Gnr 49 bnr 2 Solheim: Forskjell mellom revisjoner

Fra Gamle Narvik
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
 
(k)
Linje 1: Linje 1:
==INNLEDNING==
===SJURSHEIMEN SAMLET===
(Skyld: 0.57 skm.)
 
====(I) JOHAN ANDERSEN====
f. ca. 1820, d. 1914. G.m. Anne Olsdatter, f. ca. 1821, d. 1890. Barn: Andrea (1849-, i live 1900, i tjeneste hos Jørgen Jakobsen på Skog 1875, bodde på Skjomnes, g.m. Lars Andreas Isaksen). Karen Johanna (1848-, i live 1900, bodde på Ytre Nyborg av Ankenes, g.m. Anders Elias Andreasen). Ole (1852-1893, sjømann og fartøifører, omkom i en ulykke i Finnmark, ugift). Sofie Hansine (1854-, bodde i Beisfjord, g.I.m. Kristian Martines Hansen, senere på Mattisjorden Nedre, g.II.m. Hans Fredrik Hansen). Anton Kristian (1856-1934, g.m. Jonette Elisabeth Andreasdatter, se (II) her). Jonette (1859-, d. før 1900, bodde på Nedre Mattisjorden, g.m. Hans Hansen). Maria (1862-, bodde hos sin far, her, 1900, senere hos sin søster Karen på Ytre Nyborg av Ankenes, ugift). Simonette (1865-, g.m. Andreas Pettersen, se Andre her). Hanna Ebrikke (1845-, i live 1900, bodde på Jektneset av Ankenes, g.m. Hartvig Johan Olsen).
 
Johan var født i Sverige, og var sønn av Anders Johansen og Sara Samuelsdatter. Anne var født på Forra i Evenes, og var datter av Ole Amundsen.
   


    Jeg har fått i oppdrag fra konservator Lars Slettjord ved Ofoten Museum i Narvik å utrede slekts- og gårdshistorie for gårdene Sjursheimen, gnr. 49, Munklien, gnr. 50, Hauklien, gnr. 51, Mattisjorden Øvre, gnr. 52, og Mattisjorden Nedre, gnr. 52, alle gårdene beliggende i Håkvikdalen i Narvik. Ut fra det kildematerialet jeg har hatt tilgjengelig for dette arbeidet - se bakerst i utredningen - presenterer jeg herved en foreløpig oversikt over gårds- og slektshistorien for gårdene.  
Etter tradisjonen skal Johan og foreldrene – sammen med to søsken - ha kommet over til Norge sist i 1830-årene. Det er sagt at familien kom ned til Nygård og oppholdte seg her for en tid. Sønnene Johan og Erik søkte i voksen alder til Skjomen, der Erik giftet seg med Lisa Abrahamsdatter, ei datter av Abraham Lindgren på Tangen i Elvegårdsmarka. Johan fant fotfeste i Hallarvik i Ytre Skjomen, hos Ole Amundsen, som var kommet fra Ytterbygda der han skal ha vært skolemester.  
    Jeg har hatt liten anledning til å kontrollere det innsamlede materialet mot primærkildene, eller å gjennomgå den ferdige utredningen for eventuelle feil og mangler. Åpenbare feil med hensyn til bruken av kildematerialet, feiltolkninger av innholdet, slutninger og vurderinger som er foretatt på grunnlag av de kildene som er benyttet, og feil og selvmotsigelser som måtte fremkomme i teksten, er helt klart til stede. Oppdagelse av feil og mangler, eller synspunkter på andre løsninger med hensyn til brukerforholdene i Håkvikdalen, mottas derfor med takk.
    Jeg arbeider for tiden ved Ofoten Museum. Jeg er utdannet ved Norges Landbrukshøgskole 1973-78 på linjen eiendomsutforming ved jordskifteavdelingen. Fra 1978 til 2003 har jeg jobbet ved Ofoten jordskifterett i Narvik, og i perioden 2003-2006 ved Ofoten og Sør-Troms jordskifterett i Harstad. I løpet av denne perioden har jeg først og fremst jobbet som avdelings- og senioringeniør, men har også fått god innsikt i eiendomsforholdene for flere av gårdene i Ofoten. Den kompetansen og erfaringen jeg har opparbeidet meg i løpet av min virksomhet ved jordskifteretten, har jeg fått god bruk for nå når jeg har fått i oppgave å utrede gårds- og sleksthistorier for flere gårder i Narvik kommune, i denne utredningen Håkvikdalen.


Narvik, 29. mai 2006.


Annes bror, Amund Olsen, kjent under navnet Amund i Narvik, og Johans søster, Marie Andersdatter, giftet seg 1849, og begge var da bosatt i Hallarvik. En annen bror av Anne, Hans Olsen, ble gift med Trine Hansdatter på nabobruket i Hallarvik. De kom til å flytte til Skar i Evenes. Amund og Marie flyttet til Narvikgården, og med dem Maries mor, Sara Samuelsdatter.


==SJURSHEIMEN==
Johan og Anne bodde først i Hallarvik, men eieren av bruket, Barthold Mosling på Vidrek, skal ha solgt bruket til skjomingen Ole Akselsen mens Johan var på lofotfiske. Da han kom hjem, fikk han vite at bruket var solgt, men Mosling hadde brakt i orden at Johan fikk Sjursheimen i Håkvikdalen. Mosling skal ha brukt Sjursheimen til å høste gress og hugge tømmer som han kjørte ned til sjøen, og videre derfra til Vidrek. Andre skal ha fortalt at Mosling også hadde sæterdrift på Sjursheimen, og av den grunn kom Anders og familien hit, trolig rundt 1850.


===SJURSHEIMEN SAMLET===
Plassen ble skylddelt ved Skyldsætningsforretning afholdt 6. juli, tgl. 1. August 1863, og her følger utdrag av forretningen: Tilstede var Pladsens bruger Johan Andersen, der paa Anledning oplyste at han ikke selv er i Besiddelse af Rydningsseddelen, der, saavidt vides, beroer hos Fogden. Derimod kunde han paavise Pladsens Grændser. Disse ere følgende: Pladsen indtager den øverste Ende af Hokvigdalen, der gaar op fra Søen i sydøstlig Retning. Dens Territorium udfylder hele Dalbunden, saaledes, at den mod Øst, Syd og vest begrændses af høieste Fjeldryg, og mod Nordvest af en Linie, der begynder paa Vestfjeldet og følger Gunhild-Elvens Løb fra høieste Fjeld indtil Elven falder i et Vand kaldet Lille-Vandet. Linien fortsættes over den øvre Ende af Lille-Vandet, paa hvis østlige Side den atter begynder ved en med + mærket jordfast Sten, gaar videre i nordostlig Retning over en med + mærket jordfast Sten paa Lille-Aspehaug og i lige Retning mod høieste Tue paa Hestfjeldet. Johan Andersen oplyste at Gaardens Utsæd kan udgjøre omtrent 1 Vog Korn og 1 Tønde Poteter, hvoraf Avlingen i de bedste Aar kan ansættes til 2 Fold, men Gaarden er saa udsat for Frost, at der er Undtagelser, at Udsæden bringer noget Udbytte. Der vinterfodres 2 a 3 Storfæ samt Hest og 7 a 8 Smaafæ, men da maa Fjeldslaaten medtages. Adkomsten til Søen er yderst besværlig. Den nærmeste Søvei, der kan befares med Hest er henimod 2 Mile lang, og neppe anvendbar om Sommeren. Den saaledes beskrevne Eiendom ansatte Skjønsmændene enstemmig til en Skyld af 6 Skilling, den aarlige Afgift til Statscassen til 12 Skilling. Tienden, indbefattende saavel Smaatiende som Korn- og Ko-Tiende ansattes til en aarlig Ydelse af 10 Skilling til lige deling mellem Kirke og Præst.
(Skyld: 0.57 skm.)


(I) JOHAN ANDERSEN, f. ca. 1820, d. 1914. G.m. Anne Olsdatter, f. ca. 1821, d. 1890. Barn: Andrea (1849-, i live 1900, i tjeneste hos Jørgen Jakobsen på Skog 1875, bodde på Skjomnes, g.m. Lars Andreas Isaksen). Karen Johanna (1848-, i live 1900, bodde på Ytre Nyborg av Ankenes, g.m. Anders Elias Andreasen). Ole (1852-1893, sjømann og fartøifører, omkom i en ulykke i Finnmark, ugift). Sofie Hansine (1854-, bodde i Beisfjord, g.I.m. Kristian Martines Hansen, senere på Mattisjorden Nedre, g.II.m. Hans Fredrik Hansen). Anton Kristian (1856-1934, g.m. Jonette Elisabeth Andreasdatter, se (II) her). Jonette (1859-, d. før 1900, bodde på Nedre Mattisjorden, g.m. Hans Hansen). Maria (1862-, bodde hos sin far, her, 1900, senere hos sin søster Karen på Ytre Nyborg av Ankenes, ugift). Simonette (1865-, g.m. Andreas Pettersen, se Andre her). Hanna Ebrikke (1845-, i live 1900, bodde på Jektneset av Ankenes, g.m. Hartvig Johan Olsen).
Buskapen var 1865 på en hest, fem kyr, 12 sauer og seks geiter, utsæden var 2 tn. poteter. Ti år senere, 1875, var buskapen oppgitt til en hest, fem kyr, fire kalver, 14 sauer, sju geiter og to rein, utsæden var nå som tidligere 2 tn. poteter. Men først 28. august 1877 fikk Johan kongelig skjøte på gården for 200 kroner. Men alt året etter skjøtet Johan gården over til en sønn av seg, mot kår til seg selv og kona, værdi 194 Kr., nemlig


    Johan var født i Sverige, og var sønn av Anders Johansen og Sara Samuelsdatter. Anne var født på Forra i Evenes, og var datter av Ole Amundsen.
    Etter tradisjonen skal Johan og foreldrene – sammen med to søsken - ha kommet over til Norge sist i 1830-årene. Det er sagt at familien kom ned til Nygård og oppholdte seg her for en tid. Sønnene Johan og Erik søkte i voksen alder til Skjomen, der Erik giftet seg med Lisa Abrahamsdatter, ei datter av Abraham Lindgren på Tangen i Elvegårdsmarka. Johan fant fotfeste i Hallarvik i Ytre Skjomen, hos Ole Amundsen, som var kommet fra Ytterbygda der han skal ha vært skolemester.
    Annes bror, Amund Olsen, kjent under navnet Amund i Narvik, og Johans søster, Marie Andersdatter, giftet seg 1849, og begge var da bosatt i Hallarvik. En annen bror av Anne, Hans Olsen, ble gift med Trine Hansdatter på nabobruket i Hallarvik. De kom til å flytte til Skar i Evenes. Amund og Marie flyttet til Narvikgården, og med dem Maries mor, Sara Samuelsdatter.
    Johan og Anne bodde først i Hallarvik, men eieren av bruket, Barthold Mosling på Vidrek, skal ha solgt bruket til skjomingen Ole Akselsen mens Johan var på lofotfiske. Da han kom hjem, fikk han vite at bruket var solgt, men Mosling hadde brakt i orden at Johan fikk Sjursheimen i Håkvikdalen. Mosling skal ha brukt Sjursheimen til å høste gress og hugge tømmer som han kjørte ned til sjøen, og videre derfra til Vidrek. Andre skal ha fortalt at Mosling også hadde sæterdrift på Sjursheimen, og av den grunn kom Anders og familien hit, trolig rundt 1850.
    Plassen ble skylddelt ved Skyldsætningsforretning afholdt 6. juli, tgl. 1. August 1863, og her følger utdrag av forretningen: Tilstede var Pladsens bruger Johan Andersen, der paa Anledning oplyste at han ikke selv er i Besiddelse af Rydningsseddelen, der, saavidt vides, beroer hos Fogden. Derimod kunde han paavise Pladsens Grændser. Disse ere følgende: Pladsen indtager den øverste Ende af Hokvigdalen, der gaar op fra Søen i sydøstlig Retning. Dens Territorium udfylder hele Dalbunden, saaledes, at den mod Øst, Syd og vest begrændses af høieste Fjeldryg, og mod Nordvest af en Linie, der begynder paa Vestfjeldet og følger Gunhild-Elvens Løb fra høieste Fjeld indtil Elven falder i et Vand kaldet Lille-Vandet. Linien fortsættes over den øvre Ende af Lille-Vandet, paa hvis østlige Side den atter begynder ved en med + mærket jordfast Sten, gaar videre i nordostlig Retning over en med + mærket jordfast Sten paa Lille-Aspehaug og i lige Retning mod høieste Tue paa Hestfjeldet. Johan Andersen oplyste at Gaardens Utsæd kan udgjøre omtrent 1 Vog Korn og 1 Tønde Poteter, hvoraf Avlingen i de bedste Aar kan ansættes til 2 Fold, men Gaarden er saa udsat for Frost, at der er Undtagelser, at Udsæden bringer noget Udbytte. Der vinterfodres 2 a 3 Storfæ samt Hest og 7 a 8 Smaafæ, men da maa Fjeldslaaten medtages. Adkomsten til Søen er yderst besværlig. Den nærmeste Søvei, der kan befares med Hest er henimod 2 Mile lang, og neppe anvendbar om Sommeren. Den saaledes beskrevne Eiendom ansatte Skjønsmændene enstemmig til en Skyld af 6 Skilling, den aarlige Afgift til Statscassen til 12 Skilling. Tienden, indbefattende saavel Smaatiende som Korn- og Ko-Tiende ansattes til en aarlig Ydelse af 10 Skilling til lige deling mellem Kirke og Præst.
    Buskapen var 1865 på en hest, fem kyr, 12 sauer og seks geiter, utsæden var 2 tn. poteter. Ti år senere, 1875, var buskapen oppgitt til en hest, fem kyr, fire kalver, 14 sauer, sju geiter og to rein, utsæden var nå som tidligere 2 tn. poteter. Men først 28. august 1877 fikk Johan kongelig skjøte på gården for 200 kroner. Men alt året etter skjøtet Johan gården over til en sønn av seg, mot kår til seg selv og kona, værdi 194 Kr., nemlig


