Gnr 64 bnr 5 Sjanglihavn Nordre
7. september 1904 blir det holdt skylddelingsforretning på hovedbruket – bnr. 1 - som satt igjen med 2.20 skm., mens det fraskilte bruket fikk matrikkelbetegnelsen gnr. 64 bnr. 5 - med ei skyld på 1.48 skm. Og den første brukeren her var:
GNR. 64 BNR. 5 SJANGLIHAVN NORDRE[rediger]
(Skyld: 1.48 skm.)
ALWIN JAKOBI (br. 1904-05)[rediger]
d. 1905. Se også Brukere 1838-1907 – Elvegården Nordre, bnr. 6, og bnr. 6 her.
Alwin Jakobi var bruker av eiendommen her trolig på vegne av Sjangli Norske AS, men uten at noen kjøpesum i første omgang ble betalt. Først 22. januar 1915 - etter Jakobis død - ble det utstedt skjøte fra Johan Petter og Statius Mosling til Sjangli Norske Aktieselskap for 16.536,14 kroner. Her er det anmerket i grunnboka at selskapet mangler legitimation til at faa denne eiendom overdrat ifl. lov av 18/9-09 § 21. Men hjemmelen har vel etter hvert gått i orden, for i 1930 er det Sjangli AS som er eier av parten her.
Alwin Jakobi var en svensk ingeniør fra Stockholm. Han satt i styret i selskapet Sjangli Norske Aktieselskap som var blitt konstituert 16. desember 1903, sammen med bl.a. öfverintendenten P.A.F. Holmquist, og overrettssakfører R.M.B. Schjølberg. Jakobi var dessuten hovedaksjonær i det svenske Sjangli AB som hadde sine gruvefelter på den svenske siden av riksgrensen. Som kjent var planene å bygge jernbane fra kobbergruvene på svensk side ned gjennom Skjomdalen fram til Elvegården. I den forbindelse hadde selskapet kjøpt opp grunn gjennom hele Skjomdalen i den hensikt å bygge jernbanen. En fortegnelse av 1. april 1959 forteller at Sjangli Norske AS i sin tid hadde ekspropriert 480.7 dekar grunn til jernbanetrasé, og den berørte 41 bruk i Skjomdalen og på Elvegård (etter Magnus Pettersen: Ofoten II. Generell historie). Rundt århundreskiftet var det stor aktivitet på Elvegården i forbindelse med den planlagte jernbanetraseen fra Sjangli-gruvene i Sverige ned til Elvegården.
Alwin Jakobi, på vegne av gruveselskapet Sjangli A/S, inngikk 28. september 1896 kontrakt med alle grunneierne på Elvegården om rett til oppdemming og forandring i elveløpet i Storfaldet eller Lillefaldet i Elvegårdselven, og til industrielle anlegg på eiendommene. Samtidig ble det inngått kontrakt om rett til fornøden grund til Oplagsplads og Tomter m.v. der maa erhverves inden 1. januar 1899, som det står i kontrakten. Og 2. juni 1903 inngås det kontrakt mellom Sjangli AS og grunneierne på Elvegården om bestemmelser for grunnavståelse til Alwin Jakobi etter en overekspropriasjonstakst som ble avholdt 1898, men tinglyst 1903.
Artikkelen er skrevet av Geir Bjernes