Vis kilden til Gnr 63 Elvegård samlet

EIENDOMSUTVIKLINGEN PÅ ELVEGÅRDEN SAMLET FRAM TIL 1907

===INNLEDNING===

Til dette arbeidet har jeg vært så heldig å kunne benytte tidligere innsamlede data fra henholdsvis Stein-Viggo Jacobsen, Magnus Pettersen, Torleiv Larssen og Guttorm Flygel, noe som har vært til uvurderlig hjelp for å kunne identifisere og plassere de enkelte familiene som listes opp i manntallene og folketellingene på gården. Dessuten har Oddvar Liljebakk bidratt med flere verdifulle data fra sin store samling.

I perioden opp til rundt midten av 1700-tallet er materialet relativt sparsomt, og det har da heller ikke vært helt enkelt å finne sikre slektsforbindelser mellom de enkelte familiene på gården som er nevnt i de tidligste manntallene og folketellingene fram til siste tilgjengelige folketelling 1900. Jeg har derfor brukt relativt mye tid på å prøve å finne et mønster for utviklingen av de forskjellige brukene fram til vår tid, og har i denne utredningen fremsatt en mulig teori for hvordan denne utviklingen kan ha vært. Fremtidig forskning vil nok avdekke riktigheten av denne teorien, men jeg håper at arbeidet mitt vil være et viktig bidrag til denne prosessen bl.a. ved utarbeidelsen ved en fremtidig gårds- og slektshistorie for Ofoten.

Ut fra det kildematerialet jeg har hatt tilgjengelig for dette arbeidet - se bakerst i utredningen - presenterer jeg herved en oversikt over gårds- og slektshistorien for de fire Elvegårdsgårdene i Skjomen. En stor utfordring har vært å få en oversikt over husmenn, innerster og andre som har bodd i kortere eller lenger tid på gårdene. Spesielt i siste halvdelen av 1800-tallet var utbredelsen av husmanns- og innerstfamilier i landet på sitt høyeste, også på Elvegården. Folketellingene er de eneste kildene jeg har hatt tilgjengelig for dette arbeidet, og det er unektelig et forholdsvis stort sprang mellom 1875 og 1900, slik at muligheten for ikke å ha fanget opp eventuelle husmannsfamilier på Elvegården i perioden, helt klart er til stede.

Savnet av folketellingen 1891 er derfor stort; denne ville helt klart ha forbedret oversikten i betydelig grad. Som kjent er denne tellingen utformet på en måte som ville ha krevd svært mye ressurser med hensyn til innsamling og registrering av den ikke ubetydelige mengden av de personsedlene som måtte gjennomgås for å dekke alle som bodde på Elvegården det året. Av den grunn har denne tellingen generelt sett hittil i svært liten grad blitt benyttet.

Kildematerialet for Elvegården i tiden fra 1600-tallet fram til i dag opererer med flere ulike navn på gården samlet, eller for deler innenfor gården. Samtidig nevnes oppsitterne på gården i forskjellige offentlige dokumenter, ofte uten noe nærmere stedsangivelse. Det har derfor vært en stor utfordring for meg å finne slektsrelasjoner fra eldre tider fram til i dag, uten at jeg synes å ha lykkes helt med det. Mangelen på kildemateriale, store sprang mellom de forskjellige folketellingene, manntallene og matriklene, samt nye og ukjente familier som har kommet til og forlatt gården, må ta skylden for dette. Av den grunn har jeg funnet det hensiktmessig å inndele gårds- og slektshistorien for gården innenfor flere, kortere perioder. For deler av gården ville det nok vært mulig å benytte færre inndelinger enn hva som er gjort nedenfor, men for oversiktens skyld har jeg altså benyttet de nedenfor nevnte periodene for hele Elvegården – med unntak for Pundsletten med Uren, som jeg har tatt under ett. Jeg har benyttet følgende inndelinger:

'''Perioden 1609-1664/66'''
I 1609 nevnes det - etter Stein-Viggo Jacobsens notater - tilsammen tre skattefinner på Elven (Elffuen) som området heter i denne perioden. På Pundsletten med Uren er det nevnt én skattefinn. Ingen navn er nevnt.

'''Perioden 1664/66–1701'''
I følge manntallet 1667 er gården nevnt i tre områder – Elvegården (Elffuengaard), Sør-Elvegården (Sør-Elffuegaard) og Inner-Elven (Inder-Elffuen).

'''Perioden 1701–1711'''
Gården er igjen samlet under én benevnelse – Elven (Elfven), for manntallet 1701 har fire oppsittere, uten nærmere angivelse hvor på gården de bodde. Av den grunn har jeg plassert brukerne under henholdsvis Bruk I, Bruk II, Bruk III og Bruk IV – inndelingen gjort av meg.Pundsletten med Uren er nevnt fra ca. 1711.

'''Perioden 1711-1742'''
Gården er hovedsakelig delt i to deler – Elvegården Øvre (Øfvre Elvegaard) og Elvegården Nedre (Nedre Elvegaard) - noe som først og fremst fremgår av matrikkelutkastet 1723. 

'''Perioden 1742-1773'''
I begynnelsen av perioden er det først og fremst Schnitlers grenseeksaminasjonsprotokoller 1742 som ligger til grunn for de opplysningene som finnes om beboerne på Elvegården, dog uten stedsangivelser. Men i ekstraskattemanntallet 1763 nevnes tre gårdparter: Elvegården Ytre (med én oppsitter), Elvegården (én av to parter med samme navn, med én oppsitter, av meg benevnt Elvegården Øvre), og Elvegården (den andre parten, med to oppsittere, av meg benevnt Elvegården Midtre). Pundsletten er også nevnt i perioden. 

'''Perioden 1773-1838'''
I manntallet for frivillig avgift 1773, og i matrikkelen 1786, er Elvegården på nytt delt i to parter: Elvegården Øvre (Øvre Elvegaard) og Elvegården Ytre (Ytre Elvegaard). Elvegården Øvre er trolig den samme parten som gårdparten med samme navnet i perioden 1711-42. På Elvegården Ytre var vdet i 1773 tre oppsittere. Elvegården Midtre forsvinner fra listene før 1773, men er trolig blitt slått sammen med Elvegården Ytre - Bruk III her - og ikke med Elvegården Øvre - noe som virker logisk først og fremst på grunn av at skylda for Elvegården Øvre synes å ha vært uforandret siden 1723, på 1 pd. 6 mrk., mens skylda for Elvegården Ytre (eller Elvegården Nedre før 1763) har økt fra 2 pd. 12 mrk. i 1723 til 1 våg 1 pd., kanskje alt før 1799. På dette grunnlaget har jeg innenfor denne perioden inndelt Elvegården i følgende deler: Elvegården Øvre, Elvegården Midtre og Elvegården Ytre – av meg inndelt i Bruk I, Bruk II og Bruk III. Pundsletten er også nevnt i perioden.

'''Perioden 1838-1907'''
I 1838-matrikkelen får en for første gangen den offisielle betegnelsen på de nåværende gårdsenhetene - Elvegården Nordre, Elvegården Mellem, og Elvegården Søndre. Men alt før 1838 blir Elvegården Ytres Bruk I-III delt på nytt til det som i 1838 blir dagens navn på gårdene Elvegården Nordre og Elvegården Mellem, mens Elvegården Øvre bare skifter navn til dagens Elvegården Søndre. Pundsletten er også nevnt i perioden.


===EIERFORHOLD PÅ ELVEGÅRDEN===


====ELVEGÅRDEN NORDRE====

Denne gården og Elvegården Mellem utgjør samlet det tidligere Elvegården Ytre, som igjen blir delt i tre like deler – nedenfor og av meg kalt Bruk I, Bruk II og Bruk III. Bruk I og II ser ut til å ha blitt slått sammen til en ny gårdsenhet, Elvegården Nordre, gården her, mens det gjenværende Bruk III blir Elvegården Mellem. I matrikkelen 1838 blir gården tildelt løpenummer (lnr.) 178, og får ei skyld på 2 pund (pd.) 12 merker (mrk.) eller 2-2-4 skylddaler (skdlr.).

Gården var i Kongens eie fram til 1854. Da fikk Sven Hågensen fra Tolga i Hedmark kongelig skjøte, dat. 24. september 1854, for 250 spesidaler.

Elvegården Nordre ble delt ved skylddelingsforretning avholdt 20. juli 1863, der hovedbruket – senere bnr. 1 – fikk den nye matrikkelbetegnelsen lnr. 178a, ny skyld 2-1-20 skdlr. (se videre under bnr. 1 her), mens det fradelte bruket – senere bnr. 2 – fikk matrikkelbetegnelsen lnr. 178b, skyld 0-0-8 skdlr. (se videre under bnr. 2 her).