====(II) ANTON KRISTIAN JOHANSEN (br. 1878-1933)====
f. 27. april 1856, d. 1. august 1934. G.17. oktober 1880 m. Jonette Elisabeth Andreasdatter, f. 14. mars 1855, d. 30. oktober 1950. Ingen barn.


(II) ANTON KRISTIAN JOHANSEN (br. 1878-1933), f. 27. april 1856, d. 1. august 1934. G.17. oktober 1880 m. Jonette Elisabeth Andreasdatter, f. 14. mars 1855, d. 30. oktober 1950. Ingen barn.  
Jonette Elisabeth var datter av Andreas Andersen som kom fra Bergen, og var en av de første bosettere på Narvikgården.


    Jonette Elisabeth var datter av Andreas Andersen som kom fra Bergen, og var en av de første bosettere på Narvikgården.
Anton var gårdbruker, fisker og anleggsarbeider. Han var en foregangsmann for å få vei opp til Håkvikdalen, og i den forbindelse må nevnes at det var Antons verk at veien til Veggen i Evenes ble bygget. Der var han oppsynsmann. I tillegg var Anton predikant i den Læstadianske forsamlingen (etter Alma Strand).  
    Anton var gårdbruker, fisker og anleggsarbeider. Han var en foregangsmann for å få vei opp til Håkvikdalen, og i den forbindelse må nevnes at det var Antons verk at veien til Veggen i Evenes ble bygget. Der var han oppsynsmann. I tillegg var Anton predikant i den Læstadianske forsamlingen (etter Alma Strand).
    Paret hadde som nevnt ingen barn, men et fosterbarn er nevnt 1900: Johan Olsen, se gnr. 49 bnr. 1, (I) her). I tillegg nevnes to tjenestefolk – Nils Henriksen, f. 1874, og Marie Olsdatter, f. 1875, fra Evenes. Antons far, Johan, og hans ugifte søster, Marie, bodde i føderaadshuset. Noe senere tok paret til seg ennå et forsterbarn, nemlig Dagmar, g.m. Julin Jakobsen, se gnr. 49 bnr. 2, (I) her).


Paret hadde som nevnt ingen barn, men et fosterbarn er nevnt 1900: Johan Olsen, se gnr. 49 bnr. 1, (I) her). I tillegg nevnes to tjenestefolk – Nils Henriksen, f. 1874, og Marie Olsdatter, f. 1875, fra Evenes. Antons far, Johan, og hans ugifte søster, Marie, bodde i føderaadshuset. Noe senere tok paret til seg ennå et forsterbarn, nemlig Dagmar, g.m. Julin Jakobsen, se gnr. 49 bnr. 2, (I) her).


10. juni 1933 ble det holdt skylddelingsforretning på Sjursheimen, der Anton delte eiendommen i to like deler. De to nye bruksenhetene ble nå gnr. 49 bnr. 1, med ei skyld på 0.29 skm., og gnr. 49 bnr. 2, med ei skyld på 0.28 skm. Det ble en fostersønn av Anton som overtok den gjenværende delen av hovedbruket, nemlig:
10. juni 1933 ble det holdt skylddelingsforretning på Sjursheimen, der Anton delte eiendommen i to like deler. De to nye bruksenhetene ble nå gnr. 49 bnr. 1, med ei skyld på 0.29 skm., og gnr. 49 bnr. 2, med ei skyld på 0.28 skm. Det ble en fostersønn av Anton som overtok den gjenværende delen av hovedbruket, nemlig:
Linje 35: Linje 34:
(skyld: 0.29 skm.)
(skyld: 0.29 skm.)


(I) JOHAN OLSEN (br. 1933-1955), f. 1896, d. 1955. G.m. Amanda. Barn: Agnes (1923-1945, døde av blindtarmbetennelse). Olav. Fritjof. Alf, g.m. Haldis, se (II) her. Haldis. Alma, g.m. Thorstein Strand, se (III) her. Jorunn.
====(I) JOHAN OLSEN (br. 1933-1955)====
f. 1896, d. 1955. G.m. Amanda. Barn: Agnes (1923-1945, døde av blindtarmbetennelse). Olav. Fritjof. Alf, g.m. Haldis, se (II) her. Haldis. Alma, g.m. Thorstein Strand, se (III) her. Jorunn.


    Anton Johansen utstedte skjøte til fostersønnen sin 12. september 1933, som omfattet den nye eiendommen, undtatt kårstuen og uthus, for 2.950 kroner. Samtidig sikret selgeren seg kår for seg og kona.  
Anton Johansen utstedte skjøte til fostersønnen sin 12. september 1933, som omfattet den nye eiendommen, undtatt kårstuen og uthus, for 2.950 kroner. Samtidig sikret selgeren seg kår for seg og kona.  
     Johan O. Sjursheim, som han kalte seg, var gårdbruker og anleggsarbeider, bl.a. veiarbeider, deltok i kraftubyggingen i Håkvikdalen, og var mange år sesongarbeider ved jernbanen. Til sist ble han av fylket ansatt som veivokter på Håkvikdalsveien (etter Alma Strand). Det var en sønn av Johan som overtok bruket, nemlig
      
Johan O. Sjursheim, som han kalte seg, var gårdbruker og anleggsarbeider, bl.a. veiarbeider, deltok i kraftubyggingen i Håkvikdalen, og var mange år sesongarbeider ved jernbanen. Til sist ble han av fylket ansatt som veivokter på Håkvikdalsveien (etter Alma Strand). Det var en sønn av Johan som overtok bruket, nemlig


====(II) ALF OLSEN (br. 1955-19?)====
. G.m. Haldis. Trolig ingen barn.


(II) ALF OLSEN (br. 1955-19?). G.m. Haldis. Trolig ingen barn.
Alf var ved siden av gårdbrukeryrket, også ansatt i Ofotens Bilruter som bussjåfør på Håkvikdalsruten, en kombinert buss-, skole- og melkerute. Etter at Alf døde, ble trolig gårdsdriften på Sjursheimen lagt ned (etter Alma Strand). Enken Haldis solgte så bruket til en søster av seg og mannen hennes, nemlig:


    Alf var ved siden av gårdbrukeryrket, også ansatt i Ofotens Bilruter som bussjåfør på Håkvikdalsruten, en kombinert buss-, skole- og melkerute. Etter at Alf døde, ble trolig gårdsdriften på Sjursheimen lagt ned (etter Alma Strand). Enken Haldis solgte så bruket til en søster av seg og mannen hennes, nemlig:
====(III) THORSTEIN STRAND (br. 1969-1997)====
i live 2006. G.m. Alma Olsen, i live 2006. Barn: Halvdan. Tor Johan, se (IV) her. Stein Roar. Tove.


Thorstein var kommuneingeniør i Ankenes, Midtre Gauldal og Vestvågøy kommuner. Etter at yrkeskarrieren var over, flyttet familien tilbake til Ankenes, men store deler av året bodde de likevel på Sjursheimen, der Thorstein drev litt skogbruk, og potet- og grønnsakdyrking til eget bruk. 1997 solgte Alma og Thorstein bruket til en sønn av seg, nemlig


(III) THORSTEIN STRAND (br. 1969-1997), i live 2006. G.m. Alma Olsen, i live 2006. Barn: Halvdan. Tor Johan, se (IV) her. Stein Roar. Tove.
    Thorstein var kommuneingeniør i Ankenes, Midtre Gauldal og Vestvågøy kommuner. Etter at yrkeskarrieren var over, flyttet familien tilbake til Ankenes, men store deler av året bodde de likevel på Sjursheimen, der Thorstein drev litt skogbruk, og potet- og grønnsakdyrking til eget bruk. 1997 solgte Alma og Thorstein bruket til en sønn av seg, nemlig
(IV) TOR JOHAN STRAND (br. 1997-).


====(IV) TOR JOHAN STRAND (br. 1997-)====
Tor J. Strand bor i Narvik, der han er advokat av yrke.
Tor J. Strand bor i Narvik, der han er advokat av yrke.


Den fradelte parten ved skylddelingsforretningen 10. juni 1933 fikk matrikkelbetegnelsen gnr. 49 bnr. 2, med ei skyld på 0.28 skm. Det ble en mannen til ei fosterdatter av Anton Johansen som ble den første eieren på det nye bruken, nemlig:
Den fradelte parten ved skylddelingsforretningen 10. juni 1933 fikk matrikkelbetegnelsen gnr. 49 bnr. 2, med ei skyld på 0.28 skm. Det ble en mannen til ei fosterdatter av Anton Johansen som ble den første eieren på det nye bruken, nemlig:
Linje 61: Linje 60:
(Skyld: 0.28 skm.).
(Skyld: 0.28 skm.).


(I) JULIN JAKOBSEN (br. 1933-1985). G.m. Dagmar. Barn: Margot, bor i Narvik, g.m. Bjørn-Magnar Granli.
====(I) JULIN JAKOBSEN (br. 1933-1985)====
G.m. Dagmar. Barn: Margot, bor i Narvik, g.m. Bjørn-Magnar Granli.


    Anton Johansen utstedte skjøte til Julin 12. september 1933 for 1.750 kroner. Samtidig sikret selgeren seg kår for seg og kona.  
Anton Johansen utstedte skjøte til Julin 12. september 1933 for 1.750 kroner. Samtidig sikret selgeren seg kår for seg og kona.  
     Julin var gårdbruker og bygningsarbeider, og det er mange hus både i Narvik og på Ankenes som er bygd av ham. Ifølge Alma Strand avviklet Julin gårdsdriften rundt 1965, men han satt med bruket fram til 1985. Da de solgte han eiendommen til barnebarnet sitt, en sønn av datteren Margot og mannen Bjørn Granli, nemlig:
      
Julin var gårdbruker og bygningsarbeider, og det er mange hus både i Narvik og på Ankenes som er bygd av ham. Ifølge Alma Strand avviklet Julin gårdsdriften rundt 1965, men han satt med bruket fram til 1985. Da de solgte han eiendommen til barnebarnet sitt, en sønn av datteren Margot og mannen Bjørn Granli, nemlig:


 
====(II) FINN VIGGO GRANLI (br. 1985-)====
(II) FINN VIGGO GRANLI (br. 1985-).


