Gnr 56 Kongsbak samlet

Fra Gamle Narvik
Revisjon per 30. jan. 2010 kl. 23:41 av Lars slettjord (diskusjon | bidrag)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

Gårdshistorie for Kongsbak i Skjomen (skyld: 1/2 våg), fra den første kjente oppsitteren i 1609 fram til delingen i tre bruk i 1869.


Oluf (Olluff) (br. 1609-11, evt. også 1613-20)

Oluf møter frem på våpentinget i 1609.


Berrig Paulsen (Berrig Pauelsønn) (br. 1611-12)

Berrig er nevnt i skattemanntallet 1611-12, sammen med


Einar Einarsen (Einner Einnersønn)

Etter den tid er begge borte fra skattelistene. Neste bruker vi hører om på Kongsbakk, kan være den samme som møtte på våpentinget 1609, nemlig


Ole Paulsen (Olluff) (br. 1613-20)

Ole er nevnt i skattemanntallene i perioden, og i manntallene 1615-16 og 1619-20 er det tilføyd Finnd bak navnet hans, så trolig var han av samisk herkomst. Så forsvinner han fra listene, og neste kjente bruker av Kongsbakk var


Nils (Niellss) (br. 1622-30 og 1637-38)

Nils er nevnt i skattemanntallene 1622-23, 1626-27 og 1629-30 som bruker av 1/2 våg, og i manntallet 1637-38 som bruker av 1 pd. Også bak hans navn er det tilføyd Finnd. I skattemanntallet 1633-34 anmerkes det vedr. Kongsbakk at gården ligger øde. Så har vi et tomrom fram til 1645, og neste kjente bruker av gården var


Lars (Lauridz) (br. 1645-53)

Lars hører vi om i skattemanntallet 1645-46, og neste gang kildene blir sikre, er 1652-53 da han er nevnt som leilending. I hele brukerperioden til Lars bruker han 1/2 våg, hele gården. Lars var også trolig av samisk herkomst, da betegnelsen Finnd bruker om ham. Så blir det nok et tomrom i brukerrekken fram til 1659, da neste sikre bruker av Kongsbakk dukker opp, nemlig


Gullik Nilsen (Gullich Nielssen) (br. 1659-1667/71)

f. ca. 1626, d. 1667/71, g.m. ENKEN (Enchen), som er bruker av Kongsbakk etter mannens død.

Gullik var kanskje en sønn av foran nevnte (V) Nils. Han var av samisk herkomst, da Finnd er tilføyd etter navnet hans 1664-65. Gullik er nevnt i ledingsmanntallene 1659-60, og 1664-65, som bruker av 1 pd., hele gården. I prestens manntall 1665 er Gullik bruker av 1 pd., og han hadde en dreng hos seg, Ole Nilsen, f. ca. 1635. I manntallet 1667 får vi opplyst om husdyrhold og utsæd på Kongsbakk, og Gullik hadde en hest, to kyr, ei kvige, tre sauer og tre geiter, utsæden er oppgitt til 1/2 tn. korn. Ingen kjente barn. Så dør Gullik i perioden 1667/71, og i neste manntall, skattemanntallet 1671, får vi vite at enken etter Gullik sitter med jord her.


Enken (br. 1671)

Det er kun i skattemanntallet 1671 at enken etter Gullik er nevnt som bruker av Kongsbakk. Hvor lenge hun sitter som bruker av jorda her, vet vi ikke, for perioden fram til 1701 er uten sikre kilder.

I manntallet 1701 er Kongsbakk ikke nevnt, så trolig ligger gården øde på det tidspunktet. Og vi må helt fram til 1711 før neste sikre bruk av gården viser seg, og det var


Kristen Arntzen (Christen Arentsen) (br. 1711-20)

d. ca. 1719. G.m. Anne Svendsdatter (eller Sørensdatter), i live 1719. Kjente barn: NN, g.m. (X) her.

Det er ukjent hvor Kristen kom fra, men det er tegn som tyder på at han var fra Ofoten. Det er uklart om etternavn til kona var Svendsdatter eller Sørensdatter, men hun kan være ei datter av Svend Amundsen i Stor-Håkvik.

Det ble holdt skifte etter Kristen 6. juni 1719 (Film HF 1958, s. 340). Formuen i boet var 36-3-10, og gjelda 22-1-11, og den relativt høye skiftesummen såpass tidlig på 1700-tallet tyder på at økonomien på gården slett ikke var dårlig.

