Gnr 63 Elvegård samlet

Fra Gamle Narvik
Hopp til navigering Hopp til søk

EIENDOMSUTVIKLINGEN PÅ ELVEGÅRDEN SAMLET FRAM TIL 1907

Kildematerialet for Elvegården i tiden fra 1600-tallet fram til i dag opererer med flere ulike navn på gården samlet, eller for deler innenfor gården. Samtidig nevnes oppsitterne på gården i forskjellige offentlige dokumenter, ofte uten noe nærmere stedsangivelse. Det har derfor vært en stor utfordring for meg å finne slektsrelasjoner fra eldre tider fram til i dag, uten at jeg synes å ha lykkes helt med det. Mangelen på kildemateriale, store sprang mellom de forskjellige folketellingene, manntallene og matriklene, samt nye og ukjente familier som har kommet til og forlatt gården, må ta skylden for dette. Av den grunn har jeg funnet det hensiktmessig å inndele gårds- og slektshistorien for gården innenfor flere, kortere perioder. For deler av gården ville det nok vært mulig å benytte færre inndelinger enn hva som er gjort nedenfor, men for oversiktens skyld har jeg altså benyttet de nedenfor nevnte periodene for hele Elvegården – med unntak for Pundsletten med Uren, som jeg har tatt under ett. Jeg har benyttet følgende inndelinger:

Perioden 1609-1664/66 Gården benevnes Elven (Elffuen), og ifølge Jacobsen bor det tre skattefinner på gården. Perioden 1664/66–1701 I følge manntallet 1667 er gården nevnt i tre områder – Elvegården (Elffuengaard), Sør-Elvegården (Sør-Elffuegaard) og Inner-Elven (Inder-Elffuen).

Perioden 1701–1711 Gården er igjen samlet under én benevnelse – Elven (Elfven), for manntallet 1701 har fire oppsittere, uten nærmere angivelse hvor på gården de bodde. Av den grunn har jeg plassert brukerne under henholdsvis Bruk I, Bruk II, Bruk III og Bruk IV – inndelingen gjort av meg.

Perioden 1711-1742 Gården er hovedsakelig delt i to deler – Øver-Elvegården (Øfvre Elvegaard) og Ner-Elvegården (Nedre Elvegaard) - noe som først og fremst fremgår av matrikkelutkastet 1723.

Perioden 1742-1838 I begynnelsen av perioden er det først og fremst Schnitlers grenseeksaminasjonsprotokoller 1742 som ligger til grunn for de opplysningene som finnes om beboerne på Elvegården, dog uten stedsangivelser. Men i ekstraskattemanntallet 1763 nevnes tre gårdparter: Ytter-Elvegården (med én oppsitter), Elvegården (én av to parter med samme navn, med én oppsitter, av meg benevnt Øver-Elvegården eller Elvegården I), og Elvegården (den andre parten, med to oppsittere, av meg benevnt Elvegården II).

I manntallet for frivillig avgift 1773, og i matrikkelen 1786, er Elvegården på nytt delt i to parter: Øver-Elvegården (Øvre Elvegaard) og Ytter-Elvegården (Ytre Elvegaard). Øver-Elvegården er trolig den samme parten som Elvegården i 1763 (parten med én oppsitter, av meg benevnt Elvegården I), og på Ytter-Elvegården var det 1773 tre oppsittere. Elvegården (parten med to oppsittere 1763 – av meg benevnt Midtre-Elvegården eller Elvegården II), forsvinner fra listene før 1773, men er trolig blitt slått sammen med Ytter-Elvegården - ikke med Øver-Elvegården - noe som virker logisk først og fremst på grunn av at skylda for Øver-Elvegården synes å ha vært uforandret siden 1723, på 1 pd. 6 mrk., mens skylda for Ytter-Elvegården (eller Ner-Elvegården før 1763) har økt fra 2 pd. 12 mrk. i 1723 til 1 våg 1 pd., kanskje alt før 1799.

På dette grunnlaget har jeg innenfor denne perioden inndelt Elvegården i følgende deler: Øver-Elvegården (Elvegården I), Midtre-Elvegården (Elvegården II), og Ytter-Elvegården – av meg inndelt i Bruk I, Bruk II og Bruk III.

Perioden 1838-1907 I 1838-matrikkelen får en for første gangen den offisielle betegnelsen på de nåværende gårdsenhetene - Elvegården Nordre, Elvegården Mellem, og Elvegården Søndre. Men alt før 1838 blir Ytter-Elvegårdens Bruk I-III delt på nytt til det som i 1838 blir dagens navn på gårdene Elvegården Nordre og Elvegården Mellem, mens Øver-Elvegården bare skifter navn til dagens Elvegården Søndre.