====ELVEGÅRDEN MELLEM====

Denne gården og Elvegården Nordre utgjør samlet det tidligere Elvegården ytre, som igjen blir delt i tre omtrent like deler – benevnt Bruk I, Bruk II og Bruk III. I matrikkelen 1838 blir gården tildelt lnr. 179, og får ei skyld på 1 pd. 12 mrk. eller 1-4-8 skdlr.

Gården her består trolig av hele Bruk III, og har trolig oppstått alt i 1799 da Mads Olsen fikk utstedt kongelig skjøte 24. april, med ei samlet skyld på 1 pd. 12 mrk – for 45 riksdaler. Men alt to år senere solgte Mads gården til handelsmann Petter Dass Agersborg på Liland for 55 riksdaler, skjøtet dat. 16. september 1801. 

Arvingene etter Petter Dass Agersborg fikk utlagt gården i skiftet etter ham 10. september 1824 for til sammen 100 spesidaler (spd.) – enken Anne Benedikta Hveding fikk halvparten, 18 mrk., sønnen Kristen Hveding fikk 6 mrk., sønnen Peter Jørgen fikk 6 mrk., datteren Karen Margrethe (g.m. John Klæboe) fikk 3 mrk., og datteren Martha Nysted (g.m. Aron Jensen på Ramnes) fikk 3 mrk. Og de nevnte barna må på et senere tidspunkt også ha arvet sin mors part, 18 mrk., og fordelt skylda mellom seg slik at sønnene fikk 6 mrk. hver, og døtrene 3 mrk. hver.

I skiftet etter John Klæboe 9. juni 1824, sluttet 16. august 1825, arvet sønnen Peter Dass Johnsen Klæboe farens part på 3 mrk. for 40 spd. 40 skilling (sk.).

Kristen Hveding Agersborg skjøtet sin andel, 6 mrk., for 15 spd., til handelsmann Mosling på Fagernes, skjøtet dat. 26. april 1824. 

Mosling kjøpte ytterligere 9 mrk. som gikk av parten Kristen Hveding Agersborg hadde arvet etter sin mor, samt 3 mrk. av parten datteren Karen Margrethe Agersborg (ved sin mann Erik Ellingsen) hadde arvet etter sin mor, skjøtet datert 3. juni 1837, kjøpesum 32 spd. 

Og Mosling kjøpte dessuten Peter Dass Klæboe's part på 3 mrk., skjøtet datert 3. mai 1838, for 10 spd. 
     
Aron Jensen på Ramnes, g.m. Martha Nysted Agersborg, solgte sin part på Elvegården på 6 mrk., for øvrig sammen med flere andre gårdparter i distriktet, til Rasmus Kristensen på Sandtorg, skjøtet dat. 15. januar 1839, for til sammen 114 spd. Det var trolig økonomiske problemer som lå bak dette omfattende gårdssalget.

Og i et auksjonsskjøte, dat. 2. april 1850, fikk Mosling hånd om Rasmus Kristensens part på 6 mrk. for 16 spd. Dermed eide Statius Mosling 1 bismerpund (bpd.) av Elvegården Mellem - to tredjedeler av gården. 

Statius Mosling må ha skjøtet sin part over til sønnen Barthold Mosling på Vidrek, som ved skiftet etter sin kone Ingeborg Anne Paulsdatter i 1869 skjøtet parten over til sønnene Statius Jakob og Johan Petter, hjemmelsbrev dat. 16. desember 1869, kjøpesum 350 spd. (se videre Brukere 1838-1907 – Elvegården Mellem, Gnr. 64 bnr. 1).

Den resterende delen av gården, 12 mrk., en tredjedel av gården - eide Peter Jørgen Agersborg på Tårstad. I skiftet etter ham 1864 fikk sønnen Peder Johan utlagt denne parten, dat. 28. november 1864, kjøpesum 200 spd.

Og Peder Johan Agersborg skjøtet over sin part til Peter Magnus Ingebrigtsen 12. november 1869, kjøpesum 150 spd. (se videre Brukere 1838-1907 – Elvegården Mellem, Gnr. 64 bnr. 2).

Elvegården Mellem ble delt ved skylddelingsforretning, avholdt 6. juni 1876, der hovedbruket – senere bnr. 1 – fikk den nye matrikkelbetegnelsen lnr. 179a, ny skyld 1-0-0 skdlr., mens det fradelte bruket – senere bnr. 2 – fikk matrikkelbetegnelsen lnr. 179b, ny skyld 0-2-12 skdlr.


====ELVEGÅRDEN SØNDRE====

Denne gården utgjør det tidligere Elvegården Øvre, som var navnet på denne delen av Elvegården i alle fall fra 1723, og som ser ut til å være udelt i hele perioden fram til 1838. En eller gang før 1838 har gården fått det nåværende navnet, Elvegården Søndre. I matrikkelen 1838 blir gården tildelt lnr. 181, og får ei skyld på 1 pd. 6 mrk., ny skyld 2-1-5 skdlr.

Gården var i Kongens eie fram til 1841. Da fikk Ole Knutsen fra Frostisen i Skjomen kongelig skjøte, dat. 19. februar 1841, for 216 spd.

Sønnene til Ole, Peter Andreas Leth Olsen og Knut Martines Olsen fikk av faren skjøte på hver sin halvpart av Elvegården Søndre, dat. 10. juni 1869, for 200 spd. hver.

Og gården blir så delt ved skylddelingsforretning, avholdt 25. september 1872, der hovedbruket – senere bnr. 1 – fikk den nye matrikkelbetegnelsen lnr. 181a, ny skyld 1-0-14 skdlr. (se videre under bnr. 1), mens det fradelte bruket – senere bnr. 3 – fikk matrikkelbetegnelsen lnr. 181b, skyld 1-0-15 skdlr. (se videre under bnr. 3).


====PUNDSLETTEN====

Ingebrigt Larsen fikk kongelig skjøte på Pundsletten  – 18 mrk. - 7. september 1799. Kjøpesummen er ukjent. Ingebrigt døde alt 1813, og ved Extraderings Forretning 19. juni 1813 blir boet etter ham tilkjent enken Anna Larsdatter og faren Lars Ingebrigtsen, som forbandt sig at tilsvare avdødes gjeld. Som kausjonist inngikk Anders Larsen, Håkvik, en bror av Anna Larsdatter. Fra nå av kan en dele Pundsletten i to bruk – Bruk I – lnr. 180a – skyld 9 mrk. - som eies av Anna Larsdatter, og Bruk II – lnr. 180b – skyld 9 mrk. – som eies av Lars Ingebrigtsen.

Anna Larsdatter dør 1813, og broren Anders Larsen overtar trolig Bruk I – enten som arv eller i egenskap av garantist ifølge ordningen av gjeldskravet etter avdøde Ingebrigt Larsen.

Anders døde 1847, og i skiftet etter ham, sluttet 11. desember 1847, er 6 mrk. av gårdparten utlagt til sønnen Ingebrigt Andersen for 20 spesidaler. Skylda på Bruk I er altså redusert med 3 mrk. siden 1813. Det er ukjent når denne delingen fant sted, og hvem som eventuelt fikk utlagt disse 3 mrk., men ved ei skyldsetningsforretning på gården 1850 fremgår det at på det tidspunktet var det Lars Kr. Larsen i Håkvik som var eier av disse 3 mrk. Lars var sønn av Lars Nilsen og Lisbeth Larsdatter, søster av Anders Larsen og Anna Larsdatter, og det er vel ikke urimelig å tenke seg at også Lisbeth Larsdatter fikk ta del i arven etter sin avdøde søster. Etter den tids arveregler – der mannlige arvinger arvet det dobbelte av kvinnelige – fikk trolig Elisabeth hånd om 3 mrk., mens broren Anders satt tilbake med 6 mrk., altså størrelsen på parten som sønnen Ingebrigt arvet 1847. Når Lisbeth overdro sine 3 mrk. til sønnen Lars, er ukjent, men han var altså eier 1850.

14. august 1850 blir som nevnt holdt skyldsetningsforretning på Pundsletten, der Bruk I, eller lnr. 180a, nå består av 6 mrk. og får ei ny skyld på 0-3-3 (3 ort og 3 skilling), mens Bruk II, eller lnr. 180b, består av de gjenværende 12 mrk., med ei ny skyld på 1-1-5 (1 daler, 1 ort og 5 skilling). I sistnevnte bruk eier Lars Kr. Larsen 3 mrk., mens resten eies av handelsmann Mosling, se under Bruk II. 