Finn Viggo er fremdeles eier av bruket her.
Finn Viggo er fremdeles eier av bruket her.
Linje 76: Linje 76:
ANDREAS PETTERSEN, f. 1857, i live 1900. G.m. Simonette Johansdatter, f. 1865, i live 1900. Barn: Johan (1887-1976, bodde trolig på Sjursheimen, g.m. Dagmar). Anne (1889-). Anna (1892-). Olufine (1895-). Anton (1897-). Sandra (1900-). Ole (1902-1967, bodde på Ankenes, g.m. Hanna, ordfører i tidligere Ankenes kommune).
ANDREAS PETTERSEN, f. 1857, i live 1900. G.m. Simonette Johansdatter, f. 1865, i live 1900. Barn: Johan (1887-1976, bodde trolig på Sjursheimen, g.m. Dagmar). Anne (1889-). Anna (1892-). Olufine (1895-). Anton (1897-). Sandra (1900-). Ole (1902-1967, bodde på Ankenes, g.m. Hanna, ordfører i tidligere Ankenes kommune).


    Andreas bodde på Pettertofta av Sjursheimen 1900, men familien flyttet etter den tid til Ankenes der den bodde på Stranda.
Andreas bodde på Pettertofta av Sjursheimen 1900, men familien flyttet etter den tid til Ankenes der den bodde på Stranda.
 
 
==MUNKLIEN==
 
===MUNKLIEN SAMLET===
(Skyld: 0.70 skm.).
 
(I) OLE HÅGENSEN (br. –1865-), f. 1796, i live 1865. G.m. Berit Olsdatter, f. 1794, i live 1865. Kjente barn: Marit (1824-, bodde i Beisfjord, g.m. Sivert Olsen). Hågen (1834-, bodde på Framnes som innerst og fisker, senere på Emmenes som selveier, g.m. Gjertrud Eilertsdatter).
 
    Ole var den første som kom til Munklien med formålet å skape seg en gård her. Både han og kona Berit var fra Tynset prestegjeld i Hedmark. Ole var sønn av gårdbruker Haagen Olsen, enkemann 1801, og Berit var trolig datter av gårdbruker Ole Eriksen og Marit Johnsdatter.
    Ole var med hustru og ei datter og en sønn kommet til Ofoten via Bardu. Fra kirkebokens innflyttingsregister ser vi at familien var rydningsfolk på en plass i Håkvikdalen, kommet fra Lille-Elvdalen og Tydalen annekser, sist fra Bardu i Ibestad.
    Buskapen var 1865 oppgitt til en hest, sju kyr og 10 sauer, mens utsæden var på 1 tn. bygg og 4 tn. poteter. Paret hadde en fostersønn hos seg - Johan Johansen, f. 1853. Ellers er svært lite kjent om familiens virksomhet i Håkvikdalen.
    Visstnok 1866 er på ny folk på vandring over fjellene til Håkvikdalen og Munklien. Denne gangen var utgangspunktet Straumsnes, og til Munklien kom
 
 
(II) OLE ABRAHAMSEN (br. 1866-91), f. 1837, i live 1900. G.m. Mette Lorentsdatter, f. 1832, i live 1900. Barn: Amalie (1859-, g.m. Hans Akselsen, se gnr. 50 bnr. 1, (I) her). Ingeborg Marie (1861-1918, bodde på Sletten av Strømsnes vestre, g.m. Edvard Thomasen). Antonette (1863-1940, bodde på Nordre Strømsnes, g.m. Anton Thomasen). Julius (1866-1947, g.m. Sigrid Johnsdatter, se gnr. 50 bnr. 2, (II) her). Marianna (1870-1897, bodde på Fagerjord, g.m. Nils Johnsen). Elida (1875-1904, bodde på Fagerjord, g.m. Nils Johnsen). Agur Martin (1875-1898, se gnr. 50 bnr. 2, (I) her).
 
    Ole var sønn av Abraham Jonasen i Herjangen. Mette var fra Verdalen i Nord-Trøndelag, datter av Lorents Johansen, som sies å være kommet nordover for å være med på byggingen av Ankenes kirke 1841-42, og slo seg ned og giftet seg på Østre Strømsnes (Tarvaldjorda). Da Mette var i 13-årsalderen, kom hun nordover til sin far.
    Ole fikk kongelig skjøte på gården 16. juli 1875 for 100 spesidaler. Buskapen samme året var på en hest, en okse, fem kyr, tre kalver, 16 sauer, ni geiter og 10 reinsdyr, mens utsæden oppgis til 5 tn. poteter. Ole skal ha vært smedkyndig, og det fortelles at folk nede på Håkvik-gårdene fikk kvesset hestesko hos ham. Ole fratrådte gårdsdriften trolig rundt 1891 og bosatte seg på Ankenes, nærmere bestemt på Ankenes, bnr. 4.
 
 
29. juni 1891 ble det holdt skylddelingsforretning på Munklien, og gården blir for første gang delt i to like deler – Gnr. 50 bnr. 1 med ei skyld på 35 øre, og gnr. 50 bnr. 2, også med ei skyld på 35 øre. Den nye eieren av det gjenværende hovedbruket, var en svigersønn av Ole, nemlig
 
===GNR. 50 BNR. 1 MUNKLIEN ØVRE===
(Skyld: 0.35 skm.).
 
(I) HANS OLAI AKSELSEN (br. 1891-1915), f. 1860, i live 1915. G.m. Amalia Olsdatter, f. 1859. Barn: Olufine (1885-). Abel (1887-, se (II) her). Jonette (1889-). Hilma (1891-). Agur Mikal (1896-, bodde på Strømsnes vestre, g.m. Johanna Elise Enevoldsen, arbeidet som snekker ved et privat snekkerverksted, senere ved jernbaneverket i Narvik). Hans (1896-). Lovise (1899-).
 
    Hans var sønn av Aksel Jonasen på Lakså i Evenes. Han var 1865 og ennå 1875 til oppfostring hos Ole Olsen og Aronie Danielsdatter som også var bosatt på Lakså.
    Hans fikk skjøte på bruket her 25. mai 1893 for 500 kroner av Ole Abrahamsen som trolig alt nå var flyttet til Ankenes.
    Hans satt med hjemmelen frem til 1915, da han skjøtet bruket over til en sønn, nemlig
 
 
(II) ABEL HANSEN (br. 1915-35), f. 1887. G.m. NN. Barn: Harald (1919-, se (III) her).
 
    Abel fikk utstedt skjøte 5. november 1915 for 1.500 kr., mot kår til sine foreldre, av aarlig værdi kr. 500. Abel, som i likhet med utallige andre, fikk økonomiske problemer på 1930-tallet, og 16. september 1934 gikk bruket på tvangsauksjon. Men neste eieren her, trolig en sønn på bruket, fikk kjøpt bruket rundt tre år senere, og det var
 
 
(III) HARALD HANSEN (br. 1937-), f. 4. august 1919.
 
    Harald kjøpe bruket på tvangsauksjonen, og fikk utstedt auksjonsskjøte 10. januar 1938 for 3. 500 kroner. Han satt med hjemmelen ennå 1953.
29. juni 1891 ble det holdt skylddelingsforretning på Munklien, og gården blir for første gang delt i to like deler – gnr. 50 bnr. 1 med ei skyld på 35 øre, og gnr. 50 bnr. 2, også med ei sklyd på 35 øre. Eieren av det fradelte bruket var en sønn av Ole, nemlig
 
GNR. 50 BNR. 2 MUNKLIEN NEDRE
(Skyld: 0.35 skm.).
 
(I) AGUR MARTIN OLSEN (br. 1891-97), f. 1875, d. 1897.
 
    Agur er kanskje den i 1875-tellingen Udøbt Spedbarn, f. 1875. Han fikk skjøte på bruket her 25. mai 1893 for 500 kroner. Agur må ha dødd like etter, trolig rundt 1897, uvisst av hvilken grunn. For året etter ble bruket skjøtet over til en annen sønn av Ole Abrahamsen, nemlig
 
 
(II) JULIUS OLSEN (br. 1897-1925), f. 15. juni 1866, d. 19. oktober 1947. G.m. Sigrid Johnsdatter, f. 18. desember 1863, d. 10. november 1951. Barn: Jentoft (1895-, se gnr. 50 bnr. 4, (I) her). Agur Martin (1897-, se (III) her). Marianne (1899-).
 
    Sigrid var fra gården Riselun i Oppdal i Sør-Trøndelag, og datter av husmann med jord John Johnsen og hustru Ragnhild Olsdatter.
    Julius fikk skjøte på bruket her for 700 kroner 25. oktober 1899 fra Ole Abrahamsen og Hustru Mette som Agur Olsens Arvinger. Men trolig hadde han overtatt alt før 1898, for det året blir det tinglyst en erklæring fra bl.a. Julius om at O. J. Rambøs Afgift for Opdæmming af Storvandet afgjøres ved Takst og Overtakst. Foruten familiens medlemmer jobbet Maren Mikkelsdatter, f. 1877, fra Ibestad prestegjeld, som tjenestepige her.
    Julius satt med bruket til ca. 1925, for 29. mai det året skjøtet han bruket over til en sønn av seg, nemlig
 
 
(III) AGUR MARTIN OLSEN (br. 1925-), f. 1897. G.m. Mary.
 
    Agur fikk skjøte på bruket 29. mai 1925 for 500 kroner, med påstående sommerfjøs, og mot kår til Julius og hustruen. Omtrent samtidig inngikk han makeskifte med Jentoft Olsen (Munkvoll) der han fikk bnr. 6 som vederlag for bnr. 7, som Jentoft da fikk i bytte.
    Men 1. desember 1933 ble det skrevet erklæring om at eiendommene er solgt på tvangsauksjon. Neste eieren her kjøpte bruket på tvangsauksjonen, og det var
 
 
(IV) EINAR MUNKLI (br. 1937-), f. 26. mai 1904. G.m. NN.
 
    Einar fikk auksjonsskjøte på bruket her, og trolig også bnr. 6, 9. februar 1937 for 1.350 kroner. Han satt med hjemmelen her ennå 1951.
 
 
12. juni 1899 ble det holdt skylddelingsforretning på Munklien øvre, bnr. 1, og Munklien nedre, bnr. 2, der bnr. 1 sitter igjen med ei skyld på 28 øre, og bnr. 2 med ei skyld på 28 øre. Det fradelte bruket fikk matrikkelbetegnelsen
 
GNR. 50 BNR. 3 VANDMOEN
(Skyld: 0.14 skm.)
 
(I) ABRAHAM HENRIKSEN (br. 1899-1908), f. 1845, d. 1908. G.m. Anne Bergitte Aronsdatter, f. 1. november 1852, d. 1930. Barn: Berntine Margrethe (1878-, bodde på Ankenes, g.m. skomager Johan Jentoft Jakobsen). Hilmar Kristian (1880-, g.m. Marie Johannesdatter, se gnr. 45 bnr. 25). Abel Andreas (1885-, konfirmert 1899). Johan Herman (1888-, bodde i Munklien, her, g.m. Laura Johnsdatter Eckle). Anna Josefine (1890-, konfirmert 1905). Markus (1893-). Jakob (1899-).
 
    Abraham var sønn av Henrik Abrahamsen og Berit Kristensdatter på Mattisjorden nedre. Anne var datter av husmann Aron Kaspersen og Andrea Nilsdatter på Elvegården søndre i Skjomen. Hun var i tjeneste hos Hans Erlandsen på Mattisjorden bedre rundt den tiden hun giftet seg. 1875 bodde Abraham og Anne på husmannsplassen Steinsletten på Indre Ankenes, med en buskap på tre sauer og ei geit, og en utsæd på 1/2 tn. poteter. Men trolig flyttet familien til Munklien rundt 1880.   
    14. oktober 1899 ble det skrevet skjøte på bruket her til Abraham fra Hans O. Axelsen på bnr. 2 og Julius Olsen på bnr. 1 for 620 kroner. Abraham og Anne hadde 1900 en pleiesønn sammen som var ant. som egen – Jakob Johansen, f. 1899. I tillegg jobbet Maren Henriksdatter, f. 1846 med huslig arbeide. Kanskje var hun en søster av Abraham?
    Abraham må ha dødd rundt 1908, for 2. juni 1908 ble det utstedt skifteskjøte i boet etter Abraham og gjenlevende hustru til stervbosøn
 
 
(II) JOHAN HERMAN ABRAHAMSEN (br. 1908-1950-), f. 1888, i live 1950. G.m. Laura Johnsdatter Eckle.
 