Det er ukjent hvor Anne tok veien etter mannens død, men neste bruker av Kongsbakk-gården var trolig mannen til datteren, nemlig


Gabriel Ingvaldsen (Engvoldsen) (bnr. 1720-1751)

f. ca. 1694, i live 1763. G.I.m. NN – nevnt i skiftet etter Kristen Arntsen i 1719 som datter av enken, dvs. at Gabriel Ingvaldsen var gift med enkens datter. G.II.m. Berit Josefsdatter, d. 27. november 1768 - hun er nevnt i ekstraskattemanntallet 1763 som gift med Gabriel. Kjente barn: Kristen (1718-, (XI) her).

Gabriel er nevnt allerede i manntallet 1701 som fostersønn hos Lars Sivertsen på Tømmernes i Skjomen, og her nevnes det at han var fra Senjen, trolig det samme som Senjens fogderi. Så dukker han opp på Kongsbakk 1719 i forbindelse med skiftet etter (IX) Kristen Arntsen, og på høsttinget 2. november 1720 blir det forkynt at Gabriel får bygselseddel av fogd Randulf på 1 pd. av Kongsbakk, dvs. hele gården. 1742 betaler han 18 sk. i ledingsskatt.

Gabriel var trolig en vel aktet mann i bygda, for 2. august 1743 befant han seg på Vidrek i forbindelse med major Peter Schnitlers grenseeksaminasjoner. Fra Skjomen møtte også brødrene Ole Olsen på Lengenes og Kristen Olsen på Elvegården, Kristen i egenskap av lappelensmann, og Gabriel og Ole som lagrettemenn. Gabriel var også mye benyttet som fadder og forlover ved ektevielser, og såpass sent som 1755 er han kjent som fadder. 1763 er Gabriel og kona nevnt som losjerende hos sønnen Kristen, som forlengst hadde overtatt som bruker her.


Kristen Gabrielsen (br. 1751-1793)

f. 1719, d. 31. november 1793. G. 11. juli 1751 m. Agnes Olsdatter, f. 1721, d. 16. september 1796. Barn: Anne (1752-, bodde hjemme hos moren 1794, bodde hos sin søster Elen og mannen Kristen Olsen i Skjombotn 1801, ugift). Enevold (1754-, (XI) her). Elen (1754-, bodde i Skjombotn, g.m. Kristen Olsen). Kristen (1758-1759). Gjertrud (1758-, ikke nevnt i skiftet etter faren 1794).

Agnes var fra Ytre Lengenes, datter av Ole Olsen og Elen Andersdatter. Kristen var bruker av Kongsbakk allerede da han giftet seg. Han er nevnt i skiftet etter sin svigermor, Elen Andersdatter på Lengenes i 1757 (Film HF 1961, prot. 5, s. 404), og 1763 er han nevnt som bruker på Kongsbakk. Foruten familiens medlemmer, bodde også drengene Arnodt Eriksen og John Mathisen på gården 1763.

Det ble holdt skifte etter Kristen 8. august 1794 (Film HF 1968, prot. 13c, s. 498,5). Formuen kom opp i 62-2-8, mens gjelda var 44-1-2, dvs. en økonomi som på ingen måte utmerket seg, men som vel var på det jevne etter datidens forhold.

Etter at Kristen var død, overtok eldste sønnen på gården, som var


Enevold Kristensen

(br. 1794-1821), f. 1755, d. 6. august 1821. G. 30. juli 1780 m. Karen Olsdatter, f. 1752, d. 9. april 1833. Barn: Agnes Kristense (1780-, bodde på Skjomnes, g.m. Ole Larsen). Johanna Marie (1783-1785, døde av epidemia). Gabriel (1785-1807). Ole (1788-, (XIII) her). Maren Johanna (1791-, g.m. (XIV her). Nils (1793-1809). Anne Elisabeth (1798-1806).

Karen var fra Elvegården i Skjomen, og datter av Ole Kristensen og Maren Johnsdatter. Karens far var søskenbarn til hennes svigermor, Agnes Olsdatter. Enevold (Engvold) satt med Kongsbakk-gården fram til han døde, i nesten 30 år. 1801 hadde han fostersønnen John Larsen (1781-1809) hos seg.

Enevold satte sin underskrift på troskapserklæringen 1. juli 1814 til fedreland og kronsprinsregent, Christian Frederik, bl.a. sammen med såpass kjente størrelser i datidens Ofoten som Rasmus Gabrielsen på Seines, Ole Harr på Trældal, Statius Mosling på Fagernes, og Anders Larsen i Håkvik.