Alt fire år etter – ved skylddelingsforretning 25. september 1854 - blir Pundsletten delt i to like deler, idet 0-1-13 skdlr. blir fradelt lnr. 180b – Bruk II - og tillagt lnr. 180a – Bruk I. Hver av brukene får nå ei skyld på 0-4-16 skdlr. Den delen av skylda som blir tillagt Bruk I utgjør trolig Lars Kr. Larsens andel – 3 mrk. – i Bruk II. Skylddelingsforretningen var helt klart et ledd i et eierskifte på Bruk I, og det er rimelig å anta at de involverte partene var blitt enige i at det fra nå av skulle være to likeverdige bruk på Pundsletten. Ved skjøte 24. september 1851, tinglyst 26. september 1854 – altså dagen etter at skylddelingen fant sted - overdrar så Lars Kr. Larsen og Ingebrigt Andersen Bruk I til Kristen Jensen for 36 spd. Se videre under bnr. 1 her.

Eieren av Bruk II – Lars Ingebrigtsen – dør 1819, og i et skiftebrev av 16. oktober 1819 blir denne delen utlagt til Nils Larsen fra Laborg, gift med Lars’ fosterdatter, Berit Mikkelsdatter. Nils fikk trolig problemer med å oppfylle de forpliktelsene som fulgte med gårdparten hans, for 13. mars 1839 blir det utstedt auksjonsskjøte til handelsmann Statius Jakob Mosling på Fagernes for 40 spesidaler.

Han skjøter i sin tur Bruk II over til sønnen Anton Mosling 21. september 1857 for 80 spesidaler.

Anton Mosling sitter med eiendommen fram til 1894, da han 10. oktober det året skjøter den over til Andreas og Peter Eriksen for 1.400 kroner. Se videre under bnr. 2 her.


===BRUKERE FRAM TIL 1665===

1609 nevnes det – etter Jacobsens notater - til sammen tre skattefinner på Elffuen, som gården offisielt heter på denne tiden, uten at han angir noen navn på disse. På Pundsletten med Uren bodde det én skattefinn.

===BRUKERE 1665-1701===

Vi må frem til det første offisielle manntallet før en får mer sikre opplysninger om brukerne av gården, nemlig manntallet 1665. Her nevnes det fire oppsittere, én av dem var i tillegg lensmann. og i tillegg nevnes en husmann. Men alle oppsitterne er plassert under samme gård - Elven - med ei samlet skyld på 1 våg. Men to år senere - i matrikkelen 1667 - er Elvegården nevnt som finnejord og delt i tre gårdparter - Elvegården, Sør-Elvegården og Inner-Elven, oppgitt med skyld.


====ELVGÅRDEN====
(Skyld: 1 1/2 pd.)

PAUL PEDERSEN (br. -1665-90-), f. ca. 1625, i live i 1690, og ELEN THOMASDATTER (br. -1667-). Barn: Kanskje ''Inger'', se lenger ned.

Paul er nevnt blant oppsitterne av Elven i 1665 og var da 40 år gammel. I matrikkelen to år senere, i 1667, har han en medbruker, Elen Thomasdatter. Hvorvidt de var i slekt meed hverandre er ukjent. Elvegården ble ''effter sin Leilighed Lagt for'' 1 pd. Buskapen var oppgitt til en hest, fire kyr, to kalver, 10 sauer og 10 geiter, og utsæden 1 tn. Ifølge Magnus Pettersens notater var Paul også bruker av et jordstykke - ''Naara'' - som var ''It Engeslett eller Gressleie och er ichon god for 6 mark''. Buskapen her var ei ku og to sauer, utsæden 2 fjerdinger. Ifølge Jacobsen er Paul nevnt i skatte- og ledingsmanntallene fram til 1690, da forsvinner han ut av listene. I 1684 gir han 12 sk. i finneleding og betalte 2 ort i skatt, i 1686 svarte han de samme avgifter som for to år siden, og i 1688, 1689 og 1690 betaler Paul 1/2 dlr. i sjøfinne-nasjonalregimentsskatt. Så utgår han fra listene, og vi får et tomrom i brukerrekken frem til 1701.

I 1685 var Inger Paulsdatter, Elvegården, ''indstevnet for Leiermaal, hun møtte i Retten, bekiendte hendes Barnefader at være Joen Nielssøn Lap, som nu fornemmes at være andkommet til Sverige, kan derfor ej noe kiendes paa ham, førend hans tilbagekomst som formodes til Sommeren, hendes Bøder ere indet recessens tilhold at bekomme hos, etterdi hund ere stakkel, og ingen efter flittig andmodning, som Bøderne for hende vil udlegge. Tilkjendt derfor at straffedes paa Kroppen''. Sakefall 1685 - etter Jacobsens notater. Denne Inger på Elvegården kan være datter av Paul Pedersen her. Hun må trolig være født rundt 1660-65, og det passer rimelig godt med tidsrommet Paul er nevnt på Elvegården.


====SØR-ELVEGÅRDEN====
(Skyld: 6 mrk.)

LARS PEDERSEN (br. -1665-67), f. ca. 1641, i live i 1667.

Lars er også nevnt blant oppsitterne av Elven i 1665, og var da 24 år gammel. I matrikkelen to år senere - i 1667 - får vi vite at gårdparten her ''Erachtes effter sin tilfælde at være 6 mark''. Etter Pettersens notater. Buskapen var på ei ku, en kalv, tre sauer og tre geiter, mens utsæden oppgis til 1/2 tn. Etter Jacobsen nevnes Lars bare i 1665-67, så enten dør han i ung alder eller så flytter han herfra.


====INNER-ELVEN====
(Skyld: 1/2 pd.)

PAUL LARSEN (br. -1665-67-), f. ca. 1615, i live i 1667. Kjente barn: ''Sven'' (1651-, se Brukere 1701-11, Bruk I).

Også Paul er nevnt i manntallet 1665, og som bruker av gårdparten her i matrikkelen 1667 som ''Er Udj høyeste Lagt for 1 pd''. Etter Pettersen. Buskapen var på en hest, to kyr, en kalv, tre sauer og tre geiter, mens utsæden oppgis til 1/2 tn. Paul er nevnt som lensmann i 1665. Når Paul dør, er usikkert men sønnen av ham som er nevnt i 1665, dukker trolig ikke opp før i 1701, uvisst hvorfor.


====UKJENT PLASS PÅ EVEGÅRDEN====

OLE JONSEN, f. ca. 1615, i live i 1665. Kjente barn: ''Lars'' (1653-).

Ole og sønnen Lars er bare nevnt i 1665, så deres videre skjebne er ukjent. Det er vanskelig å plassere denne familien noen bestemt plass på gården, så den kan for så vidt ha bodd hvor som helst.


KLEMET LARSEN, nevnt i 1682

Klemet er ifølge Jacobsens notater nevnt i sjøfinneledings- og skattemanntallet 1682 der han gir 6 sk. i leding og betaler 1 ort i skatt. Det er usikkert hvor på Elvegården Klemet bodde, han er heller ikke nevnt i 1665 på gården her. Etter 1682 blir Klemet borte fra listene.

Klemet hadde kanskje datteren ''Gjertrud'' som skulle bli gift med Eidis Larsen på Bruk III av Elvegården Ytre.


====HUSMANN PÅ ELVEGÅRDEN====

ARON PAULSEN, f. ca. 1637, i live i 1665. 

Aron er nevnt som husmann på Elvegården i 1665. Ellers har en ikke noen opplysninger om ham.

===BRUKERE 1701-11===

I manntallet 1701 er det nevnt fire oppsittere på gården, alle samlet under Elven, uten noen opplysninger hvor på gården de bodde. Derfor velger jeg å plassere de enkelte oppsitterne innenfor hvert sitt bruk, benevnt Bruk I til Bruk IV. Noen av brukerne i 1701 kan en følge bakover i tid til 1665-manntallet, menn etter 1711/12 er det for det meste nye navn på Elvegården.


====BRUK I====

Bruk I kan kanskje tilsvare det området som i 1665 blir kalt Inner-Elven, da brukeren her trolig er sønn av Paul Larsen som er nevnt her i 1665. Og det var

SVEN PAULSEN (br. -1701-), f. ca. 1651, i live i 1701. Kjente barn: ''Paul'' (1681-, i live i 1701). ''Jon'' (1686-, i live i 1701). ''Paul'' (1692-, i live i 1701).

Sven er ikke, i følge Jacobsen, nevnt i skattelistene 1682-90. Kanskje hadde han overtatt farens verv som lensmann, og av den grunn slapp unna med å betale skatter og avgifter. Hvorvidt Sven er sønn av Paul Larsen - se Inner-Elven 1665 - er usikkert, for aldersangivelsen i 1701 er rundt 10 år for mye i forhold til oppgitt fødselsår 1665, men slike angivelser kan ofte være unøyaktige. Sven er kun nevnt i manntallet 1701, for når neste sikre kilde dukker opp i 1711, er han borte fra listene.


====BRUK II====

SVEN LARSEN (br. -1682-90-). Det er ukjent hvem han var gift med, men vedkommende nevnes i 1701 som SVEN LARSENS ENKE (br. -1701-). Kjente barn: ''Lars'' (1677-, se under her).