    Johan kjøpte bruket her, mot kår til sin mor af aarlig Værdi 90 kr. iflg. kårbrev, tinglyst 16. desember 1912. Johan Vannmo, som han kalte seg, satt med hjemmelen ennå 1930.
 
 
26. juni 1915 ble det holdt skylddelingsforretning på Munklien nedre – bnr. 2 - der hovedbruket sitter igjen med ei skyld på 13 øre. Det fradelte bruket fikk matrikkelbetegnelsen
 
GNR. 50 BNR. 4 MUNKVOLD
(Skyld: 0.13 skm.).
 
(I) JENTOFT OLSEN (br. 1915-37-), f. 29. april 1895. G.m. Petra, se (II) her.
 
    Julius Olsen utstedte skjøte 2. mars 1915 til den nye eieren her og eldstesønnen, Jentoft, hvorved 1/2 av vaaningshus, fjøs og lade paa d.e. medfølger i salget. Kjøpesummen var 1.500 kroner og kår til Julius og Sigrid.
    Jentoft Munkvold, som han kalte seg, må ha hatt problemer med økonomien i de  harde 1930-årene, for 21. juni 1932 blir det tinglyst erklæring om at eiendommen var solgt på tvangsauksjon, og 18. august samme året blir det holdt utpanting hos Jentoft. Men Jentoft ga ikke opp, for 2. april 1937 kjøper han bruket igjen for 1.475 kroner.
    Jentoft må ha dødd i perioden 1937-49, for da er det enken som figurerer i dokumentene vedr. bruket her, nemlig
 
 
(II) PETRA MUNKVOLD (br. –1937-).
 
    Petra fikk uskiftebevilling etter sin avdøde mann, og ennå 1953 sitter hun med hjemmelen her.
 
 
25. januar 1919 ble det holdt skylddelingsforretning på Munklien øvre – bnr. 1 – og Munklien nedre – bnr. 2, der bnr. 1 sitter igjen med ei skyld på 20 øre, og bnr. 2 med ei skyld på 12 øre. Det fradelte bruket fikk matrikkelbetegnelsen
 
GNR. 50 BNR. 5 MYRVANG
(Skyld: 0.07 skm.).
 
(I) KONRAD MYRVANG (br. 1919-1937, 1947-49, se også (III) her), f. 9. mai 1888. G.m. Anna (se II) her), f. 7. mai 1901.
 
    Konrad fikk utstedt skjøte 15. desember 1919 fra Abel Hansen og Julius Olsen for 1.400 kroner. Han hadde, som så mange andre, store problemer med økonomien på 1930-tallet. 1935 ble det holdt utleggsforretning hos ham, og året etter søkte han om gjeldsmekling, men trolig til ingen nytte. For 13. februar 1937 blir det utstedt melding om at bruket er solgt på tvangsauksjon.
    Men 26. april 1939 blir det utstedt auksjonsskjøte på bruket, og det er trolig kona til Konrad som kjøper bruket, nemlig
 
 
(II) ANNA MYRVANG (br. 1939-), f. 7. mai 1901.
 
    Auksjonsskjøtet ble vedtatt av verge og overformynderiet for 2.800 kroner. Men Anna skjøter bruket tilbake til mannen:
 
 
(III) KONRAD MYRVANG (br. 1947-49 (se også (I) her), f. 9. mai 1888.
 
    Konrad kjøper bruket tilbake ved skjøte 27. september 1947 for 2.500 kroner. Men alt to år senere skjøter han bruket til en ny eier, nemlig
 
 
(IV) BERGLJOT ANDREASEN (bnr. 1949-), f. 13. januar 1897.
 
    Bergljot kjøper dette bruket, sammen med gnr. 50 bnr. 9, ved skjøte 30. mars 1949 for 5.000 kroner.
 
 
6. juni 1924 ble det holdt skylddelingsforretning på Munkvold – bnr. 4 -, der hovedbruket sitter igjen med ei skyld på 11 øre. Det fradelte bruket fikk matrikkelbetegnelsen
 
GNR. 50 BNR. 6 SØRMO
(Skyld: 0.02 skm.).
 
(I) JENTOFT OLSEN (br. 1915-37-), f. 29. april 1895 (se gnr. 50 bnr. 4 (I) her).
 
    Jentoft beholdt ikke det fraskilte bruket selv, for 13. juni 1926 blir det utstedt makeskiftebrev der han overdrar denne eiendommen til Agur Olsen - som vederlag for bnr. 7, Munkvoll 2 - som da Jentoft fikk hånd om. For samtidig blir bnr. 7 utskilt fra bnr. 2, trolig som et ledd i et planlagt makeskifte mellom Agur og Jentoft. Så eier av bruket her blir altså han som også var eier av bnr. 2, nemlig
 
(II) AGUR MARTIN OLSEN (br. 1926-), f. 29. april 1895 (se også gnr. 50 bnr. 2, (III) her).
 
 
(III) EINAR MUNKLI (br. 1937-), f. 26. mai 1904. G.m. NN.
 
    Einar fikk auksjonsskjøte på bnr. 2, og trolig også bnr. 6, 9. februar 1937 for 1.350 kroner. Han satt med hjemmelen her ennå 1951.
 
 
HUSMENN I MUNKLIEN
 
JOHANNES HENRIKSEN, f. 1832, i live 1865. G. 15. september 1861 m. Synnøve Henriksdatter, f. 15. april 1838, d. 1894. Barn: Olaus (1861-1880). Henrik Nikolai (1864-, bodde på Skårnes, g.m. Anne Maria Andersdatter). Marianne (1866-, bodde i Kjeldebotnmarka, g.m. John Johnsen). Susanne Johanne (1869-). John Simon (1870-, bodde i Langåsen i Ballangen, g.m. Elen Anna Johnsdatter). Anne Elisabeth (1872-1898, bodde på Tuven i Ballangen, g.m. Edvard Nikolai Finnesen). Olaus Mikal (1876-). Kristine Jonette (1879-, bodde i Kjeldebotnmarka, g.m. Lars Peder Olsen). John Martin (1882-).
 
    Ifølge folketellingen 1865 var Johannes husmann i Munklien, men ifølge Det grenseløse folket bodde Johannes og Synnøve på Skårnes i Ballangen. Trolig dro familien til Skårnes rundt 1865 etter et kort opphold i Munklien. Johannes kom fra Vassdalen, og var sønn av Henrik Johnsen Niia, Synnøve kom også fra Vassdalen, og var datter av Henrik Nilsen og Anne Nilsdatter her. 1865 var Peder Pedersen, f. 1855, Lap, i tjeneste hos Johannes og Synnøve. Buskapen 1865 er oppgitt til ei ku, fem sauer, to geiter og 10 reinsdyr, utsæden var 1/4 tn. bygg og 1/2 tn. poteter.
    Det grenseløse folket opererer med et annet fødselsår på Synnøve enn folketellingen, nemlig 1848 mot 1839. Selv om alderen i folketellingene kan variere en god del i forhold til riktig alder, er trolig 1848 feil; i så fall hadde Synnøve vært bare 13 år gammel da hun giftet seg, og det er lite trolig. 1848 er sikkert feilskrift for 1838, noe som stemmer relativt godt med oppgitt alder i folketellingen, og jeg har valgt å bruke det året.
    Men selvsagt kan det ha vært en annen familie med samme navn som bodde på Skårnes, og som ikke har noe å gjøre med familien i Håkvikdalen.
 
 
HAUKLIEN
 
HAUKLIEN SAMLET
(Skyld: 16 sk.)
 
(I) PEDER MIKKELSEN (br. ca. 1845-76), f. ca. 1824, d. 1889. G. 29. september 1845 med Maren Nilsdatter, f. 4. februar 1822, d. 28. mars 1879. Barn: Lars Mikal (1846-, bodde i Kalvåsen i Ballangen, g.m. Inger Susanna Olsdatter). Gunhild Karoline (1849-1925, bodde på Øvre Hartvigvatnet i Vassdalen, g.m. John Henriksen). Nils Andreas (1851-, g.m. Elen Ulrikke Johnsdatter, se bnr. 1 (I) her). Ole Johan (1854-, d. før 1865). Petter Joel (1857-, i live 1900, bodde på Nordmark av Evenesmark i Evenes, g.m. Lovisa Nikoline Johnsdatter). Mikal Henrik (1860-, g.I.m. Susanne Larsdatter Niia, g.II.m. Elen Ulrikke Johnsdatter, se bnr. 1 (II) her). Jonathan Ananias (1863-, bodde i Hamnvik i Ibestad, g.m. Ottelia Elisabeth Sørensdatter). Ananias (1865-, i live 1951, jordbruksarbeider hos broren Mikal 1900, bodde visstnok også på Ankenes).
    Peder kom fra Kaalasvuoma, Jukkasjarvi i Sverige, og var sønn av Mikkel Olsen Naisuk og Gunnhild Pedersdatter Riggu. Han kom sammen med sine foreldre til Norge, med attest fra presten Lundstedt om at familien var utreist fra Sverige 16. april 1843.
    I følge beretninger fra sønnen Ananias, gjengitt av Torleiv Larsen i Årbok for Ofoten, var Peder allerede som 17-åring i Norge for å finne en høvelig boplass for familien. Grunnen var at næringsgrunnlaget for reindriften i Jukkasjarvi var sterkt forringet på grunn av tre påfølgende uår, noe som medførte at Mikkel mistet to tredjeparter av reinflokken sin. Og Peder fant ut at området omkring Beisfjord- og Håkvikdalsfjellene egnet seg godt for reindrift. Familien bestemte seg straks for flytting til Norge med den gjenværende delen av reinflokken sin samt noen geiter, reiste telt og slo seg ned på fjellet ovenfor Håkvikdalen. På Sjursheimen bygde de gamme til vinterbolig, trolig ved fjellfoten ved utløpet av Gunnhildelva.
    Peder giftet seg som 21-åring med Maren Nilsdatter. Hun kom fra Øvre Hartvigvatnet i Vassdalen, og var datter av Nils Henriksen Svonni og Anna Pedersdatter. Peder fikk norsk statsborgerskap, og fikk også bygselrett til parsellen Høili, som leilending. Ifølge sønnen Ananias virket Peder en tid også som lærer i distriktet, tilsatt av sognepresten i Ofoten. Han holdt stort sett til på Lavangseidet og i Ballangsmarka. Men etter at han fikk satt opp torvgamme og torvfjøs, og tok til med gårdsdriften, kuttet han ut lærergjerningen. Peder startet med ei ku og en del småfe, men senere kjøpte han seg et føll som han alte opp til hest. Peders far, Mikkel, døde, og enken Gunnhild flyttet da til sønnen Peder på Høyli. Når Gunnhild døde, er usikket, men dette må ha skjedd før 1865, for hun finnes ikke nevnt i folketellingen. Ifølge sønnen Ananias skal hun ha gått gjennom isen på en råk i Storvatnet, på hjemtur fra et besøk i Nermarka.
    I juli 1863 ble det holdt skyldsætningsforretning over Høyli, eller Hauklien som er det offisielle navnet på gården, hvormed tillige Grænsene er bestemte. Buskapen i 1865 var oppgitt til en hest, fire kyr, 12 sauer, og hele 30 reinsdyr, mens utsæden var på ½ tn. bygg og 2 tn. poteter. Ti år senere var buskapen omtrent den samme som i 1865, men Peder har helt klart trappet betydelig ned med reindriften, for nå hadde han kun fire reinsdyr igjen. Resten av buskapen talte nå en hest, ett føll, fire kyr, to kalver, 12 sauer og 10 reinsdyr. Og utsæden i 1875 var redusert til kun 1 tn. poteter. Kanskje var Peder i ferd med å trappe ned gårdsdriften til fordel for sin sønn. For 22. mai året etter, i 1876, skjøtet han halvparten av eiendommen over til sønnen Nils Andreas for 40 spesidaler, og han fikk kår på den andre halvparten av eiendommen, ifølge kårbrev av 22. mai 1876. Men før Peder kunne selge, måtte han først ha kjøpt eiendommen, noe som skjedde 28. mars 1876. Da kjøpte han Hauklien fra Staten for 80 spesidaler.
 
 
Men Hauklien ble ikke offisielt delt før ved skylddelingen 5. oktober 1881. Lnr. 270a – Hauklien nedre - ble det gjenværende hovedbruket, og lnr. 270b – Hauklien øvre - det utskilte bruket.
 