Etter Enevold overtok nest eldste sønn Kongsbakk-gården, nemlig


Ole Enevoldsen (br. 1821-25)

f. 22. juni 1788, d. 9. mai 1848. G. 6. august 1832 m. Gjertrud Maria Jensdatter, f. 1808, d. 1864. Kjente barn: Kirsten (1828-), bodde i Dragvik i Evenes, g.m. Peder Larsen. Barn utenfor ekteskap med enken Marit Einarsdatter: Jensina (1820-).

Ole og Gjertrud var søskenbarn. Gjertrud var datter av Jens Olsen i Sandvik, som igjen var en bror av Oles mor, Karen Olsdatter. De få årene Ole drev gården, var preget av forfall og vanskjøtsel, og det heter at han skulle være som en pusling. Han hadde visstnok svært liten interesse av gårdsdrift, noe som vel kan forklares med dårlig helse. I alle fall maktet han ikke å sitte med gården, og han måtte forlate den. Ole flyttet da til Sandvik, og bodde her som innerst hos sin svigerfar Jens Olsen. Han døde i Sandvik. Hvor Gjertrud tok veien, er ukjent, men hun døde hos sin datter i Dragvik.

Kongsbakk var nå blitt bygselledig og utbudt til salgs. Myndighetenes innstilling var den at når mulighetene lå til rette, skulle statens eiendommer helst selges, ikke bygsles bort. 1835 ble således gården oppkjøpt av Gabriel Nilsen som bodde i Lille-Håkvik. Han fikk kongelig skjøte på Kongsbakk for 90 spd., skjøtet tinglyst 2. september 1835. Gabriel bosatte seg trolig aldri på Kongsbakk, så det var nok med tanke på gård til en av sine sønner at han kjøpte Kongsbakk-gården. Så rundt det tidspunktet kjøpet fant sted, ble den bortforpaktet til


Erlend Bårdsen (br. 1835-46)

f. 1804, i live i 1875. G.I.m. 1828 m. Margrethe Mortensdatter (Andersdatter), f. 1804, d. 14. desember 1840, døde i barselseng. Kjente barn: Barthold Mikal (1828-, i live 1875, bodde på Nordre Lengenes, g.m. Villie Serine Toresdatter). Ingeborg Maren (1831-1855, bodde i Beisfjord, g.m. Jens Jakobsen). Martha Maria (1835-, bodde på Lengenes, g.m. Thore Andreas Olsen). Ole Petter (1839-1840). G.II. 2. november 1846 m. Elen Oline Henriksdatter, f. 1816, i live 1865. Barn: Erland Olai (1858-).

Erlend kom fra Vefsn. Når han var kommet nordover til Ofoten, vites ikke, men da han ble konfirmert i 1824, var hans bosted Elvegården i Skjomen. Det er trolig han var kommet til vefsnekteparet Gabriel Paulsen og Maren Hansdatter, som i et av de første årene av 1800 kom nordover og fikk til bruk en part av Nordre Elvegård.

Erlend var forpakter på Kongsbakk-gården fra 1835 fram til Gabriel Nilsens sønn, Enevold (XVI her) overtok. Han flyttet da til Haugen, halvdelen av Nordre Lengenes, der han slo seg ned som gårdbruker og leilending, og i 1865 hadde han tre fosterbarn hos seg, Anne Sofie Aronsdatter, f. 1848, Erikka Hansdatter, f. 1849, og Jonette Evensdatter, f. 1860. Buskapen til Erlend på Haugen var oppgitt til en hest, sju kyr, 16 sauer, og en gris, mens utsæden i 1865 var på 1/16 tn. rug, 2 1/2 tn. bygg og 4 tn. poteter.

Det ble holdt skifte etter Margrethe, første kona til Erlend, 1. september 1840 (Film HF 1977, lnr. 96, s. 69) som da har Andersdatter til etternavn. Formuen var 35-0-14, gjelda 71-0-0, boet var med andre ord fallitt rundt 36 spesidaler. Erlends andre kone, Elen Oline, var fra Hallarvik.