EIERFORHOLD PÅ ELVEGÅRDEN

ELVEGÅRDEN NORDRE

Denne gården og Elvegården Mellem utgjør samlet det tidligere Ytter-Elvegården, som igjen blir delt i tre like deler – nedenfor kalt Bruk I, Bruk II og Bruk III. Bruk I og II ser ut til å ha blitt slått sammen til en ny gårdsenhet, Elvegården Nordre, gården her, mens det gjenværende Bruk III blir Elvegården Mellem. I matrikkelen 1838 blir gården tildelt løpenummer (lnr.) 178, og får ei skyld på 2 pund (pd.) 12 merker (mrk.) eller 2-2-4 skylddaler (skdlr.).

Gården var i Kongens eie fram til 1854. Da fikk Sven Haagensen (Eggen) fra Tolga i Hedmark kongelig skjøte, dat. 24. september 1854, for 250 spesidaler.

Elvegården Nordre ble delt ved skylddelingsforretning, avholdt 20. juli 1863, der hovedbruket – senere bnr. 1 – fikk den nye matrikkelbetegnelsen lnr. 178a, ny skyld 2-1-20 skdlr. (se videre Brukere 1838-1907 – Elvegården Nordre, bnr. 1), mens det fradelte bruket – senere bnr. 2 – fikk matrikkelbetegnelsen lnr. 178b, skyld 0-0-8 skdlr. (se videre Brukere 1838-1907 – Elvegården Nordre, bnr. 2).


ELVEGÅRDEN MELLEM

Denne gården og Elvegården Nordre utgjør samlet det tidligere Ytter-Elvegården, som igjen blir delt i tre omtrent like deler – benevnt Bruk I, Bruk II og Bruk III. I matrikkelen 1838 blir gården tildelt lnr. 179, og får ei skyld på 1 pd. 12 mrk. eller 1-4-8 skdlr.

Gården her består trolig av hele Bruk III, og har trolig oppstått alt 1799 da Mads Olsen fikk utstedt kongelig skjøte 24. april, med ei samlet skyld på 1 pd. 12 mrk – for 45 riksdaler. Men alt to år senere solgte Mads gården til handelsmann Petter Dass Agersborg på Liland for 55 riksdaler, skjøtet dat. 16. september 1801.

Arvingene etter Petter Dass Agersborg fikk utlagt gården i skiftet etter ham 10. september 1824 for til sammen 100 spesidaler (spd.) – enken Anne Benedikta Hveding fikk halvparten, 18 mrk., sønnen Kristen Hveding fikk 6 mrk., sønnen Peter Jørgen fikk 6 mrk., datteren Karen Margrethe (g.m. John Klæboe) fikk 3 mrk., og datteren Martha Nysted (g.m. Aron Jensen på Ramnes) fikk 3 mrk. Og de nevnte barna må på et senere tidspunkt også ha arvet sin mors part, 18 mrk., og fordelt skylda mellom seg slik at sønnene fikk 6 mrk. hver, og døtrene 3 mrk. hver.

I skiftet etter John Klæboe 9. juni 1824, sluttet 16. august 1825, arvet sønnen Peter Dass Johnsen Klæboe farens part på 3 mrk. for 40 spd. 40 skilling (sk.).

Kristen Hveding Agersborg skjøtet sin andel, 6 mrk., for 15 spd., til handelsmann Mosling på Fagernes, skjøtet dat. 26. april 1824.

Mosling kjøpte ytterligere 9 mrk. som gikk av parten Kristen Hveding Agersborg hadde arvet etter sin mor, samt 3 mrk. av parten datteren Karen Margrethe Agersborg (ved sin mann Erik Ellingsen) hadde arvet etter sin mor, skjøtet datert 3. juni 1837, kjøpesum 32 spd.

Og Mosling kjøpte dessuten Peter Dass Klæboe's part på 3 mrk., skjøtet datert 3. mai 1838, for 10 spd.

Aron Jensen på Ramnes, g.m. Martha Nysted Agersborg, solgte sin part på Elvegården på 6 mrk., for øvrig sammen med flere andre gårdparter i distriktet, til Rasmus Kristensen på Sandtorg, skjøtet dat. 15. januar 1839, for til sammen 114 spd. Det var trolig økonomiske problemer som lå bak dette omfattende gårdssalget.

Og i et auksjonsskjøte, dat. 2. april 1850, fikk Mosling hånd om Rasmus Kristensens part på 6 mrk. for 16 spd. Dermed eide Statius Mosling 1 bismerpund (bpd.) av Elvegården Mellem - to tredjedeler av gården.

    Statius Mosling må ha skjøtet sin part over til sønnen Barthold Mosling på Vidrek, som ved skiftet etter sin kone Ingeborg Anne Paulsdatter i 1869 skjøtet parten over til sønnene Statius Jakob og Johan Petter, hjemmelsbrev dat. 16. desember 1869, kjøpesum 350 spd. (se videre Brukere 1838-1907 – Elvegården Mellem, Gnr. 64 bnr. 1).