Sven er nevnt på Elven alt i 1682 da han gir 6 sk. i finneleding og betaler 1 ort i skatt. I følge jacobsen kom han fra Lengenes, for på Lengenes Øvre i 1665 var Sven bruker av 9 mrk. av jorda her. Og etter Torleiv Larssens notater hadde Sven da han bodde på Lengenes, en buskap på ei ku, en kalv, tre sauer og tre geiter, og utsæden var på 5 tn. I 1684 og 1686 gir Sven 12 sk. i finneleidang og betaler 2 ort i skatt. Og siste gangen han er nevnt på gården her, er i 1689 og 1690 da han betaler 1/2 dlr. i sjøfinne-nasjonalregimentsskatt. I 1701 finner vi som nevnt hans enke på Elven, og i tillegg sønnen Lars, er to fostersønner nevnt: ''Anders Nilsen'', 15 år gammel, og ''Lars Pedersen'', 8 år gammel.


LARS SVENSEN (br. -1701-11-), f. ca. 1677, i live i 1723.

Lars bodde trolig på samme parten av Elvegården som sine foreldre. Han er nevnt i forbindelse med koppskatten 1711 da han betaler 12 ort selvandre, dsv. for to personer. Han er også nevnt som oppsitter av Elvegården Nedre i matrikkelutkastet 1723, se nærmere der.


====BRUK III====

GRIM JONSEN (br. -1690-1711-), f. ca. 1661, i live i 1711. Kjente barn: ''Paul'' (1691-). Kanskje ''Karen'' (1698, g.m. Jon Pedersen, se Brukere 1742-73 - Elvegården Midtre). ''Sven'', se under her.

Første gang vi støter på Grim, er i forbindelse med sjøfinne-nasjonalregimentsskatten 1690 da han betaler 1/2 pd. I 1701 var han oppsitter på Elven, og sønnen Paul er nevnt, 10 år gammel. At nedenfor motalte Sven Grimsen var sønn av Grim her, kommer frem i rettsforhandlingene i 1719 der det bl.a. sies at ''Kong. Mayts. Foeget tilspurde dednne Synderis gamle foræødre, faderen grim Joensen og Moderen, som her for retter var tilstede---.'' Siste gang grim er nevnt, er i 1711 da han betaler 12 ort i selvandre koppskatt.


Saken mot Sven grimsen ble holdt på ''Høsttinget paa Tørrestad'' 25. oktober 1719. Av rettsprotokollen kan en lese at ''For retten blef fremstillet en Findglunt toe allen høi ved Nafn Svend Grimssøn Elfuegaard af Schiomen, der nu afvigte Sommer var hos en mand ved Nafn Hendrich reignbech, og gietede hans Creature, og som Bem:te Mands VærSøster ved Nafn Elisabeth Heillandt, en gang kom gaaendis til grinden og ville melke Creaturene, seer hun disverre at denne Findglunt har utidige Løst med en Koe; derom hun strax gaar hiem og giffuer advarsell til Værbroderen bem: Reignbeck og andre i huset, som og strax derom lader sig verre angelegen og tilstøer glunten derom som gaar til bekiendelse. Hvorpaa be:te Reignbeck gører bem:te findglunt til things og gifuer Øvrigheden Sagen til Kiende. Da nu bem:te Findglunt nu self her for retten blef Examineret, og tilstaaet, at hand af ond Indschiudelse har lagt sign effter Koen og mange gange i sommer førend det blef opliust, hafft virkelig sin onde Lyst Legemlig med Koen som altid har staaet stille for hamself:g hand altid har søgt Leilighed ved at staa paa en Tue, denne usle grofue Synd at bedrifue. Fogden efter denne usle Synderis egen bekiendelse, setter i rette og formenendis hand tillige med Creaturet bør straffis effter Loven.''

Og dommen ble ''Thi er for retten af Dommer og laugret dømbt og Afsagt: Denne usle grofue Syndere Svend Grimssøn, - der nu her i en fire ret er nød og u-tvungen gaar til bekiendelse at hand disverre af ond og u-tidig Løst, har ladet sig forlede til at boele mange gange med en Koe, har saaledes self forvolt sig, at hand effter Kongl. Mayst:ts Allernaadigste Lov pag. 973, 15 Art bør tillige med Koen straffes med baal og brand. Som videre Indstilles til den høie Øfrigheds Approbation, og om nogen Consideration skulle haffues med ham, formedelst hans ungdombs uforstand, og hand endnu ikke har gaaet til Alters, eller forstaar hva hans Salighed betyder. Imidlertid forbliffuer hand udi fengsel og forvaring tillige med Creaturet till des udrag.''

Og for kuas vedkommende sies det på høsttinget 2. november 1720 at ''Hendrick Reinbeck fremkom for retten og begiereded hos fogeden foer for den Koe som Delinquenten Svend Grimssøm har Bollet med for Leye af afvigte vinterfoer og sagde derhos at hand som en fattig mandd kunne icke føde Bæstet for inted. Fogeden sagde han havde ingen ordre til at betalle noged, mens som er Justitiens tieneste og merstermanden afvigte sommer formedelst Svaghed, ej har kundet innfinde sig at hænde Execution effter Laugmandens Domb af den 8 Julij nestleden ofver Bæsted, og formedelst vejens besværlighed paa denne tid af Aaret, ei heller nu kand skee, før til nestkommende Sommer, saasom Mestermanden Boer paa Helgeland, befalede hand at Reinbech maatte holde Bested under god varetegt, indtil Execution kunde Skee.'' 

Etter Magnus Pettersens notater.


====BRUK IV====

LARS PAULSEN (br. -1690-1711-), f. ca. 1651, i live i 1711. Barn: ''Paul'' (1689-). ''Henrik'' (1695-). ''Jon'' (1700-).

Første gang vi hører om Lars, er i sjøfinneledings- og skattemanntallet 1682 da han gir 1/2 pd. i finneleding og svarer 1/2 dlr. i skatt. Så dukker han opp igjen i manntallet 1701 sammen med tre sønner. I kopskatten 1711 betaler Lars 12 ort selvandre, dvs. for to personer. Så forsvinner han fra listene.



===BRUKERE 1711-42===

I denne perioden ser det ut som om gården er delt i to deler - Elvegården Nedre (Nedre Elfvegaard) og Elvegården Øvre (Øvre Elfvegaard), noe som spesielt fregår av matrikkelutkastet 1723.


====ELVEGÅRDEN NEDRE====
(Skyld: 2 pd. 12 mrk.)

LARS SVENSEN (br. -1711-23-), f. ca. 1677, i live i 1723. Se også under Brukere 1701-11, Bruk II her.

Lars er nevnt første gangen som oppsitter i forbindelse med koppskatten 1711 da han betaler 12 ort selvandre, dvs. for to personer. Han er også - ifølge Torleiv Larssen - nevnt som oppsitter av Elvegården Nedre i matrikkelutakstet 1723.


GRIM LARSEN (br. -1723-42-), i live i 1742.

i matrikkelutkastet 1723 fremgår det at den andre oppsitteren på gårdparten her heter Grim Larsen, kanskje en sønn av Lars Paulsen eller Lars Svensen, begge nevnt på Elvegården i 1711, sistnevnte også foran her. Grim var  bruker av parten her i 1723 med ei skyld på 2 pd. 12 mrk., altså dobbelt så stor skyld som Elvegården Øvre. I matrikkelutkastet 1723 noteres det at parten her ''har Soelgang, og er temelig Urenlendt ogm tongvunden. Nogenledes til Korn og har Buemarck. Sæd: Blandkorn 3 1(2 Tønder. Hvileland: 1/23 Tønde. Korn- og Høeafling: Blandkorn: 6 Tønder 8 potter. 20 lads Hoe. Heste og Creaturer: 9 Kiør, 2 Ongfæ, 16 Saufver. Taxt: 2 pund 12 mark.'' I 1742 er Grim nevnt blant sjøfinnene på Elvegården i major Schnitlers oversikt over sjøfinner på Elvegården. Trolig var det på Elvegården Nedre han holdt til også i 1742. Grim bodde trolig på parten her kanskje frem til 1749, da Axel Amundsen fikk bygselbrev på Elvegården Ytre, som trolig er denn samme parten som parten her. navnet Elvegården Nedre forsvinner i alle fall fra dokumentene på denne tiden.



====ELVEGÅRDEN ØVRE====
(Skyld: 1 pd. 6 mrk.)

KRISTEN OLSEN (br. -1711-42-), f. ca. 1676, i live i 1742. G.m. ''Anna Jakobsdatter'', f. 28. oktober 1700. Barn: ''Ole'', d. 1778, se Brukere 1742-73 - Elvegården Øvre. ''Johanna'', d. 1741, bodde i Beisfjord, g.m. Hans Larsen.