Sønnen til Erlend, Barthold, var gårdbruker og selveier på Nordre Lengenes, var gift med Ville Serine Toresdatter, f. 1821, og hadde barna: Peter, f. 1860, losjerte hos broren Tore 1900, var dagarbeider og ugift. Tore Kristian, f. 1869, d. 1952 fostersønn hos Enevold Gabrielsen og Julianne Hansdatter på Kongsbakk 1875, bodde på Ytre Nyborg av Ankenes 1900, g.m. Elise Mentsdatter, strandsitter og dagarbeider. Ole, f. 1866, pleiesønn hos Ingvard Anton Hansen og Malena Eliasdatter på Lutnes i Berg i Troms 1875, bodde hos Gabriel Enevoldsen på Kongsbakk 1900, ugift. Buskapen 1865 var på fem kyr, 10 sauer, og utsæden 1/16 tn. rug, 1 1/2 tn. bygg og 2 1/2 tn. poteter. 1875 var Barthold enkemann, kårmann og snekker på Lengenes her. Hans kones mor, Karen Willumsdatter, f. ca. 1808, som var fra Trondheim, bodde her både 1865 og 1875.


Enevold Kristian Gabrielsen (br. 1847-1879)

f. (dpt. 14. s.e. tref.) 1817, d. 26. oktober 1879. G. 1846 m. Julianne Lavina Hansdatter, f. 21. august 1822, d. 28. august 1889. Barn: Hans Olai (1848-, (se bnr. 2 her). Maren Johanne (1850-, bodde i Nordre Håkvik, g.m. Gabriel Nikolai Andreasen). Gabriel Kornelius (1857-, (se bnr. 1 her). Lars Johan (1859-1908, (se bnr. 3 her). Marianne (1864-, bodde i Hallarvik, g.m. Kristian Hans Olsen).

Julianne Hansdatter kom fra Lille-Håkvik, og var datter av Hans Olsen og hans 2. hustru Anne Benedikte Trondsdatter. Enevold flyttet fra Håkvik til Kongsbakk rundt 1846-47, eller kanskje ikke før 1848. I folketellingen 1865 finner vi familien her, og det året hadde Enevold en fosterdatter hos seg, Maren Thomasdatter (1852-) fra Vaagens prestegjeld, som også bodde her 1875. Dessuten bodde en husmannsfamilie uten jord her – Ole Nikolaisen (1818-1867) og kona Margrethe Olsdatter (1819-). Buskapen på Kongsbakk var oppgitt til en hest, ni kyr, 23 sauer, 14 geiter, to griser og fem reinsdyr, utsæden var 1/8 tn. rug, 1 1/2 tn. bygg og 3 tn. poteter.

1875 bodde foruten familiens medlemmer, tjenestepikene Elen Hansdatter (1841-) og Axelia Amundsdatter (1861-), samt fostergutten Tore Bartolsen (1864-) på Kongsbakk. Og nå viser tallene for buskap og utsæd en klar forbedring siden 1865, for buskapen var på to hester, en okse, seks melkekyr, et ungnaut, 20 sauer, seks geiter, to griser og fem reinsdyr. Og utsæden var nå økt til 1/2 tn. rug, 2 1/2 tn. bygg, 7 tn. poteter, og 1/8 mål rotfrukt.

Sønnene Gabriel og Hans overtok gården sammen, trolig rundt 1879, etter farens død, og i 1886-matrikkelen står begge som eiere av gården, som formelt sett ennå ikke var delt. Trolig var delingen i praksis allerede skjedd før 1886, men offisielt blir Kongsbakk for første gang delt i tre bruk ved skylddelingsforretning 16. oktober 1893: Bnr. 1 Kongsbak – det gjenværende hovedbruket - tilfalt Gabriel Enevoldsen, bnr. 2 Mehus tilfalt Hans Enevoldsen, og bnr. 3 Nes tilfalt Lars Enevoldsen.


Kilder

  • Torleiv Larssen – Gården Kongsbakk i Skjomen, en artikkel i årbok 1977, utgitt av bygdeboknemnda i Ofoten.
  • Enevoldsen, Arne – Opplysninger vedrørende Kongsbakk, fra delingen 1893 fram til i dag.
  • DIS Salten Slektshistorielag – Skifter i Salten ver. 2.3. 13 592 skifter fra Salten og Ofoten 1713-1877.
  • Kopier av grunnbokblad – panteregister fra Statsarkivet i Trondheim
  • Manntallet 1667
  • Skattemanntallet 1671
  • Manntallet 1701
  • Ekstraskattemanntallet 1763
  • Folketellingen 1801
  • Folketellingen 1865
  • Folketellingen 1875
  • Matrikkelen 1886
  • Folketellingen 1900
  • Matrikkelen 1907
  • Matrikkelutkastet 1950


Artikkelen er skrevet av Geir Bjernes. Forfatteren har rettighetene til artikkelen og vil stå for videre redigering av teksten. Skriv inn kommentarer og forslag på artikkelens diskusjonsside (klikk fanen "diskusjon").