Den resterende delen av gården, 12 mrk., en tredjedel av gården - eide Peter Jørgen Agersborg på Tårstad. I skiftet etter ham 1864 fikk sønnen Peder Johan utlagt denne parten, dat. 28. november 1864, kjøpesum 200 spd.

Og Peder Johan Agersborg skjøtet over sin part til Peter Magnus Ingebrigtsen 12. november 1869, kjøpesum 150 spd. (se videre Brukere 1838-1907 – Elvegården Mellem, Gnr. 64 bnr. 2).

Elvegården Mellem ble delt ved skylddelingsforretning, avholdt 6. juni 1876, der hovedbruket – senere bnr. 1 – fikk den nye matrikkelbetegnelsen lnr. 179a, ny skyld 1-0-0 skdlr., mens det fradelte bruket – senere bnr. 2 – fikk matrikkelbetegnelsen lnr. 179b, ny skyld 0-2-12 skdlr.


ELVEGÅRDEN SØNDRE

Denne gården utgjør det tidligere Øver-Elvegården, som var navnet på denne delen av Elvegården i alle fall fra 1723, og som ser ut til å være udelt i hele perioden fram til 1838. En eller gang før 1838 har gården fått det nåværende navnet, Elvegården Søndre. I matrikkelen 1838 blir gården tildelt lnr. 181, og får ei skyld på 1 pd. 6 mrk., ny skyld 2-1-5 skdlr.

Gården var i Kongens eie fram til 1841. Da fikk Ole Knutsen fra Frostisen i Skjomen kongelig skjøte, dat. 19. februar 1841, for 216 spd.

Sønnene til Ole, Peter Andreas Leth Olsen og Knud Martines Olsen fikk av faren skjøte på hver sin halvpart av Elvegården Søndre, dat. 10. juni 1869, for 200 spd. hver.

Og gården blir så delt ved skylddelingsforretning, avholdt 25. september 1872, der hovedbruket – senere bnr. 1 – fikk den nye matrikkelbetegnelsen lnr. 181a, ny skyld 1-0-14 skdlr. (se videre Brukere 1838-1907 – Elvegården Søndre, Gnr. 66 bnr. 1), mens det fradelte bruket – senere bnr. 2 – fikk matrikkelbetegnelsen lnr. 181b, skyld 1-0-15 skdlr. (se videre Brukere 1838-1907 – Elvegården Søndre, Gnr. 66 bnr. 2).


PUNDSLETTEN

Ingebrigt Larsen fikk kongelig skjøte på Pundsletten – 18 mrk. - 7. september 1799. Kjøpesummen er ukjent. Ingebrigt døde alt 1813, og ved Extraderings Forretning 19. juni 1813 blir boet etter ham tilkjent enken Anna Larsdatter og faren Lars Ingebrigtsen, som forbandt sig at tilsvare avdødes gjeld. Som kausjonist inngikk Anders Larsen, Håkvik, en bror av Anna Larsdatter. Fra nå av kan en dele Pundsletten i to bruk – Bruk I – lnr. 180a – skyld 9 mrk. - som eies av Anna Larsdatter, og Bruk II – lnr. 180b – skyld 9 mrk. – som eies av Lars Ingebrigtsen.

Anna Larsdatter dør 1813, og broren Anders Larsen overtar trolig Bruk I – enten som arv eller i egenskap av garantist ifølge ordningen av gjeldskravet etter avdøde Ingebrigt Larsen.

Anders døde 1847, og i skiftet etter ham, sluttet 11. desember 1847, er 6 mrk. av gårdparten utlagt til sønnen Ingebrigt Andersen for 20 spesidaler. Skylda på Bruk I er altså redusert med 3 mrk. siden 1813. Det er ukjent når denne delingen fant sted, og hvem som eventuelt fikk utlagt disse 3 mrk., men ved ei skyldsetningsforretning på gården 1850 fremgår det at på det tidspunktet var det Lars Kr. Larsen i Håkvik som var eier av disse 3 mrk. Lars var sønn av Lars Nilsen og Lisbeth Larsdatter, søster av Anders Larsen og Anna Larsdatter, og det er vel ikke urimelig å tenke seg at også Lisbeth Larsdatter fikk ta del i arven etter sin avdøde søster. Etter den tids arveregler – der mannlige arvinger arvet det dobbelte av kvinnelige – fikk trolig Elisabeth hånd om 3 mrk., mens broren Anders satt tilbake med 6 mrk., altså størrelsen på parten som sønnen Ingebrigt arvet 1847. Når Lisbeth overdro sine 3 mrk. til sønnen Lars, er ukjent, men han var altså eier 1850.