Etter Jacobsens notater fremgår det at den første bumannen slo seg ned på finneplassen Øvre Elvegård etter at plassen hadde ligget øde i 20 år, og det var trolig Kristen. Han var tilflyttet fra Liland. I 1724 hadde også hans bror, Ole Olsen, og hans far, Ole Gabrielsen, forlatt Liland og slått seg ned i Skjomen - på Lengenes Ytre. En annen bror, Gabriel Olsen, hadde flyttet til Leirvik. Etter Torleiv Larssen.

I 1711 er Kristen nevnt i koppskatten der han betaler 18 ort selvtredje i skatt, dvs. for tre personer. Videre betaler han i ort 8 sk. i dagskatten/krigsstyrskatten 1712/13, faktisk som den eneste på hele Elvegården. Og i matrikkelutkastet 1723 - hva angår finnejorder i Ofoten - Kongens gods, er Kristen bruker av parten her, nå med ei skyld på 1 pd. 6 mrk. Samtidig noteres det at parten her har én oppsitter, samt ''Brendved, Har Soelgang, Er temelig Ureenlendt og tong vunden. Nogenledes til Korn og har Buemarck. Sæd: Blandkorn: 2 tønder. Hvileland: 1 Tønde. Korn- og Høeafling: 3 Tønder 6 skjepper. Blandet Korn 12 Lads Hoe. Heste og Creaturer: 4 Kiør, 2 Ongfæ, 18 Saufer, 1 Hest.''

Siste gang vi finner Kristen i listene, er blant sjøfinnene på Elvegården, registrert av major Schnitler. Da er han omtalt som lappelensmann. En kan vel med sikkerhet anslå at han som er bruker av Elvegården Øvre fra 1760-tallet av, trolig var en sønn av bumannen her, Kristen Olsen, se Brukere 1742-73 - Elvegården Øvre.

===BRUKERE 1742-73===

Så følger en kildeløs periode fra 1742 fram til 1749. Ifølge Jacobsen ble det foretatt ei skylddeling på gården 23. oktober 1749, og 3. juni 1760 ble neste skylddeling holdt, men det er uklart hvilke gårdparter dette gjelder. Når manntallet for ekstraskatten foreligger i 1763, bor det fire oppsittere på Elvegården, fordelt på tre gårdparter – Elvegården Ytre (som trolig er det samme som det tidligere Elvegården Nedre) – og to parter benevnt Elvegården (med to oppsittere på den ene parten – av meg benevnt Elvegården Midtre – og én oppsitter på den andre parten – trolig den samme parten som Elvegården Øvre fra 1723.


====ELVEGÅRDEN YTRE SAMLET====
(Matr. nr. 73, skyld: 2 pd. 12 mrk., senere 1 våg 1 pd. – Kongens Gods)

Elvegården Ytre er trolig opprinnelig samme parten som er benevnt Elvegården Nedre i 1723, med ei skyld på 2 pd. 12 mrk. Og her bodde

AXEL AMUNDSEN (br. 1749-67), f. 10. februar 1710, d. 29. september 1767. G.m. ''Ingeborg Pedersdatter'', f. ca. 1717, d. 20. september 1793 (g. II m. Bernt Olsen, se Brukere 1773-1838 - Bruk I av Elvegården Ytre). Barn: ''Barbro'' (1747-, i live 1807, bodde på Forså (Tomasjorden), g.m. Jakob Olsen). ''Johanna'' (1750-, i live 1865). ''Synnøve'' (1753-, i live i 1796, i tjeneste hos sin stefar Bernt Olsen på Elvegården i 1796, trolig ugift). ''Margrethe'' (1755-1818, bodde på Slettjorden, g.m. Nils Eriksen). ''Amund'' (1758-, se Brukere 1773-1838 - Husmenn på Bruk I av Elvegården Ytre). ''Peder'' (1761-, i live i 1765).

Axel var født på Trældal, sønn av Amund Amundsen og Barbro Nilsdatter, mens Ingeborg kom fra Beisfjord. Axel fikk, i følge Jacobsens notater, bygselbrev på gården her 23. oktober 1749 med ei skyld på 1 pd. 6 mrk. Dette skjedde trolig såpass tidlig at gårdparten her ennå gikk under navnet Elvegården Nedre. I ekstraskattemanntallet 1763 er det siste gangen han er nevnt i kildene, og han døde trolig i 1767. Det ble holdt skifte etter Axel 21. november 1767. Enken Ingeborg giftet seg på nytt med han som skulle bli neste brukeren av Ytter-Elvegården, Bernt Olsen, se Brukere 1773-1838, Bruk I av Elvegården Ytre.


====ELVEGÅRDEN MIDTRE====
(Matr. nr. 57. Skyld: Trolig 1 pd. 12 mrk.)

Denne gårdparten er den ene gårdparten som i ekstraskattemanntallet 1763 er benevnt Elvegården. Kanskje kan parten her være identisk med den ene – eller begge - finnerydningen som ble skyldsatt i 1749 og i 1760, noe som Jacobsen nevner i sine notater. Og kanskje var det på denne rydningen nedenfor nevnte Eidis Larsen og Peder Jonsen bodde. Denne parten er bare nevnt i perioden 1763-73, så den ble trolig slått sammen med Elvegården Ytre en gang i dette tidsrommet. 


EIDIS LARSEN (br. -1742-63-), i live i 1763. G.m. ''Gjertrud Klemetsdatter''. Barn: Kanskje ''Erik'' (1724-, g.m. Marit Jonsdatter). ''Grim'' (1733-1801, bodde på Gamnes, senere på Elvegården, g. I m. Berit Eidisdatter, g. II m. Anne Olsdatter).

Eidis er blant de seks oppsitterne på Elvegården i 1742, og ennå i ekstraskattemanntallet på gården i 1763. Hvor han kom fra, er ukjent, men han kan ha vært en sønn av en av de tidligere brukere av Elvegården, Lars Svendsen, eller endog Lars Paulsen. Berit EIdisdatter var i tjeneste hos Eidis det året, og det var vel hun som like etter ble gift med sønnen Grim, som senere bosatte seg på Gamnes. Hvorvidt Erik er sønn av Eidis, er usikkert. Men det finnes etter Jacobsens notater på Elvegården i 1754 en ''Erik Ejdissøn 30 Aar gammel gift med Marith Jonsdatter, 23 Aar''. Eidis’ helt sikre sønn, Grim, var husmann med jord på husmannsplassen Gamnes i 1801. Hans første kone, Berit, var ei søster av Paul Eidisen på Bruk III av Elvegården Ytre. Grim kom til Gamnes trolig rundt 1766, for da var eldstesønnen Gullik født her, men ennå i 1763 bodde han trolig hjemme hos foreldrene.


JON PEDERSEN (br. -1763-), d. 29. september 1767. G.m. ''Karen Grimsdatter'', f. ca. 1698, d. 13. mai 1780 ''af Alderdom''. Hun var trolig datter av Grim Jonsen, se Brukere 1701-11, Bruk III). Kjente barn: ''Guri'', g.m. Paul Eidisen, se Brukere 1773-1838 – Bruk III av Elvegården Ytre).

Jon er nevnt som bruker av Elvegården i 1763, for øvrig på samme gårdpart som Eidis Larsen. Hvorvidt de drev gården i fellesskap eller hver for seg, er vanskelig å avgjøre. Jon finnes ikke nevnt i kildene etter 1763, og hvorvidt han hadde noen som overtok etter seg, er ukjent. Det hadde han trolig ikke, og derfor ble parten han bodde på like etter slått sammen med Ytter-Elvegården. Det ble holdt skifte etter Jon 20. november 1767.


====ELVEGÅRDEN ØVRE====
(Matr. nr. 57. Skyld: 1 pd. 6 mrk.)

OLE KRISTENSEN (br. -1760-78), d. ca. 1778. G.m. ''Maren Anna Jonsdatter'', f. 2. februar 1721, d. 1805 (g. II 10. september 1778 m. enkemannen Kristen Larsen, f. ca. 1743, i live i 1801). Barn: ''Lisbeth'' (1750-, i live i 1778). ''Karen'' (1752-1833, bodde på Kongsbakk, g.m. Enevold Kristensen). ''Axel'' (1754-1789, g.m. Anne Knutsdatter, se Brukere 1773-1838, Elvegården Øvre). ''Gabriel'' (1757-, d. før 1778). ''Kristen'' (1759-, i live i 1801, bodde i Skjombotn, g.m. Elen Kristensdatter). ''Jens'' (1762-1831, bodde i Sandvik, g.1.m. Elen Olsdatter, g.2.m. Johanna Jakobsdatter). ''Jon'' (1764-, d. før 1778). ''Anna Margrethe'', i live i 1778.