GNR. 51 BNR. 1 HAUKLIEN NEDRE
(skyld: 10 sk., senere 0.53 skm.)
 
(I) NILS ANDREAS PEDERSEN (br. 1876-1902), f. 30. mars 1851, død ca. 1902. G. 22. oktober 1888 m. Elen Ulrikke Johnsdatter, f. 1867, i live i 1930. Barn: Maren Sofie (1889-). John Peder (1891-). Elen Anna (1894-). Ole Pareli (1897-). Nils Andreas (1899-). Thomas Andreas (1901-, se (III) her).
 
    Elen Ulrikke kom fra Elveneshaugen i Gratangen, og var datter av John Mikkelsen og Sara Olsdatter Niia. Nils Andreas var trolig farens medbruker på Hauklien samlet i perioden 1876-81 da han fikk kjøpe halvdelen av gården av sin far for 40 spesidaler. Men etter at den offisielle delingen fant sted 1881, ble trolig Nils enebruker på det nye bruket, noe som i alle fall går frem av matrikkelen i 1886.
    1900 bodde, foruten familiens medlemmer, også Peder Johnsen, f. 1870, fra Elveneshaugen, på Nedre Hauklien. Han var trolig en yngre bror av Elen, titulert fisker i folketellingen. I tillegg bodde Nils Mikkelsen, f. 1853, her da tellingen fant sted, fra Labergmarka i Gratangen, og gift. Hvorvidt han var i slekt med Elen, er usikkert.
    Nils satt trolig med bruket fram til han døde, for 20. juli 1905 blir det utstedt hjemmelsbrev til stervboenken Elen på skiftet etter Nils Andreas. Hvor lenge hun satt med bruket, er usikkert, men det kan ikke ha vært særlig lenge etter 1905. For i følge matrikkelen 1907 var bruket nå gått over til han som var en yngre bror av Nils Andreas, og dessuten gift med enken etter ham, nemlig
 
 
(II) MIKAL HENRIK PEDERSEN (br. 1905-30), f. 25. mars 1860, i live 1930. G. I 3. desember 1887 m. Susanna Larsdatter Niia, f. 1863, d. 1893. Barn: Amund Peder (1886-). Marianne Karoline (1889-, bodde i Kaalasvuoma, Jukkasjärvi i Sverige, g.m. Nils Olai Olsen). Sandra Berntine (1891-, bodde i Håkvikdalen, g.m. Ole Henrik Henriksen). Elen Susanna (1893-). G. II ca. 1903 m. enken Elen Ulrikke Johnsdatter, f. 1867, i live 1930. Barn: Einar Trygve (1903-). Edvind Mikal (1907-). Leif Georg (1910-).
 
    Susanna var datter av Lars Johnsen Niia og Botel Amundsdatter. Hun døde trolig i barselseng med yngstedatteren, Elen Susanna, som overlevde. Mikal bodde 1899 på Holmesletten, bnr. 5 her, som han fikk fradelt broren Nils' bruk samme året (se for øvrig bnr. 5).
    Etter at Mikal giftet seg på nytt med Elen Ulrikke, enken etter broren Nils Andreas, overtok han hjemmelen på bnr. 1, og solgte bnr. 5 til Ole Olsen. Mikal gav hjemmelen til stesønnen Thomas Andreas Nilsen ved skjøte av 12. april 1930 for 950 kroner. Mikal og kona Elen Ulrikke fikk da kår hos ham.
 
 
(III) THOMAS ANDREAS NILSEN (HØILI) (br. 1930-62), f. 19. juli 1901, d. 29. september 1962. Trolig ugift.
 
    Thomas satt fortsatt med hjemmelen ennå 1950.
 
 
Ved skylddelingsforretning 5. oktober 1881 ble lnr. 270b – det senere bnr. 2 - fradelt hovedbruket, og det ble allerede 20. desember 1880 utstedt skjøte på 556 kroner til den nye eieren her
 
GNR. 51 BNR. 2 HAUKLIEN ØVRE
(skyld: 6 sk., senere 0.29 skm.)
 
(I) FREDRIK HENRIKSEN (br. 1881-98), f. 1847, død 1898. G. m. Anna Isaksdatter, f. 1852, (II) her. Barn: Johan (1878- (III ) her). Marie (1878-). Karl (1888-). Josefine (1890-). Albert (1895-). Fredrik (1899-).
 
    Første gang Fredrik påtreffes, er 1865, da han var på Lengenes som skovhugger. Han var da titulert ukonfirmert kven der taler norsk. Han gikk under navnet Bjerke-Fredrik, og deri lå en anerkjennelse av hans dyktighet som vedhugger. bodde Fredrik og kona Anna på Stongmobakken i Skjomen som losjerende jordbruksarbeider. Anna var fra Pajala i Sverige.
    Da Fredrik overtok gårdparten her 1881, var han skrevet til Emmenes. Fredrik ble ingen gammel mann. Under utøvelse av sitt hovedyrke i skogen på Sørsiden i Håkvikdalen, inntraff hans plutselige død, bare vel 50 år gammel.
 
 
(II) ANNA ISAKSDATTER (br. 1898-1909)
 
    Anna fikk etter mannens død uskiftebevilling 15. mai 1899, og i 1900 var hun titulert Gaardbrugerske og enke. Foruten barna hennes, bodde også Henrik Larsen her i ei gamme; han var rundt 70 år gammel og ble forpleid av kommunen. Anna satt med eiendommen fram til 1909. Da skrev hun 18. desember det året skjøte til den neste eieren her som overtok for 200 kroner, mot kår for seg selv, nemlig eldstesønnen på bruket
 
 
(III) JOHAN FREDRIKSEN (1909-35), f. 1878. Barn: Karl (1915-, se (III) her).
 
    Johan har nok slitt med økonomien, spesielt på slutten av 1920- og i begynnelsen av 1930-årene, for 14. september 1935 ble det utstedt erklæring om at bruket her var solgt ved tvangsauksjon. Og den nye eieren var en sønn, her, nemlig
 
 
(IV) KARL FREDRIKSEN (br. 1937-), f. 17. august 1915.
 
 
Ved ei skylddelingsforretning avholdt 10. oktober 1898, ble bnr. 3  fradelt hovedbruket, men først 29. juni 1907 ble skjøtet utstedt fra Anna Isaksen til eieren på den nye eiendommen, for 200 kroner, nemlig:
 
GNR. 51 BNR. 3 ELVEBAKKEN
(skyld: 0.05 skm.)
 
(I) ESAIAS LARSEN NIA (br. 1907-10).
 
    Esaias solgte Elvebakken allerede etter tre år ved skjøte 23. oktober 1910 for 400 kroner, med fullmakt fra R. Ingebrigtsen, til den nye eieren, kanskje en søster av Esaias, nemlig
 
 
(II) ELEN LARSEN NIA  (br. 1910-18). G.m. Johan Turtinen.
 
    Sammen med mannen Johan, drev Elen bruket fram til 1918, da ekteparet utstedte skjøte for 1.800 kroner til neste eier, mot kår, nemlig:
 
 
(III OSKAR FREDRIK FREDRIKSEN (br. 1918-20).
 
    Allerede to år senere solgte Oskar bruket videre, ved skjøte utstedt 15. november 1920, kjøpesum 2.500 kroner, til den nye eieren her, nemlig
 
 
(IV) ANDERS MIKKELSEN SARA (br. 1920-29). G.m. Ellen, f. 1884, se (VI) her. Barn: Mathis, se (V her.
 
    Anders solgte eiendommen videre til en sønn, skjøtet datert 15. juli 1929, kjøpesum 4000 kroner, mot kår til Anders og hustruen, nemlig
 
 
(V) MATHIS SARA (br. 1929-35)
 
    Mathias overtok samtidig en annen av farens eiendommer, Skogås, bnr. 6. Men allerede seks år senere ble det utstedt ei erklæring om at denne eiendommen samt bnr. 6, er solgt ved tvangsauksjon. Og kjøperen var ingen annen enn hans mor, nemlig
 
 
(VI) ELLEN SARA (br. 1935-1951), f. 6. januar 1884.
 
    Det ble utstedt auksjonsskjøte til Ellen 1. november 1937 for 1.500 kroner. Samtidig ble det tinglyst en attest fra lensmannen om at Mathis Sara og Berit Johansen er de eneste og myndige arvinger etter Ellen Sara og før avdøde mann.
    Den 4. august 1951 blir det tinglyst erklæring om at eiendommen nok en gang er solgt ved tvangsauksjon, og nå får Berit Johansen utstedt auksjonsskjøte for 4000 kroner, datert 20. september 1951.
 
 
Ved skylddelingsforretning avholdt 12. juni 1899, ble bnr. 4 fradelt hovedbruket, bnr. 1, som etter delingen satt tilbake med 0.29 skm. Bruket ble fradelt bnr. 1 ved skylddelingsforretning 12. juni 1899, men skjøtet ble først 28. oktober 1904 gitt til den nye eieren her for 400 kroner, nemlig
 
GNR. 51 BNR. 4 ELVEMOEN
(skyld: 0.13 skm.)
 
(I) MARIE NILSDATTER RIGGU (br. 1899-1934), f. 1856, i live 1930. G. 17. mars 1881 med John Olsen, f. 1845, d. 1892. Barn: Nils (1881-, g.m. Anne Berntine Johansdatter, se (II) her). Peder Johan (1889-, i live 1900).
 
    Marie Nilsdatter kom fra Kaalasvuoma, Jukkasjärvi i Sverige, og var datter av Nils Larsen Riggu og Katharina Eriksdatter Kaati. Hun var for øvrig søster av Susanna Nilsdatter Riggu, gift med Ole Olsen på bnr. 5 her. Og John selv var en bror av Ole Olsen. John og Marie kom trolig fra Vassøse i Gratangen, for der er eldstesønnen født.
    Marie må ha strevd en del med økonomien, i alle fall utover 1920-årene, for 1928 ble det holdt utpanting hos henne. Og 1934 gikk bruket på tvangsauksjon. Ankenes Sparebank har nok fått tilslaget på eiendommen, for 18. juli 1835 ble det utstedt auksjonsskjøte til sparebanken for 1.300 kroner. Og 3. mars 1942 utstedte så banken skjøte til den neste eieren på Elvemoen for 2.000 kroner, og det var en sønn av forrige eier:
 
 
(II NILS JOHNSEN SARRI (br. 1942-), f. 4. april 1881. G.m. Anne Berntine Johansdatter, f. 1891.
 
    Anne Bertine gikk under navnet Anna Sarri, for mannen Nils var av denne slekten. Anna virket også som postbud i Håkvikdalen.
 
 
Samtidig med bnr. 4 ble også bnr. 5 fradelt hovedbruket, bnr. 1, ved skylddelingsforretning 12. juni 1899. Men alt 20 år tidligere ble det bestemt at delingen skulle finne sted, for skjøtet ble skrevet 30. september 1887, og åtte år tidligere ble det skrevet kjøpekontrakt mellom Peder Mikkelsen og den nye eieren, Ole Olsen, med en kjøpesum på 144 kroner for en Part af Høilien:
 
 
GNR. 51 BNR. 5 HOLMESLETTEN
(skyld: 0.11 skm.)
 
(I) OLE OLSEN (br. 1899-1930-), f. 1847,d. ?. G. 1876 med Susanna Nilsdatter Riggu, f. 1846, i live 1900. Barn: Anders Mikal (1878-1881). Nils Olai (1880-, g.m. Marianne Karoiline Mikalsdatter, se (II) her) Karen Lovise (1883-, bodde på Veggen i Evenes, g.m. John Martin Pedersen).
 