14. august 1850 blir som nevnt holdt skyldsetningsforretning på Pundsletten, der Bruk I, eller lnr. 180a, nå består av 6 mrk. og får ei ny skyld på 0-3-3 (3 ort og 3 skilling), mens Bruk II, eller lnr. 180b, består av de gjenværende 12 mrk., med ei ny skyld på 1-1-5 (1 daler, 1 ort og 5 skilling). I sistnevnte bruk eier Lars Kr. Larsen 3 mrk., mens resten eies av handelsmann Mosling, se under Bruk II.

Alt fire år etter – ved skylddelingsforretning 25. september 1854 - blir Pundsletten delt i to like deler, idet 0-1-13 skdlr. blir fradelt lnr. 180b – Bruk II - og tillagt lnr. 180a – Bruk I. Hver av brukene får nå ei skyld på 0-4-16 skdlr. Den delen av skylda som blir tillagt Bruk I utgjør trolig Lars Kr. Larsens andel – 3 mrk. – i Bruk II. Skylddelingsforretningen var helt klart et ledd i et eierskifte på Bruk I, og det er rimelig å anta at de involverte partene var blitt enige i at det fra nå av skulle være to likeverdige bruk på Pundsletten. Ved skjøte 24. september 1851, tinglyst 26. september 1854 – altså dagen etter at skylddelingen fant sted - overdrar så Lars Kr. Larsen og Ingebrigt Andersen Bruk I til Kristen Jensen for 36 spd. Se videre under gnr. 65 bnr. 1.

Eieren av Bruk II – Lars Ingebrigtsen – dør 1819, og i et skiftebrev av 16. oktober 1819 blir denne delen utlagt til Nils Larsen fra Laborg, gift med Lars’ fosterdatter, Berit Mikkelsdatter. Nils fikk trolig problemer med å oppfylle de forpliktelsene som fulgte med gårdparten hans, for 13. mars 1839 blir det utstedt auksjonsskjøte til handelsmann Statius Jakob Mosling på Fagernes for 40 spesidaler.

Han skjøter i sin tur Bruk II over til sønnen Anton Mosling 21. september 1857 for 80 spesidaler.

Anton Mosling sitter med eiendommen fram til 1894, da han 10. oktober det året skjøter den over til Andreas og Peter Eriksen for 1.400 kroner. Se videre under gnr. 65 bnr. 2.


Kilder og kommentarer

Til dette arbeidet har jeg vært så heldig å kunne benytte tidligere innsamlede data fra henholdsvis Stein-Viggo Jakobsen, Magnus Pettersen og Torleiv Larsen, noe som har vært til uvurderlig hjelp for å kunne identifisere og plassere de enkelte familiene som listes opp i manntallene og folketellingene på gården.

I perioden opp til rundt midten av 1700-tallet er materialet relativt sparsomt, og det har da heller ikke vært helt enkelt å finne sikre slektsforbindelser mellom de enkelte familiene på gården som er nevnt i de tidligste manntallene og folketellingene fram til siste tilgjengelige folketelling 1900. Jeg har derfor brukt relativt mye tid på å prøve å finne et mønster for utviklingen av de forskjellige brukene fram til vår tid, og har i denne utredningen fremsatt en mulig teori for hvordan denne utviklingen kan ha vært. Fremtidig forskning vil nok avdekke riktigheten av denne teorien, men jeg håper at arbeidet mitt vil være et viktig bidrag til denne prosessen bl.a. ved utarbeidelsen ved en fremtidig gårds- og slektshistorie for Ofoten.

Ut fra det kildematerialet jeg har hatt tilgjengelig for dette arbeidet - se bakerst i utredningen - presenterer jeg herved en oversikt over gårds- og slektshistorien for de fire Elvegårdsgårdene i Skjomen. En stor utfordring har vært å få en oversikt over husmenn, innerster og andre som har bodd i kortere eller lenger tid på gårdene. Spesielt i siste halvdelen av 1800-tallet var utbredelsen av husmanns- og innerstfamilier i landet på sitt høyeste, også på Elvegården. Folketellingene er de eneste kildene jeg har hatt tilgjengelig for dette arbeidet, og det er unektelig et forholdsvis stort sprang mellom 1875 og 1900, slik at muligheten for ikke å ha fanget opp eventuelle husmannsfamilier på Elvegården i perioden, helt klart er til stede.

Savnet av folketellingen 1891 er derfor stort; denne ville helt klart ha forbedret oversikten i betydelig grad. Som kjent er denne tellingen utformet på en måte som ville ha krevd svært mye ressurser med hensyn til innsamling og registrering av den ikke ubetydelige mengden av de personsedlene som måtte gjennomgås for å dekke alle som bodde på Elvegården det året. Av den grunn har denne tellingen generelt sett hittil i svært liten grad blitt benyttet.