Gnr 66 Elvegården Søndre samlet

Fra Gamle Narvik
Hopp til navigering Hopp til søk

(Matr. nr. 88, gl. matr. nr. 57, lnr. 181, skm. gl. skyld 1 pd. 6 mrk., ny skyld 2-1-5 skdlr.)

Gården består av den tidligere omtalte Elvegården Øvre, og er trolig helt uforandret siden 1711, i og med at skylden for denne gårdparten har holdt seg uforandret i alle fall siden 1723. I matrikkelen 1838 er det kommet til en ny bruker og oppsitter, som overtok gården etter forrige eier, Amund Andersen, og det var


OLE KNUTSEN (br. -1838-1869)

f. 4. juni 1801, d. 18. juni 1870. G. 8. september 1836 m. Randina Dorthea Gabrielsdatter, f. 3. oktober 1807, død 19. oktober 1887. Barn: Karoline Margrethe (1837-1874, g.m. Peder Karolus Larsen, se Husmenn på Elvegården Nordre). Peder Andreas Leth (1839-, se under her). Grethe Amalie (1842-1887, bodde i Sør-Lavangen, g.m. Bertheus Hansen, døde av tæring). Gabriel Johan (1844-1860, døde av nervefeber). Knut Martines (1846-, se under her). Olea Rebekka (1848-, bodde i Håkvik Nordre, g.m. Nils Johan Andreasen). Johan Heitmann (1851-1924, bodde på Elvegården, senere i Narvik (Victoriahavn), g.m. Peroline Andrea Hansdatter). Anna Elisabeth (1854-1913, bodde på Skogøy i Evenes, g.m. Jakob Pettersen). Aronia Arctander (1857-1899, bodde på Skjomnes, g.m. Kornelius Marthinusen).

Ole kom fra Frostisen, og var sønn av Knut Nilsen og Maren Olsdatter. Hans kone, Randine, kom fra Dolstad i Vefsn, og var datter av Gabriel Paulsen og Maren Hansdatter, se Brukere 1763-1838 – Bruk III av Elvegården Ytre, (II) her, og Brukere 1838-1907 – Elvegården Mellem samlet, (I) her). Randine skal ha tidligere ha vært trolovet med lensmann Heitmann på Bjellgam i Evenes. Ole overtok gården her trolig rundt 1838, for i den nye matrikkelen – da gården offisielt blir kalt Elvegaard Søndre – er han nevnt som oppsitter her. Men først i 1841 blir det utstedt kongelig skjøte på gården – datert 19. februar 1841 – med en kjøpesum på 216 spd.


Ole drev bruket svært godt, for i 1865 hadde han en buskap på to hester, 10 kyr, 25 sauer, fire geiter og tre griser, mens utsæden var oppgitt til ½ tn. rug, 5 tn. bygg, ¼ tn. havre og 10 tn. poteter. I 1865 bodde Randines mor, Maren Hansdatter, som føderaadsenke på gården her, hun var også fra Vefsn. I tillegg nevnes en tjenestekarl fra Sverige, Anders Henriksen, som var av kvensk avstamning der taler og forstaar norsk. I 1875 var Ole trolig død, men Randine bodde nå som kårkone på gården, for øvrig sammen med sin datter Anne Elisabeth som ”hjelper moderen”. Ole og Randine skal i tillegg ha hatt 10 fosterbarn, for det meste fattige finske og svenske barn som på grunn av hungersnød var ført over til Norge, og her bortsatt til folk for oppfostring. Ole overlot gården i 1869 til sine to sønner, Petter Andreas og Knud Martines, som fikk skjøte utstedt 8. juni 1869 for en kjøpesum av 200 spd. Samtidig ble det utstedt kårbrev til Ole og Randine.

KNUT MARTINES OLSEN (br. 1869-72)

Se videre bnr. 1 her.


PETER ANDREAS LETH OLSEN (br. 1869-72)

Se videre bnr. 3 her.


De de brødrene drev gården sammen i rundt tre års tid før de delt gården mellom seg i 1872.


Artikkelen er skrevet av Geir Bjernes