    Ole var fra Vassøse i Gratangen, og som nevnt under bnr. 4, en bror av John Olsen her. Susanna var, som også nevnt under bnr. 4, ei søster av kona her, Marie Nilsdatter, og datter av Nils Larsen Riggu og Katharina Eriksdatter Kaati.
    Ole kom til Hauklien trolig i slutten av 1870-årene, for det ble tinglyst kjøpekontrakt mellom ham og Peder Mikkelsen 12. mai 1884, men kontrakten av inngått allerede 8. juli 1879. Skjøtet ble utstedt først 1887, og skylddelingen fant som nevnt sted såpass sent som 1899. 1900 bor kun Ole og Susanna på hjemgården, men i tillegg bodde kårkona Karen Eriksdatter her, fra Sverige. Hun kan være identisk med Susannas (og Marie på bnr. 5's) gamle mor, Katharina Eriksdatter Kaati. 1911 ble Ole erklært sinnsyk, og ble satt under vergemål.
    Og bare to år senere, 15. februar 1913, ble det utstedt skjøte fra Ole kone Susanna og vergen hans, Anton Johansen Sjursheim – godkjent av overformynderiet - til den nye eieren, sønnen Nils Olai , for 400 kroner:
 
 
(II) NILS OLAI OLSEN (br. 1913-18), f. 13. juni 1880. G.m. Marianne Karoline Mikalsdatter, f. 1889.
 
    Marianne kom til Nikkalokta som fosterdatter hos sin onkel Esaias Larsen Niia og tante Margaretha Nilsdatter Riggu. Nils Olai ble bare rundt fem år på Holmesletten, og flyttet trolig til Kaalasvuoma i Jukkasjarvi i Sverige. For 16. mars 1918 ble det utstedt skjøte for 2000 kroner til den nye eieren av bruket, nemlig
 
 
(III) PER PERSSON BLIND D.Y. (br. 1918-35)
 
    Hvor lenge Per satt med eiendommen, er uvisst, men 17. juni 1935 ble det utstedt auksjonsskjøte til den neste eieren av Holmesletten, nemlig
 
 
(IV) GUDLEIK JOHNSEN (br. 1935-), f. 26. august 1916.
 
 
Ved skylddelingsforretning avholdt 1. oktober 1927, ble bnr. 6  fradelt hovedbruket, og 31. desember 1927 ble det utstedt skjøte fra Johan Fredriksen til eieren på den nye eiendommen, for 1.800 kroner, nemlig:
 
GNR. 51 BNR. 6 SKOGÅS
(skyld: 0.03 skm.)
 
(I) ANDERS MIKKELSEN SARA (br. 1927-29)
 
    Allerede to år etter kjøpet, solgte Anders bruket her, Skogås, for øvrig sammen med bnr. 3, Elvebakken, som han også eide, til sønnen Mathis, skjøtet datert 15. juli 1929. Kjøpesummen for begge eiendommene samlet var på 4000 kroner, mot kår til Anders og hustruen. Og fra nå av var både bnr. 6 og bnr. 3 eid av samme eier.
 
 
Bnr. 7, Lillejord, ble fradelt hovedbruket, bnr. 1, ved skylddelingsforretning 24. november 1930, og samtidig ble det utstedt skjøte for 500 kroner til den nye eieren:
 
GNR. 51 BNR. 7 LILLEJORD
(skyld: 0.07 skm.)
 
(I) EIVIND MIKALSEN (HØILI) (br. 1930-)
 
    Eivind fikk skjøte på Lillejord 24. november 1930 fra Thomas A. Nilsen for 500 kroner. Han satt med hjemmelen til Lillejord ennå 1950.
 
 
HUSMENN PÅ HAUKLIEN
 
HENRIK LARSEN, f. 17. april 1832. G. 2. oktober 1859 med Birgitta Pedersdatter, f. 1838, d. 1881. Barn: Anne Susanna (1860-). Elen Jonetta (1862-, bodde på Osvoll i Gratangen, g.m. Nils Johannes Pedersen). John Andreas (1864-1884). Simon Mikal (1867-1919, bodde på Lyngenes av Ankenes, g.m. Rikke Hartvigsen, døde av tuberkulose). Karen Johanna (1869-, bodde på Elveneshaugen i Gratangen, g.m. John Olsen). Lars Peder (1870-1891). Ingeborg Maria (1872-, bodde i Fjordbotnmarka i Gratangen, g.m. John Eriksen Sarri). Nils Olaus (1874-). Margrethe Susanna (1877-, bodde på Erikjorden i Skånland, g.m. Oluf Olufsen Nia). Peder Martin (1879-1885).
 
    Henrik var sønn av Lars Knutsen og Ingeborg Olsdatter Sarri fra Vassdalen. Han kom til Hauklien fra Bjerkvikmarka trolig rundt 1861-62. Her var han husmann med jord, med en buskap i 1865 på beskjedne ei ku, to sauer og ei geit. Ti år senere var buskapen omtrent den samme, ei ku, en kalv, tre sauer og tre geiter, men nå nevnes det utsæd på plassen – 1/2 tn. poteter.
    Selv om familien bodde som husmannsfolk på Hauklien fra begynnelsen på 1860-tallet, fikk Henrik først 23. oktober 1875 husmannskontrakt fra eieren Peder Mikkelsen. Skjebnen til denne familien etter 1875 er ukjent, men så vidt en vet ble ingen av barna værende i Håkvikdalen.
 
 
ANDRE PÅ HAUKLIEN
 
OLE ABRAHAMSEN, f. 1837. G.m. Mette Lorentsdatter, f. 1832. Barn: Amalia (1859-, bodde på Munklien, her, g.m. Hans Akselsen). Ingeborg (1861-). Anthon (1862-, død som spedbarn). Antonette (1864-). Julius (1867-, bodde på bnr. 2 av Munklien, g.m. Sigrid Johnsdatter). Marianna (1870-). Elida (1873-). NN (1875-).
 
    Ole kom fra Herjangen og var sønn av Abraham Jonasen her, men hadde sin oppvekst i Rombaken. Mette var født i Verdalen i Nord-Trøndelag, datter av Lorents Johansen, som etter tradisjonen skal ha kommet nordover for å være med på byggingen av kirken på Ankenes som fant sted i 1841-42. Lorents slo seg ned på Straumsnes, og det var utgangspunktet for Ole og Mette da de kom til Hauklien, trolig rundt 1860-61. For i 1865 bodde Ole her som rydningsmann, med en buskap på en hest, tre kyr, 10 sauer, fire geiter og 10 reinsdyr.
    Men Ole bodde ikke her særlig lenge, for ti år senere, i 1875, bodde han på nabogården Munklien, titulert gårdbruker, selveier og fisker. Buskapen det året var oppgitt til en hest, en okse, fem kyr, tre kalver, 16 sauer, ni geiter, og 10 reinsdyr, og utsæden var på 5 tn. poteter. Ole skal ha vært smedkyndig, og det sies at folk nede på Håkvikgårdene fikk kvesset hestesko hos ham. Da Ole avviklet gårdsdriften, en gang mellom 1886 og 1900, slo han seg ned på Ankenes. Datteren Amalia og sønnen Julius slo seg ned i Munklien, mens de fire øvrige døtrene slo seg ned på Fagerjord og Straumsnes.
 
 
MATTISJORDEN ØVRE
 
MATTISJORDEN ØVRE SAMLET
(Skyld: 20 sk.).
 
(I) JENS SØRENSEN (br. 1826-64), f. ca. 1797, d. ca. 1864. G. 1823 m. Lussie Paulsdatter, f. ca. 1795, d. 18. mai 1882, død av Kræft. Kjente barn: Maren (1830-, g.m. Henrik Nilsen, se (II) her). Gjertrud (1839-, g.m. Ole Mortensen, se Husmenn her).
 
    Jens og Lussie kom til Håkvikdalen trolig rundt 1826, for da blir familien innført i innflyttingsregistrert i kirkeboken for Ofoten. 1824 oppholdt paret seg i Alsvågmarka i Vesterålen, da parets første barn ble døpt i Øksnes kirke; året etter oppholdt de seg i Lødingen, da neste barn av paret ble døpt i Lødingen kirke. Jens kom trolig til Håkvikdalen som nyrydningsmann, men først 1846 fant skylddelingen sted mellom Mattisjordgårdene, der Jens altså bodde på Mattisjorden øvre.
    Torleiv Larssen skriver noe om hvem Jens' var: Jens Sørensen var svigersønn til reinlappen Paul Arntsen, som kom flyttende til fra Vest-Lofoten/Vesterålen til Håkvikdalen, Jens Sørensen var ikke lapp. – Ulike versjoner er det også om Jens Sørensens opphav: At han var sønn av en handelsmann i Lofoten. – At han var av trønder-herkomst. – At han var av dansk presteslekt. Hva som er det rette i så måte har visst ingen hittil funnet fram til.
    For min egen del tror jeg at Jens var sønn av husmann Søren Nilsen og hustru Maren Jensdatter som 1801 bodde på Eidet i Gimsøy sogn. At Jens har i tillegg ei datter som het Maren, oppkalt etter sin mor, styrker denne teorien betraktelig.
    Det ble holdt skifte etter Jens 31. oktober 1865. Formuen var 82-2-12, men da gjelda var 125-1-23, var boet fallitt.
    Lussie fikk kongelig skjøte på Mattisjorden øvre 6. september 1870 for 100 spesidaler. Men rundt to år senere skjøter hun gården over til en svigersønn, nemlig
 
 
(II) HENRIK NILSEN (br. –1865-89, se videre bnr. 1 (I) her), f. 26. september 1835, i live 1911. G. I 1860 m. Maren Jensdatter, f. 1830, d. 1881. Barn: Jeremias Nikolai (1861-1873). Elen Elisabeth (1863-1891, g.m. John Johnsen, se bnr. 2 (I) her). Anne Pauline (1865-1866). Susanne Rebekka (1867-, g.m. Johan Beniam Larsen Niia, se bnr. 3 (I) her). Anne Jørgine (1870-1876). Olaus Jentoft (1873-1873). G. II 1888 m. Karen Margrethe Henriksdatter, f. 1855, i live 1911. Barn: Ole Henrik (1890-, g.m. Sandra Bertine Mikalsdatter, se bnr. 1 (II) her).
 
    Henrik var sønn av Nils Nilsen og Helena Thomasdatter fra Nordkil i Vassdalen i Narvik. Han overtok gården en tid før 1865. Buskapen 1865 var på en hest, seks kyr, ni sauer, to geiter og 20 reinsdyr, utsæden 1/4 tn. bygg og 2 tn. poteter. 1875 var buskapen på en hest, to okser, sju kyr, fire kalver, 28 sauer, 12 geiter og ni reinsdyr, mens utsæden oppgis til 1 tn. bygg og 4 tn. poteter, altså en klar forbedring siden 1865.
    1865 hadde Henrik og Maren en fostersønn, Peder Johnsen, f. 1852, to tjenestepiker – Sevina Jensdatter, f. 1841, og Magdalena Nilsdatter, f. 1857, fra Sverige. I tillegg bodde Henriks svigermor her som kårkone– Lussie Paulsdatter, f. 1795, fra Borge i Lofoten, som fremdeles bodde her 1875. Under folketellingen det året finner vi parets pleiesønn – Simon Henriksen, f. 1869, samt tre losjerende på gården – Ole Olsen, f. 1846, Mikal Olsen, f. 1851, og Peder Johnsen, f. 1856, alle Skov og Jordarbeidere, og fra Ibestad prestegjeld. Og 1900 finner vi Henrik og hans nye kone, Karen Margrethe, deres 10-årige sønn Ole samt Elen Nilsdatter, f. 1838, som syslet med Huslig arbeide. Karen Margrethe, hans andre kone, var fra Sør-Kvitfors i Evenes, datter av Henrik Johnsen og Sara Kathrine Amundsdatter her.
    Henrik fikk hjemmelsbrev på gården 29. september 1884 på skiftet etter Maren Jensdatter, hans første kone, for 700 kroner. Torleiv Larssen omtaler Henrik slik: Det har gått bar gode ord om Henrik Nilsen, dyktig som gårdbruker og i et og alt en aktverdig mann.
 
 
13. juni 1889 blir det holdt skylddelingsforretning på Mattisjorden øvre, og gården blir nå for forste gang delt i tre like deler – lnr. 254a (senere bnr. 1) – bruket her – skyld 6 sk., lnr. 254b (senere bnr. 2) – Dalhaug – skyld 7 sk., og lnr. 254c (senere bnr. 3) – Bakkehaug – skyld 7 sk.
 
GNR. 52 BNR. 1 MATTISJORDEN ØVRE
(Skyld: 6 sk., senere 1.50 skm.).
 
(I) HENRIK NILSEN (br. 1889-1911), se også Mattisjorden øvre samlet, (II) her), f. 26. september 1835, i live 1911.
 