Ole var sønn av Kristen Olsen og Anna Jakobsdatter her, mens Maren Anna var datter av Jon Jonsen og Kirsten Larsdatter på Haugbakken i Skjomen. Ole er i 1763 nevnt som bruker på Elvegården, men trolig bodde han nærmere bestemt på Elvegården Øvre, idet hans formodentlige far, Kristen Olsen, bodde her i 1723, trolig også i 1742. I manntallet for den frivillige avgiften 1773 – for øvrig siste gang Ole er nevnt i kildene - fremgår det helt klart at han bodde på Elvegården Øvre. Det ble holdt skifte etter Ole 22. mai 1778. Formuen var 60-3-14, gjelda 26-3-12. 

Da Maren giftet seg andre gang med ''Kristen Larsen'', flyttet hun til Straumsnes Ytre, der paret bodde i 1801. Kristen hadde også et ekteskap bak seg, og i 1801 bodde hans to døtre fra hans første ekteskap, hjemme – ''Anne Kristensdatter'', 25 år, og ''Gjertrud Kristensdatter'', 23 år gammel. Kristen og Maren hadde tatt til seg to fosterbarn som er nevnt i 1801 – ''Karen Jonsdatter'', 8 år, og ''Ingebrigt Torsen'', også 8 år gammel.


====ANDRE PÅ ELVEGÅRDEN====

Ifølge Schnitler var det flere enn Grim Larsen og Kristen Olsen som bodde på Elvegården i 1742, nemlig Nils Olsen, Peder Larsen, Peder Olsen og Eidis Larsen. Sistnevnte er nevnt også i ekstraskattemanntallet 1763, men de andre er ikke nevnt da. Hvorvidt de er oppsittere, husmenn eller andre på gården, er vanskelig å avgjøre. Men disse er som nevnt:


NILS OLSEN, nevnt i 1742.

Nils er nevnt bosatt på Elvegaard i major Peter Schnitlers Grenseeksaminasjonsprotokoller, protokoll III 1742-45, og han er nevnt kun denne perioden.


PEDER LARSEN, nevnt i 1742.

Peder er også nevnt bosatt på Elvegaard i major Peter Schnitlers Grenseeksaminasjons-protokoller, protokoll III 1742-45, og han er nevnt kun det året. Kanskje er han sønn av Lars Pedersen, f. ca. 1693, som i 1701 er fostersønn til Sven Larsen på Bruk II på Elven?


PEDER OLSEN, nevnt i 1742.

Peder er nevnt bosatt på Elvegaard i major Peter Schnitlers Grenseeksaminasjonsprotokoller, protokoll III 1742-45, og han er nevnt kun denne perioden.


EIDIS LARSEN, nevnt i 1742, se Brukere 1742-1773 – Elvegården Midtre.

Peder er nevnt bosatt på Elvegaard i major Peter Schnitlers Grenseeksaminasjonsprotokoller, protokoll III 1742-45, og han er nevnt kun denne perioden.



===BRUKERE 1773-1838===


====ELVEGÅRDEN YTRE====

Før 1773 er Elvegården Midtre slått sammen med Elvegården Ytre, som nå får ei samlet skyld på 1 våg 1 pd. Gården blir nå delt opp i tre omtrent jevnstore deler – nedenfor av meg benevnt Bruk I, Bruk II og Bruk III – og som i sin tur danner grunnlaget for dagens gårdsdannelser – Elvegården Nordre og Elvegården Mellem. 


=====BRUK I=====
(Matr. nr. 73. Skyld: Trolig 1 pd. 6 mrk., senere 2 pd. 12 mrk.)

Bruk I og II danner grunnlaget for dagens gårdsenhet Elvegården Nordre. Den første brukeren på bruket her var:
 

BERNT OLSEN (br. 1767-1804), f. ca. 1723, d. 1804. G. 20. august 1769 m. enken ''Ingeborg Pedersdatter'', f. ca. 1717, død 20. september 1793 (g. I m. Axel Amundsen, se Brukere 1742-73 – Elvegården Ytre samlet). Ingen barn.

Bernt skal ifølge Jacobsens notater være fra Lilandskar eller Lien i Evenes. I 1773 er Bernt – sammen med de øvrige naboene på gården – nevnt å betale 1 ort i frivillig skatt. I 1774 er Bernt og naboen Paul Eidisen nevnt i kvernbrukskattelistene der de betalte 2 sk. i skatt. Og i formueskattemanntallet 1789 fremgår det at Paul betaler 16 sk. i skatt, for øvrig den høgste satsen på hele Elvegården. Ingeborg døde i 1793, og det ble holdt skifte etter henne 5. mai 1794. Formuen var 97-4-2, gjelda 65-1-7.

I folketellingen 1801 er Bernt enkemann. Hans brordatter, Ingeborg Mikkelsdatter, enke etter første ekteskap, var i tjeneste hos sin bror i 1801, men i skiftet etter ham tre år senere, finner vi Ingeborg i Saltvik, trolig hos Bernt stesønn, Axel Amundsen, gift med ei søster av henne, Anne Malena, som nå var flyttet til Saltvik. Bernt hadde også en fostersønn hos seg i 1801, Eidis Nilsen, f. ca. 1789, d. 1815. Edis bodde i 1810 hos neste bruker av Bruk I, Ole Larsen. Og Karen Larsdatter, f. ca. 1780, var i 1801 i tjeneste hos Bernt. Hun ble konfirmert i 1795. Etter at Bernt døde, ble det holdt skifte etter ham 8. mai 1804. Formuen var 143-2-6, og da gjelda kom på beskjedne 42-2-6, ble det godt igjen til arvingene. På sommertinget 22. mai 1804 blir det gjort kjent at Bernt Olsen, Yttre Elvegaard, er død, og Bruget øde. Men alt 3. juni 1807 blir det utstedt bygselbrev til den neste brukeren her, og det var


OLE LARSEN (br. 1807-38, se videre Brukere 1773-1838 – Bruk II av Elvegården Ytre, og Brukere 1838-1907 – Elvegården Nordre samlet, f. 14. august 1776, d. 22. oktober 1849. G. 2. august 1806 m. ''Berit Serine Jakobsdatter'', f. ca. 1779, d. 1846. Barn: ''Axel'' (1808-1849, bodde på Elvegården, trolig ugift). ''Anders'' (1810-1832). ''Johanna'' (1812-). ''Jakob'' (1814-1842, g.m. Andrea Nilsdatter, se Brukere 1838-1907 – Husmenn på Elvegården Søndre). ''Lavina'' (1816-). ''Lavina'' (1818-1846, bodde på Elvegården, g.m. Lars Andreas Olsen). ''Amund Andreas'' (1818-1846/52, bodde på Elvegården, g.m. Marthe Jensdatter).

Ole kom fra Laborg, noe som opplyses i innrulleringsmanntallet 1810. Han var sønn av Lars Andersen og Jonetta Johnsdatter her. Berit var fra Forså (Tomasjorden) i Skjomen og datter av Jakob Olsen og Barbro Axelsdatter, sistnevnte var datter av Axel Amundsen på Bruk I her. I samme manntallet nevnes Eidis Nilsen, 19 år gammel, og han døde i 1815. Han var i 1801 fostersønn til Bernt Olsen, Oles forgjenger på bruket. I samme manntallet for 1820 får vi vite at Axel Olsen, 12 år gammel, sønn av avdøde Ole Axelsen på Elvegården Øvre, bodde her hos Ole. Han ble heller ingen gammel mann, døde alt i 1849. 

Ole fikk av fogden bygselbrev på 1 pd. 6 mrk. - parten her - 3. juni 1807, men trolig i 1812 bygsler han i tillegg hele Bruk II – 1 pd. 6 mrk. - som blir bygselledig det året. Først 19. mai 1817 får han også bygselbrev på Bruk II. Og siste gang vi finner Ole i skattelistene, er i den nye matrikkelen 1838. Det ble holdt skifte etter Berit 26. mai 1846. Formuen var 157-3-3, og boet var så vidt i balanse da gjelda var 157-0-0. Og skiftet etter Ole ble holdt 15. januar 1852, rundt tre år etter at han døde. Formuen var 70-4-12, men da gjelda kom opp i 112-4-13, var boet fallitt.


=====HUSMENN PÅ BRUK I=====

AMUND AXELSEN, f. 17. august 1758, d. 1812. G. 4. august 1794 m. enken ''Anne Malena Mikkelsdatter'', f. ca. 1750, i live i 1807. Ingen barn. 

Amund var sønn av Axel Amundsen og Ingeborg Pedersdatter på Elvegården Ytre samlet, og var jordløs husmann under farens etterkommer på bruket. Anna Malena var fra Håkvik Store. Ekteparet hadde ingen barn sammen, men de hadde ei fosterdatter som er nevnt på plassen i 1801 – ''Karen Paulsdatter'', f. 1793. I 1804 bodde familien i Saltvik i Ballangen.


