Gnr 51 Hauklien samlet

Forfatteren har rettighetene til artikkelen og vil stå for videre redigering av teksten. Skriv derfor inn kommentarer og forslag på artikkelens diskusjonsside (klikk fanen "diskusjon").

HAUKLIEN SAMLET (Skyld: 16 sk.)

(I) PEDER MIKKELSEN (br. ca. 1845-76)

f. ca. 1824, d. 1889. G. 29. september 1845 med Maren Nilsdatter, f. 4. februar 1822, d. 28. mars 1879. Barn: Lars Mikal (1846-, bodde i Kalvåsen i Ballangen, g.m. Inger Susanna Olsdatter). Gunhild Karoline (1849-1925, bodde på Øvre Hartvigvatnet i Vassdalen, g.m. John Henriksen). Nils Andreas (1851-, g.m. Elen Ulrikke Johnsdatter, se bnr. 1 (I) her). Ole Johan (1854-, d. før 1865). Petter Joel (1857-, i live 1900, bodde på Nordmark av Evenesmark i Evenes, g.m. Lovisa Nikoline Johnsdatter). Mikal Henrik (1860-, g.I.m. Susanne Larsdatter Niia, g.II.m. Elen Ulrikke Johnsdatter, se bnr. 1 (II) her). Jonathan Ananias (1863-, bodde i Hamnvik i Ibestad, g.m. Ottelia Elisabeth Sørensdatter). Ananias (1865-, i live 1951, jordbruksarbeider hos broren Mikal 1900, bodde visstnok også på Ankenes).

Peder kom fra Kaalasvuoma, Jukkasjarvi i Sverige, og var sønn av Mikkel Olsen Naisuk og Gunnhild Pedersdatter Riggu. Han kom sammen med sine foreldre til Norge, med attest fra presten Lundstedt om at familien var utreist fra Sverige 16. april 1843.

I følge beretninger fra sønnen Ananias, gjengitt av Torleiv Larsen i Årbok for Ofoten, var Peder allerede som 17-åring i Norge for å finne en høvelig boplass for familien. Grunnen var at næringsgrunnlaget for reindriften i Jukkasjarvi var sterkt forringet på grunn av tre påfølgende uår, noe som medførte at Mikkel mistet to tredjeparter av reinflokken sin. Og Peder fant ut at området omkring Beisfjord- og Håkvikdalsfjellene egnet seg godt for reindrift. Familien bestemte seg straks for flytting til Norge med den gjenværende delen av reinflokken sin samt noen geiter, reiste telt og slo seg ned på fjellet ovenfor Håkvikdalen. På Sjursheimen bygde de gamme til vinterbolig, trolig ved fjellfoten ved utløpet av Gunnhildelva.

Peder giftet seg som 21-åring med Maren Nilsdatter. Hun kom fra Øvre Hartvigvatnet i Vassdalen, og var datter av Nils Henriksen Svonni og Anna Pedersdatter. Peder fikk norsk statsborgerskap, og fikk også bygselrett til parsellen Høili, som leilending. Ifølge sønnen Ananias virket Peder en tid også som lærer i distriktet, tilsatt av sognepresten i Ofoten. Han holdt stort sett til på Lavangseidet og i Ballangsmarka. Men etter at han fikk satt opp torvgamme og torvfjøs, og tok til med gårdsdriften, kuttet han ut lærergjerningen. Peder startet med ei ku og en del småfe, men senere kjøpte han seg et føll som han alte opp til hest. Peders far, Mikkel, døde, og enken Gunnhild flyttet da til sønnen Peder på Høyli. Når Gunnhild døde, er usikket, men dette må ha skjedd før 1865, for hun finnes ikke nevnt i folketellingen. Ifølge sønnen Ananias skal un ha gått gjennom isen på en råk i Storvatnet, på hjemtur fra et besøk i Nermarka.

I juli 1863 ble det holdt skyldsætningsforretning over Høyli, eller Hauklien som er det offisielle navnet på gården, hvormed tillige Grænsene er bestemte. Buskapen i 1865 var oppgitt til en hest, fire kyr, 12 sauer, og hele 30 reinsdyr, mens utsæden var på ½ tn. bygg og 2 tn. poteter. Ti år senere var buskapen omtrent den samme som i 1865, men Peder har helt klart trappet betydelig ned med reindriften, for nå hadde han kun fire reinsdyr igjen. Resten av buskapen talte nå en hest, ett føll, fire kyr, to kalver, 12 sauer og 10 reinsdyr. Og utsæden i 1875 var redusert til kun 1 tn. poteter. Kanskje var Peder i ferd med å trappe ned gårdsdriften til fordel for sin sønn. For 22. mai året etter, i 1876, skjøtet han halvparten av eiendommen over til sønnen Nils Andreas for 40 spesidaler, og han fikk kår på den andre halvparten av eiendommen, ifølge kårbrev av 22. mai 1876. Men før Peder kunne selge, måtte han først ha kjøpt eiendommen, noe som skjedde 28. mars 1876. Da kjøpte han Hauklien fra Staten for 80 spesidaler.

Men Hauklien ble ikke offisielt delt før ved skylddelingen 5. oktober 1881. Lnr. 270a – Hauklien nedre - ble det gjenværende hovedbruket, og lnr. 270b – Hauklien øvre - det utskilte bruket.

Artikkelen er skrevet av Geir Bjernes