    Henrik var den første eieren og brukeren på det nye bnr. 1. Han drev bruket fram til 1911, da han og kona – mot kår til seg – skjøtet bruket 10. november det året til en sønn av seg, for 1.100 kroner, nemlig
 
 
(II) OLE HENRIK HENRIKSEN (br. 1911-50-), f. 16. juni 1890, i live 1950. G. ca. 1918 m. Sandra Berntine Mikalsdatter, f. 1892, i live 1950. Barn: Hildur Kaspara (1919-). Gunnvor Ingeborg (1920-). Evy Susanna (1922-).
 
    Sandra var 1900 pleiedatter hos John Henriksen og Gunhild Pedersdatter på Hartvigvatnet øvre i Vassdalen i Narvik.
    I likhet med så mange andre på 1930-tallet, slet også Ole med økonomien. 15. april 1930 ble det holdt utleggsforretning hos ham til fordel for Olai Johnsen i Narvik, for 355 kroner. Og den negative trenden nådde bunnen 1934, da bruket 15. juni gikk på tvangsauksjon. Men Ole ga ikke opp, for 20. mai 1936 fikk han auksjonsskjøte på bruket for 1.300 kroner, og kunne derved fortsette som eier. Og ennå 1950 har Ole hjemmelen på bruket.
    14. juni 1927 ble det inngått leiekontrakt mellom Ole og Helberg Øien på Båtberget, for ei hustomt i 10 år, med rett til fornyelse ytterligere 10 år, med en årlig avgift på 25 kroner. Og 1. juli 1944 ble det inngått festekontrakt mellom Ole og Borghild Røgh om en tomt (Tomt 1) med en varighet på 60 år, årlig avgift 60 kroner.
 
 
13. juni 1889 blir det holdt skylddelingsforretning på Mattisjorden øvre, og gården blir delt i tre like deler – lnr. 254a (senere bnr. 1), lnr. 254c (senere bnr. 3), og lnr. 254b – bruket her:
 
GNR. 52 BNR. 2 DALHAUG
(Skyld: 7 sk., senere 0.50 skm.).
 
(I) JOHN JOHNSEN (br. 1889-1929), f. 14. april 1856, d. 1936. G. I 21. juni 1884 m. Elen Elisabeth Henriksdatter, f. 12. juni 1863, d. 1891. Barn: Henrik Marselius (1885-, se (II her). Marianne Elisabeth (1886-1887). Maren Anna (1888-). Anne (1890-, g. Simonsen, bodde i Narvik). Elida Jonette (1891-), bodde på Kvernmoen i Gratangen, g.m. Lars Olai Kvernmo. G. II ca. 1894 m. Maren Erika Andersdatter, f. 1865. Barn: Ole Peder (1895-, se (IV) her). Karen Eline (1897-1924, bodde på Holtåsen i Gratangen, g.m. Henrik Konrad Olsen. John Andreas (1898-). Ellen Elise (1900-). Martin Johan (1903-). Andreas Emil (1905-).
 
    Han var sønn av John Pedersen (Svonni) og Lena Lisa Eriksdatter i Lenvikmark i Evenes. Han vokste opp på Nordgård i Vassdalen hvor moren Lena Lisa var i tjeneste etter at hun ble enke og flyttet fra Lenvikmark. Johns andre kone, Maren, var i likhet med John, fra Evenes, datter av Anders Larsen og Susanna Pedersdatter i Sølvsteinlia i Veggen. 1900 bodde foruten familiens medlemmer, også Elisa Eriksdatter på bruket, f. 1832, tjenestepike, fra Sverige.
    Det ble inngått kjøpekontrakt mellom John og svigerfaren, Henrik Nilsen, 12. oktober 1889 på parten her for 350 kroner, og kår til Sælgeren og Hustru, Værdi ikke angit.
    18. juli 1893 ble det utstedt hjemmelsbrev på skiftet etter John første kone, Elen Elisabeth, for 500 kroner. Først 28. februar 1903 fikk John utstedt skjøte fra svigerfaren på bruket her for 350 kroner.
    John satt med bruket fram til 1929, da han for 4. 000 kroner og mot kår til seg og hustruen, 28. november skjøter bruket over til en sønn, nemlig:
 
 
(II) HENRIK MARSELIUS JOHNSEN DALHAUG (br. 1929-32), f. 30. mars 1885.
 
    Henrik satt med bruket rundt tre års tid, så utsteder han skjøte på bruket 1. august 1932 for 1.500 kroner samt kår som tidligere hviler på eiendommen, til en ny eier, nemlig
 
 
(III) ALBIN SIMONSEN (br. 1932-33)
    Uvisst av hvilken grunn, så trer John Johnsen på nytt i forgrunnen. For samtidig som Henrik Dalhaug skjøter bruket her til Albin, så skjøter John bnr. 8 her til nevnte Albin Simonsen. Men Albin må på et eller annet vis ha frasagt seg hjemmelen etter bare ett år tid, for så skjøter John Johnsen bruket her over til en annen sønn av seg, nemlig
 
 
(IV) OLE JOHNSEN DALHAUG (br. 1933-50-), f. 1895, i live 1950.
 
    Ole får kjøpe bruket her – og bnr. 8 - ved skjøte 21. oktober 1933 for til sammen 4.100 kroner undtaken staburet på d.e. samt kår til selgeren samt festerett for staburet så lenge kårtakeren lever. Ennå 1950 sitter Ole med hjemmelen på bruket her.
 
 
13. juni 1889 blir det holdt skylddelingsforretning på Mattisjorden øvre, og gården blir delt i tre like deler – lnr. 254a (senere bnr. 1), lnr. 254b (senere bnr. 2), og lnr. 254c – bruket her:
 
GNR. 52 BNR. 3 BAKKEHAUG
(Skyld: 7 sk., senere 0.50 skm.).
 
(I) JOHAN BENIAM LARSEN NIJA (br. 1889-1931, f. 16. juni 1859. G.m. Susanna Rebekka Henriksdatter, f. 7. april 1868, i live 1947. Barn: Maren Anna (1886-, bodde på Mattisjord øvre, her, g.m. Ole Ingebrigtsen). Levi Nikolai (1889-, se bnr. 4, (I) her). Anne Berntine (1891-, bodde i Håkvikdalen, g.m. Nils Johnsen, hun virket som postbud i Håkvikdalen). Inger Elen (1896-). Henrik Jeremias (1898-). Peder Mikal (1900-, se (II) her). Einar Ingebrigt (1902-, se bnr. 4 (II) her). John Sigurd (1905-). Helene Gerharda (1907-). Sverre Benoni (1910-).
 
    Johan kom fra Kaalasvuoma i Sverige og tok utflytting til Håkvikdalen 10. mars 1881. Han ble trolig bruker av parten her alt ved skylddelingen, men først 10. mars 1903 skjøtet Henrik Nilsen bruket over til svigersønnen for 350 kroner. Johans foreldre bodde her 1900, Lasse Nia, f. 1825, og Bodil Amundsdatter, f. 1826, der de Forpleies for komm. regning.
    Johan skjøtet bruket over til en sønn av seg, nemlig
 
 
(II) PEDER MIKAL LARSEN, f. 1900 (br. 1931-51-).
 
    Peder fikk skjøte på bruket her av sin far 20. mai 1931 for 1.500 kroner mot kår til foreldrene, men en gammel høysjå var untatt salget. Ennå 1951 satt Peder med hjemmelen til bruket her.
 
 
6. desember 1911 ble det holdt skylddelingsforretning på Bakkehaug – bnr. 3 - der hovedbruket sitter igjen med ei skyld på 25 øre. Det fradelte bruket fikk matrikkelbetegnelsen
 
GNR. 52 BNR. 4 MYRHAUG
(Skyld: 0.25 skm.).
 
(I) LEVI NIKOLAI JOHANSEN (br. 1911-30-), f. 23. januar 1889.
 
    Levi fikk skjøte fra sin far på bruket her 10. april 1912 for 600 kroner. Med salget fulgte kår til sælgeren og hustru med prioritet efter kr. 1.500 av arbeiderbruk og boligbanken. Hva som videre skjer med Levi, er ukjent, siste gang han er nevnt i dokumentene, er 1930. Det ser ut som om foreldrene hans, Johan Larsen Nija og Susanna Henriksdatter har overtatt bruket. Men 16. mai 1947 skjøter Susanna bruket over til en annen sønn, nemlig
 
 
(II) EINAR INGEBRIGT LARSEN (br. 1947-), f. 10. juli 1902.
 
    Einar kjøper bruket av sin mor for 4.000 kroner mot kår til selgersken. 1950 sitter han med hjemmelen.
 
 
29. juni 1918 ble det holdt skylddelingsforretning på Myrhaug – bnr. 4 - der hovedbruket sitter igjen med ei skyld på 22 øre. Det fradelte bruket fikk matrikkelbetegnelsen
 
GNR. 52 BNR. 5 VASHÅVE
(Skyld: 0.01 skm.).
 
(I) NARVIK KOMMUNE (1918-50-).
 
    Kommunen fikk skjøte fra Levi Johansen 18. november 1920 for 1.000 kroner. Narvik kommune er eier her ennå 1953.
 
 
16. juni 1920 ble det holdt skylddelingsforretning på bnr. 1-4 av Munklien, gnr. 50, bnr. 1-5 av Haukline, gnr. 51, bnr. 1-4 av Mattisjorden øvre, gnr. 52, og bnr. 3 av Mattisjorden nedre, gnr. 53. Det fradelte bruket fikk matrikkelbetegnelsen
 
GNR. 52 BNR. 6 VANNSTRANN
(Skyld: 0.19 skm.).
 
(I) NARVIK KOMMUNE (1920-50-).
 
    Kommunen fikk skjøte 1. mai 1921 fra eierne av de overfor nevnte brukene eiendommen her var utskilt fra, med en kjøpesum på til sammen 26.750 kroner. Narvik kommune er eier ennå 1954.
 
 
2. oktober 1922 ble det holdt skylddelingsforretning på Mattisjorden øvre – bnr. 1 - der hovedbruket sitter igjen med ei skyld på 41 øre, på Dalhaug – bnr. 2 – der hovedbruket sitter igjen med ei skyld på 43 øre, på Bakkehaug – bnr. 3, der hovedbruket sitter igjen med ei skyld på 21 øre, og på Myrhaug – bnr. 4 – der hovedbruket sitter igjen med ei skyld på 21 øre. Det fradelte bruket fikk matrikkelbetegnelsen
 
GNR. 52 BNR. 7 ELVENES
(Skyld: 0.05 skm.).
 
(I) NARVIK KOMMUNE (1923-23).
 
    Kommunen fikk skjøte 21. mars 1923 fra Ole Henriksen, John Johnsen, Johan Larsen Nia og Levi Larsen for 6.390 kroner. Men samme dato ble det skrevet begjæring for å få eiendommen her sammenføyd med bnr. 2 her. I samme dokument er attest fra lensmann og samtykke fra rettighetshaverne. I henhold hertil sammenføies d.e. med Gnr. 53 Bno. 2 Mattisjorden nedre og nærværende konto avsluttet, som det er skrevet i grunnboken.
 
 
21., 22. og 27. oktober 1930 ble det holdt skylddelingsforretning på Dalhaug – bnr. 2 - der hovedbruket sitter igjen med ei skyld på 37 øre. Det fradelte bruket fikk matrikkelbetegnelsen
 
GNR. 52 BNR. 8 MYRSLETTA
(Skyld: 0.06 skm.).
 
(I) ALBIN SIMONSEN (br. 1932-33-).
 
    John Johnsen, eieren av bnr. 2, skjøter først 21. juli 1932 bruket her over til Albin for 1.000 kroner. Men året før blir det tinglyst på bruket her overdragelsen av bnr. 2 fra John til sønnen Henrik J. Dalhaug, der det fremgår at sistnevnte har eventuell forkjøpsrett til eiendommen her.
    Men både Albin og Henrik blir borte, og John Johnsen skjøter så bruket her – samtidig med bnr. 2 - over til en sønn av seg, nemlig
 
 
(II) OLE JOHNSEN DALHAUG (br. -1933-48-), f. 1895, i live 1948 (se bnr. 2, (IV) her).
 