Anne Malena Mikkelsdatter g. I m. ''Nils Olsen'', d. 1793. Ingen barn.

Nils bodde i Stor-Håkvik. Han var første gang gift med ''Elen Olsdatter'' fra Lengenes, som døde i 1778. Hun var datter av Ole Olsen og Elen Andersdatter her, og for øvrig søster av Mads Olsen på Bruk III her. Det ble holdt skifte etter Nils 11. juli 1793.


=====BRUK II=====
(Matr. nr. 73. Skyld: Trolig 1 pd. 6 mrk.)

Sammen med Bruk I danner Bruk II grunnlaget for dagens gårdsenhet Elvegården Nordre. Den første brukeren på bruket her var:


AXEL JENSEN (br. -1773-1812), f. ca. 1742, d. 1812. G.m. ''Barbro Svensdatter'', f. ca. 1741, død ca. 1818. Barn: ''Susanna'' (1768-1809, g.m. Mikkel Alfsen, se Brukere 1773-1838 - Husmenn på Bruk II av Elvegården Ytre). ''Karen Margrethe'' (1769-1819, bodde på Seines Indre, g.1.m. Henrik NN, g.2.m. Abraham Einersen). ''Lars'' (1774-). ''Karen'' (1778-).

Barbro var datter av Sven Thomasen på Forra i Evenes og hans 2. kone Susanna Jørgensdatter. Axel kom fra Bergen, noe som blir opplyst i innrulleringsmanntallet 1810. Axel er første gang nevnt på gårdparten her i forbindelse med manntallet for den frivillige avgiften der han betaler 1 ort i skatt. Så dukker han igjen opp i matrikkelen 1786, og tre år senere i forbindelse med formuesskatten 1789. Her må han ut med 12 sk. i skatt, den nest høyeste satsen på Elvegården. 

I folketellingen 1801 bor han og kona Barbro på gårdparten her, sammen med et fosterbarn – ''Eidis Larsen'', 16 år gammel, konfirmert i 1804, og nok et fosterbarn – ''Zakarias Larsen'', 14 år gammel, fra Kongsbakk i Skjomen. Og siste gang Axel er nevnt i kildene, er i innrulleringsmanntallet 1810, da sammen med fostersønnen Zakarias Larsen. Det ble holdt skifte etter Axel 20. juni 1813 som vitner om utstrakt fattigdom. Formuen var på beskjedne 32-2-5, gjelda 24-1-2. Skiftet etter Barbro 17. oktober 1818, viser en formue på fattigslige 9-3-11, og da gjelda dessuten ble 14-1-16, var boet fallitt. Etter at Axel døde, ble bruk II bygselledig, for han hadde ingen sønner eller svigersønner som kunne overta. Det ble derfor en nabo på Bruk I som fikk bygselen her, nemlig


OLE LARSEN (br. -1812-38, se også Brukere 1773-1838 – Bruk I av Elvegården Ytre og Brukere 1838-1907 – Elvegården Nordre samlet).

Ole var trolig bruker av Bruk II alt i 1812, men først 19. mai 1817 gir fogden ham bygselbrev på parten her. Bruk II blir trolig rundt denne tiden slått sammen med Bruk I – og i 1838 er Ole bruker av 2 pd. 12 mrk. – Elvegården Nordre.


=====HUSMENN PÅ BRUK II=====

MIKKEL ALFSEN, f. (dpt.) Dom 15 Trinit 1763, d. 19. mars 1855. G. I 13. januar 1793 m. ''Susanna Akselsdatter'', f. ca. 1768, d. 1809. Barn: ''Pernilla'' (1795-, bodde på Slettjorden, g.m. Axel Nilsen). ''Axel'' (1797-1857, bodde i Stor-Håkvik, innerst). ''Jakob'' (1801-, trolig død som liten). ''Johan'' (1805-). ''Anne Olina'' (1808-). G. II 8. november 1819 m. ''Kirsten Johnsdatter'', f. ca. 1755, i live i 1819.

Mikkel var fra Veggen i Evenes, sønn av Alf Johansen og Siri Hansdatter her. Susanna var fra Bruk II av Elvegården Ytre, datter av Aksel Jensen og Barbro Svensdatter her. Mikkel var jordløs husmann, trolig hos svigerfaren, i 1801, og ennå i 1816 var han på plassen her. Han er ikke nevnt her i innrulleringsmanntallet 1820, så han forlot trolig plassen i 1819 etter at han hadde giftet seg på nytt. Mikkel døde i alle fall som fattiglem på Slettjorden, oppgitt alder 93 år. Mikkels andre kone, Kirsten, var trolig i tjeneste i 1801 hos Erik Karlsen Wulff på Framnes. Hun var relativt gammel da hun giftet seg med Mikkel, så kanskje hadde hun alt et ekteskap bak seg?


=====BRUK III=====
(Matr. nr. 73. Skyld: 1 pd. 12 mrk.)

Parten her er trolig den gårdparten som i perioden 1742-73 er nevnt som Elvegården – av meg benevnt Elvegården Midtre. Parten danner trolig grunnlaget for dagens gårdsenhet – Elvegården Mellem. Den første brukeren her var:


PAUL EIDISEN (br. -1773-1796), d. 1796. G. 15. mai 1768 m. ''Guri Jonsdatter'', f. ca. 1741, i live i 1801. Hun var datter Jon Pedersen og Karen Grimsdatter på Elvegården, se Brukere 1742-1773 - Elvegården Midtre. Ingen barn.

Første gang vi finner Paul i skattelistene, er i forbindelse med manntallet for frivillig avgift 1773, der han svarer 1 ort 8 skilling i skatt. Året etter svarer han, sammen med naboen Bernt Olsen, kvernskatt for 2 skilling. I matrikkelen 1786 finner vi ham bosatt på Elvegården Ytre sammen med sine to naboer, Bernt Olsen og Axel Jensen. Siste gang vi hører om Paul før han dør, er i forbindelse med formuesskatten 1789, der det fremgår at han var så fattig at han slapp å betale skatt. Det ble holdt skifte etter Paul 6. mai 1796. Formuen var 60-2-4, mens gjelda var 27-4-11. 1801 var Guri enke, og da losjerte hun hos Gullik Grimsen og Karen Pedersdatter på Stiberg. Paul og Guri hadde ingen barn sammen, så Bruk III fikk nå ny eier, og det var


MADS OLSEN (br. 1796-1812), f. 6. april 1766, d. 1812. G.m. ''Marit Nilsdatter'', f. 28. september 1767, d. 1812. Barn: ''Ole'' (1794-). ''Gjertrud'' (1796-, i live i 1865, bodde trolig på Øyjord, g.m. Ole Ellingsen). ''Nils'' (1797-, d. før 1865, bodde i Håkvik i 1827, senere i Rombaken, og til sist i Øst-Lofoten (etter Torleiv Larssen)). ''Ole'' (1800-, d. før 1865, bodde i Skjombotn i 1827). ''Paul'' (1803-, trolig død før 1827, bodde hos Ole Larsen på Elvegården Nordre i 1820). ''Johanna Dorthea'' (1805-, i live i 1828). ''Knut'' (1810-, i live i 1865, bodde i Skjombotn, g.m. Julianne Eidisdatter).

Mads var fra Lengenes og sønn av Ole Olsen og Gjertrud Larsdatter her, og Marit kom fra Laukvik i Skjomen, datter av Nils Pedersen og Dordi Knutsdatter her. Mads er trolig den første selveieren på Elvegården Ytre, for 24. april 1799 kjøper han gårdparten her for 34 riksdaler (rdl.), med ei skyld på 1 pd. 12 mrk., men han bygslet parten her trolig alt fra 1796. Men alt 16. september 1801 skjøter Mads parten her til handelsmann Petter Dass Agersborg på Liland for 55 rdl., men sitter her fortsatt som bruker og leilending. Siste gang Mads er nevnt i kildene, er i innrulleringsmanntallet 1810. Det ser ut som om at han og kona døde samtidig, så kanskje har de vært utsatt for ei ulykke. Barna ser ut til å være satt bort, og de er nevnt i et skifte på Lengenes Ytre i 1827 etter Mads' søster Anne Olsdatter. Neste bruker av Bruk III blir


GABRIEL PAULSEN (br. 1812-1838, se videre Brukere 1838-1907 – Elvegården Mellem samlet), f. ca. 1784, d. 11. juni 1848. G.m. ''Maren Hansdatter'', f. ca. 1779, d. 27. juni 1880. Barn: ''Randine Dorthea'' (1807-1887, g.m. Ole Knutsen, se Brukere 1838-1907 – Elvegården Søndre samlet). ''Sanni Dorthea'' (1810-, konfirmert i 1826, d. før 1865). ''Hanna Paulina'' (1823-, i live i 1865, g.m. Erik Johannesen, se Pundsletten, bnr. 2).

