|steinhuset]]. Havnevesenet skulle bygge [[Havnegata 01A Pir 2|dampskipskai]]. På gården Forselv i Skjomen fant de det de trengte, granitt av beste kvalitet. | ||
Like innenfor Kjerringness, på "Slettberget" som stedet het, kom LKABs steinbrudd i drift i 1902, og Havnevesenets virksomhet i gang i 1908. Berget var som navnet fortalte, slett, men lå skråstilt, og delte seg i flak langs naturlig plan i fjellet. Feltet strakte seg ned til flomålet, og like utenfor var det så brådypt så det bare trengtes å bygge en smal kai for utskipingen. | Like innenfor Kjerringness, på "Slettberget" som stedet het, kom LKABs steinbrudd i drift i 1902, og Havnevesenets virksomhet i gang i 1908. Berget var som navnet fortalte, slett, men lå skråstilt, og delte seg i flak langs naturlig plan i fjellet. Feltet strakte seg ned til flomålet, og like utenfor var det så brådypt så det bare trengtes å bygge en smal kai for utskipingen. | ||
Steinen ble kilt ut i store blokker oppe i det skrånende berget. Langs det som skulle bli bruddlinjen, ble det boret en rekke ca 10 cm dype hull,. Når de var ferdige, ble to blikk (blekkerter) satt ned i hvert hull sammen med kilen i midten. Den avsluttende kilingen for å løsne blokken, var det gjerne basen som sto for. | Steinen ble kilt ut i store blokker oppe i det skrånende berget. Langs det som skulle bli bruddlinjen, ble det boret en rekke ca 10 cm dype hull,. Når de var ferdige, ble to blikk (blekkerter) satt ned i hvert hull sammen med kilen i midten. Den avsluttende kilingen for å løsne blokken, var det gjerne basen som sto for. | ||