Gabriel kom fra Thosdalen i Vefsn, sønn av Paul Gabrielsen og Randine Jakobsdatter her. Maren var i 1801 i tjeneste hos Lars Olsen og Guren Willumsdatter på Remen i Vefsn. Trolig bodde paret på Dolstad før de kom til Elvegården, for her var datteren Randine, senere g.m. Ole Knutsen på Elvegården Søndre, født. 

Gabriel fikk bygselbrev av enken Anne Benedikte Agersborg på 1/2 våg fiskes leie - parten her - først 8. juni 1823, men trolig var han her lenge før den tid, kanskje alt i 1812. I alle fall finner vi Gabriel i innrulleringsmanntallet 1820 på gården her, der det blir opplyst at han var fra Helgeland. I så fall kom familien til Elvegården etter 1807, noe som passer godt med overtakelsen av bygselen på gården her, som trolig har funnet sted rundt 1812. Gabriel hadde ingen sønner, så i 1820 bodde det to karer på gården – ''Anders Andersen'', 13 år gammel, og ''Paul Madsen'', 17 år gammel. Paul kan være sønn av forrige bruker på Bruk III her, Mads Olsen og kona Maren Nilsdatter, som begge døde i 1812. Siste gang vi finner Gabriel i skattelistene, er i den nye matrikkelen 1838. Gabriels enke bodde i 1865 hos datteren Randine og mannen Ole Knutsen, og i 1875 på Elvegården Mellem som kårkone hos Ingebrigt Julin og Andrea Akselsdatter. Ifølge tradisjonen skulle det ha vokst frem nye tenner i munnen hennes.


====ELVEGÅRDEN ØVRE====
(Matr. nr. 57. Skyld: 1 pd. 6 mrk.)

Parten her er den samme parten som er nevnt som Elvegården Øvre, helt fra matrikkelutkastet i 1723 fram til 1838. Fra slutten av 1770-tallet var brukeren på parten her:


AXEL OLSEN (br. 1778-89), f. ca. 1754, d. 8. februar 1789. G. 1. august 1779 m. ''Anne Knutsdatter'', f. ca. 1752, d. 16. april 1832 (g. II m. Amund Henriksen her, g. III m. Ole Paulsen her). Barn: ''Ole'' (1779-, se under her). ''Knut'' (1781-, konfirmert i 1799, bodde hjemme i 1801). ''Karen Julianne'' (1783-, bodde hjemme i 1801). ''Gabriel'' (1786-, bodde hjemme i 1801, konfirmert i 1804). ''Anne Lisbeth'' (1788-, bodde hjemme i 1801, konfirmert i 1808).

Ole var sønn av Ole Kristensen, se Brukere 1742-73 - Elvegården Øvre. Anne var fra Slettjorden i Herjangen og var datter av Knut Larsen og Karen Gabrielsdatter her. Axel fikk utstedt bygselbrev på gårdparten her 11. juni 1778, med ei skyld på 1 pd. 6 mrk. Han er også nevnt som bruker av her i matrikkelen i 1786. Men han døde ikke lenge etter, og det ble holdt skifte etter ham 4. mai 1789. Formuen var 124-0-14, gjelda 98-0-2. Enken Anne Knutsdatter giftet seg på nytt 15. juli 1790, og den nye mannen hennes ble neste bruker av gårdparten her, nemlig


AMUND HENRIKSEN (br. 1789-92), f. 1761, trolig d. ca. 1792. Barn: ''Axel'' (1792-, konfirmert i 1811).

Amund var sønn av Henrik Amundsen og Kirsten Jansdatter i Håkvik Store. Ved giftermålet skrev han seg til Vidrek. Amund fikk bygselbrev her 1789 med ei skyld på 1 pd. 6 mrk. Han må ha vært Anne Knudsdatters andre ektemann, for i folketellingen 1801 fremgår det at Annes ekteskap med Ole Paulsen var hennes tredje ekteskap. Og at han het Amund, får en også vite av folketellingen 1801, i og med at sønnen Axel hadde Amundsen til etternavn. Etter dette forholdsvise korte ekteskapet giftet enken Anne seg på nytt 16. januar 1792, og den nye mannen hennes ble neste bruker her, nemlig


OLE PAULSEN (br. 1792-1806), født ca. 1770, død 1806. Barn: ''Lavina Pauline (Lava)'' (1795-).

Ole var fra Lengenes. Han fikk bygselbrev på Elvegården Øvre i 1793, med ei skyld på 1 pd. 6 mrk. Det ble holdt skifte etter ham 9. juli 1806. Formuen var 118-4-12, men da gjelda kom opp i hele 244-4-15, var boet dundrende fallitt. At Ole falt fra i såpass ung alder og helt sikkert tatt opp lån i etableringsperioden, forklarer nok fallittboet. Etter Ole Paulsen er det grunn til å anta at en stesønn av ham, overtok bygselen på gården her:


OLE AXELSEN (br. 1806-1813), f. ca. 1779, d. 1813. G.m. ''Ragnhild Amundsdatter'', d. 1813. Barn: ''Axel'' (1808-1849, bodde hos sin onkel Amund Amundsen på Hekkelstrand i 1813, og på Elvegården hos Ole Larsen i 1820, ugift).

Ragnhild var fra Hekkelstrand i Ballangen, og datter av Amund Amundsen og Maren Jakobsdatter her. Vi ser også at hun var søster av neste bruker av Elvegården Øvre, Amund Amundsen, se under her. Det er ikke mye vi får vite om Ole. Siste gang han er nevnt i kildene, er ved innrulleringsmanntallet 1810. I samme manntallet er halvbroren Axel Amundsen nevnt, så han bodde nok hjemme hos Ole i alle fall i 1810. Det ble holdt skifte etter Ole og Ragnhild 19. juni 1813. Formuen var på beskjedne 33-1-9, men ei gjeld på 79-9-3 gjorde at boet var fallitt. Så det meste tyder på at Ole ikke hadde maktet å gjøre noe med den skakkjørte økonomien på gården. Så må vi gå frem til innrulleringsmanntallet 1820 for å finne den neste brukeren av gårdparten her:


AMUND AMUNDSEN (br. 1813-35/38), f. ca. 1787, d. 16. desember 1853. G. ca. 1813 m. ''Anne Tostensdatter'', f. ca. 1776, d. 4. mai 1867. Barn: ''Anne Gurine'' (1814-, i live i 1875, bodde på Balsnes i Ballangen, g.m. Trond Olsen). ''Karen Anna'' (1815-, bodde på Tjelle, g.m. Lorents Arntsen). ''Amund Andreas'' (1818-, bodde på Elvesletten i Ballangen, g.m. Ingeborg Marie Hansdatter). ''Jakob Andreas'' (1820-, i live i 1865, bodde på Elvesletten, g.m. Anna Paulsdatter). ''Tostine Lie'' (1823-, i live i 1835). ''Ragnhild Anna'' (1827-1827). ''NN (datter)'' (1830-, nevnt i 1835).

Amund var ifølge innrulleringsmanntallet 1820 fra Hekkelstrand i Ballangen, sønn av Amund Amundsen og Maren Jakobsdatter her. Han var dessuten en bror av kona til forrige brukeren her, Ragnhild Amundsdatter. Anne kom fra Ringebu i Oppland, og i 1801 var hun i tjeneste hos sognepresten der, Bernt Ancher og kona Johanna Maria Leigh. 

Ifølge Jacobsens notater var Amund på Elvegården Øvre i 1816, og året etter ble han utlignet skoleskatt for 12 skilling. Amund var kanskje her allerede rundt 1813 da forrige brukeren på gården her døde. Men først 25. mai 1820 ble det utstedt bygselbrev til ham med ei skyld på 1 pd. 6 mrk. Siste gang Amund er nevnt i kildene, er ved folketellingen 1835. Da blir buskapen oppgitt til en hest, fire kyr, 12 sauer, fire geiter og en gris, utsæden var 1 tn. rug, 2 tn. bygg og 1 tn. poteter. Drengen Hans Olsen, 30 år gammel, var på gården her det året. 

Amund og kona opplot bruket trolig i perioden 1835-38, for da kommer en ny bruker til, Ole Knutsen, se Brukere 1838-1907 – Elvegården Søndre samlet. De flyttet visstnok til Elvesletten i Ballangen, der de bodde som kårfolk hos sønnen Amund. Amund må ha dødd før 1865, men Anne var i live det året, oppgitt alder 89 år, og da var hun titulert føderådsenke. 


[http://tor.narvik.kommune.no/narvik/Content/Main.asp?layout=narvik&east=21508.78&north=1143354.64&scale=10000&vwr=java Kart over Elvegård]


----
Artikkelen er skrevet av [[Bjernes, Geir|Geir Bjernes]]

[[Kategori:Gnr 63 Elvegården]]