 
HUSMENN PÅ MATTISJORDEN ØVRE
 
OLE MORTENSEN, f. 1830, d. ca. 1869. G.m. Gjertrud Jensdatter, f. 1839, i live 1900. Barn: Johan (1854-). Anna (1856-). Inger (1863-). Elen Elisabeth (1864-, bodde på Gammelheimen i Vassdalen, g.m. John Nikolai Andersen). Elisabeth (1866-).
 
    Ole er 1865 oppgitt født i Ibestad, trolig i Gratangen. Buskapen det året var en hest, fire kyr, 10 sauer, fire geiter og 20 reinsdyr, utsæden var 1/4 tn. bygg og 2 tn. poteter. Torleiv Larssen kommenterer at hans husmannsbruk må jo sies å ha vært mer enn alminnelig stort. 1875 bor enken Gjertrud her sammen med døtrene Elisabeth og Anna, der hun Ernærer sig af forskjellig slags Dagarbeide, f. Exe. Vaar, Sommer, Høstaanner. 1900 bor Gjertrud hos sin datter Elen i Vassdalen.
    Det ble holdt skifte etter rydningsmand Ole Mortensen 25. oktober 1869. Formuen var 70-1-11, men da gjelda kom opp i 89-4-12, var boet fallitt.
 
 
MATTISJORDEN NEDRE
 
MATTISJORDEN NEDRE SAMLET
(Skyld: 20 sk.).
 
(I) ABRAHAM MATHISEN (ABRAHAM MATTSSON (KEMI)), f. ca. 1775, i live 1841. G.m. Marie Larsdatter (Margaretha Larsdotter Neivak), d. 1841. Kjente barn: Henrik (1796-, g.m. Berit Kristensdatter, se (III) her). Lars (1801-1832, g.m. Karen Olsdatter (Sarri), se (II) her).
 
    Ifølge Torleiv Larssen var Abraham sønn av en Matthis, som skal ha kommet til Håkvikdalen fra Sverige. Og Aslaug Olsen m.fl. utdyper dette ytterligere, idet hun navngir Abrahams foreldre – Mats Henriksson Kemi (1728-1797) og Margaretha Abrahamsdotter Stålnacke (1727-1808), og henviser til Tawe W. 1958 s. 238 og 239.
    Abraham fortsatte  med jorda etter sin far. Det ble holdt skifte etter Marie – omtalt som husmannskone - 15. september 1841. Formuen var 27-1-12, gjelda 14-1-15. En sønn av Abraham overtok jorda, nemlig
 
 
(II) LARS ABRAHAMSEN (br. –1834), f. 1801, d. 1834. G. ca. 1833 m. Karen Olsdatter (Sarri), f. 16. november 1801, d. 1870. Barn: Karen Lavina (1834-1900, bodde på Fjellforsen i Kjeldebotnmarka, g.m. Ole Johan Olsen).
 
    Karen kom fra Vassdalen, men hun var født i Talma i Jukkasjärvi, var datter av Ole Olsen (Sarri) og Susanna Eriksdotter (Svonni). Lars blir nevnt som rydningsmann, kanskje påbegynte han en ny rydning her. Han døde tidlig og det ble holdt skifte etter ham 1. september 1834. Formuen var 64-2-6, gjelda 28-4-8.
    Ifølge Aslaug Olsen m.fl. flyttet enken Karen sammen med sin datter til Råndalen, der datteren skal ha fått en sønn utenfor ekteskap med en Erik. I Råndalen giftet Karen seg imidlertid på nytt, med Peder Andersen Sebek, og paret bodde på Stemnes. Peder var sønn av Anders Johnsen Sebek fra Gällivare, og Maren Pedersdatter, som bodde på Eiterelvmoen. De hadde følgende barn sammen: Synnøve Mari (1838-1886, bodde i Råndalen, g.m. Knut Anders Andersen). Anne Olina (1841-1895, bodde på Djupvatnet i Ballangen, g.m. Peder Thomasen). Elen Birgitta (1843-, bodde i Råndalen, g.m. Johan Nilsen (Riggu)).
    Det var ingen sønner til å overta etter Lars Abrahamsen, og derfor ble det en bror av ham som overtok jorda, nemlig
 
 
(III) HENRIK ABRAHAMSEN, (br. 1834-1862), f. 1796, i live 1875. G.m. Berit Malene Kristensdatter, f. 1809, d. 3. april 1879. Barn: Abraham (1845-1908, bodde i Munklien, g.m. Anne Bergitte Aronsdatter). Maren (1845-).
 
    Berit var fra Rombaken. Henrik fikk kongelig skjøte på gården 6. desember 1861 for 60 spesidaler, men skjøtet gården over alt året etter til Hans Erlandsen. Henrik er imidlertid nevnt som gårdbruker og selveier her 1865, men trolig var forholdet slik at han satt fritt på hjemplassen sin – uten at den egentlige eieren her, Hans Erlandsen, krevde noe leilendingsforhold opprettet. Buskapen det året var på en hest, fire kyr, 12 sauer og ei geit, utsæden 1 tn. poteter. 1875 bodde Henrik og Berit i Gamle Indrestuen som innerster delvis Underst. af fattigvæsenet.
    Men alt 1846 var Mattisjorda blitt delt i en nedre og øvre del, og Henrik var altså bosatt på den nedre parten – Mattisjorden nedre. Etter Henrik og Berit kom det til nye eiere på Mattisjorden nedre, nemlig
 
 
(IV) HANS ERLANDSEN (br. 1862-76, se videre bnr. 1 (I) her), f. 1825, d. 1911. G. 1859 m. Jonette Nilsdatter, f. 1829, d. 12. mars 1901. Ingen barn.
 
    Hans fikk skjøte på gården 17. mai 1862 fra Henrik Abrahamsen for 60 spesidaler. Han var fra Lom prestegjeld i Oppland, men var oppvokst på Håkvik søndre. Som 12-åring – rundt 1835 - kom han nordover sammen med sine foreldre, Erland Sivertsen og Elen Hansdatter, som slo seg ned i Håkvik søndre. Jonette var fra Pundsletten i Skjomen.
    Hans var trolig var på plass på gården her alt før jordkjøpet kom i stand. Det er fortalt at han fikk med seg en mindre stuebygning fra Håkvikgården. 1865 var han nevnt som gårdbruker og selveier her, buskapen var det året en hest, fire kyr, 12 sauer og fem geiter, utsæden 1 tn. poteter. 1875 var buskapen en hest, seks kyr, 18 sauer, tre geiter og fire reinsdyr, utsæden var 1 tn. grønnfor og 2 tn. poteter. Anne Aronsdatter, f. 1851, var tjenestepige hos Hans 1865, og Simon Sivertsen, f. 1858, var legdslem her det året. 1875 bodde Hans' mor her, Elen Hansdatter, f. 1804, fra Loms prestegjeld i Gudbrandsdalen, som ble forsørget av sønnen. 1900 var Hans og kona kårfolk hos Hans Hansen her, og de bodde da i føderaadshuset.
    Hans er omtalt som en tiltaksom og driftig arbeidskar, men dyktig og arbeidsom var også hans kone, Jonette. Torleiv Larssen sier: Hans Erlandsens virketrang førte også til litt handelsvirksomhet. På sine Lofotturer førte han med omsetning smør og ost av egen og naboers budrått. Spekekjøttlemmer også i blant. Og produkter av skogen, fra vognskjekeremner til risvisper – I all enkelhet drev Hans Erlandsen også litt varesalg til markefolkets nødtørft. Ei skjelterbu var butikken.
 
 
27. september 1876 blir det holdt skylddelingsforretning på Mattisjorden nedre, og gården blir nå for første gang delt i to like deler – lnr. 255a (senere bnr. 1) – bruket her – skyld 10 sk., og lnr. 255b (senere bnr. 2) – Mattisjorden nedre – skyld 10 sk.
 
GNR. 53 BNR. 1 MATTISJORDEN NEDRE
(Skyld: 10 sk., senere 1.22 skm.).
 
(I) HANS ERLANDSEN (br. 1876-80), f. 1825, d. 1911 (se Mattisjorden nedre samlet (IV) her).
 
    Hans satt med bruket fram til 1884, da han 21. april 1880 skrev kjøpekontrakt (skjøte) for 800 kroner til den nye eieren her, og det var
 
 
(II) KRISTIAN HANSEN (br. 1880-84), d. 1884. G. ca. 1881 m. Sofia Johansdatter, f. 1854. Barn: Anton (1882-).
    Sofia var fra Sjursheimen, datter av Johan Andersen og Anne Olsdatter her. Men Kristian døde altfor tidlig, og på skiftet etter ham 27. mars 1884 fikk enken utstedt hjemmelsbrev for 800 kroner. Men i praksis var det nok henne nye mann som var den egentlige eieren her, og det var
 
 
(III) HANS HANSEN (br. 1884-1913, f. 1851. G. ca. 1884 m. Sofia Johansdatter, f. 1854. Barn: Kristian (1885-). Josefine (1887-). Hanna (1889-). Hans Oluf (1894-, se (IV) her).
 
    Hans var bruker her trolig fra han giftet seg med enken Sofia, men først 14. juni 1899 fikk han utstedt skjøte fra Hans Erlandsen for 800 kroner. Han var født i Kjeldebotn i Ballangen, men kom til Mattisjorden fra Sjursheimen, sin kones hjemsted.
    Ole Hansen, f. 1835, var føderaadsmand på bruket her 1900, han var fra Øvre Torneå i Sverige. Og den tidligere eieren av bruket her, Hans Erlandsen og kona, bodde i føderaadshuset på bruket her som føderaadsmand og –kone. Karen Olsdatter, f. 1883, var tjenestepige hos Hans og Sofia her 1900. Hans skjøtet bruket 1. desember 1913 over til en sønn, og det var
 
 
(IV) HANS OLUF HANSEN (br. 1913-45), f. 1. mai 1894, d. 1945. G.m. Berit NN, se (V) her.
 
    Hans fikk kjøpt bruket for 2.000 kroner, mot kår til foreldrene, og fra salget undtat de huse (Lillegaarden kaldet) som sælgeren har kjøpt av Hans Erlasndsen, med ret til tomten. Det er mulig at bruket var blitt solgt på tvangsauksjon en gang mellom 1935 og 1941, men i alle fall har Hans kjøpt eiendommen tilbake 23. mai 1941, noe et auksjonsskjøte viser.
    Så dør Hans, og enken fikk 28. mai 1945 utstedt skjøte fra skifteretten i Hans O. Hansens bo, for 2.000 kroner, og enken blir neste eier:
 
 
(V) BERIT HANSEN (br. 1945-1951-).
 
    Berit sitter med hjemmelen ennå 1951.
 
 
27. september 1876 blir det holdt skylddelingsforretning på Mattisjorden nedre, og gården blir delt i to like deler – lnr. 255a (senere bnr. 1) - og lnr. 254b – bruket her:
 
GNR. 52 BNR. 2 MATTISJORDEN NEDRE
(Skyld: 10 sk., senere 0.61 skm.).
 
Hans Erlandsen på hovedbruket deler altså gården i to like deler, og det blir en bror av ham som får det fradelte bruket, nemlig
 
(I) MIKAL ERLANDSEN (br. 1876-92), f. 1844, d. 1. juni 1892. G.m. Synnøve Sivertsdatter, f. 1845, i live 1900 (se (II) her).
 
    Mikal fikk skjøte på bruket her alt 22. mai 1876 for 60 spesidaler, men skjøtet er tinglyst etter at skylddelingen var holdt. Mikal var fra Håkvik søndre, sønn av Erland Sivertsen og Elen Hansdatter her. Synnøve var fra Loms prestegjeld i Gudbrandsdalen, datter av Sivert Sivertsen, en bror av Erland - Mikal og Synnøve var altså søskenbarn. Buskapen 1875 var tre kyr, sju sauer og tre geiter, utsæden 1 tn. grønnfor og 2 tn. poteter. Else Mentsdatter, f. 1857, fra Evenes, var tyende hos familien her 1875.
    Enken etter Mikal fikk utstedt uskiftebevilling 29. juni 1892, og den neste eieren på bruket ble altså
 
 
(II) SYNØVE SIVERTSDATTER (br. 1892-1905), f. 1845, i live 1905.
 
    1900 var Synnøve enke. Sammen med henne bodde tjenestepigen Marit Sivertsdatter, f. 1864, d. 1953, fra Loms prestegjeld, ei yngre søster av Synnøve her og ei annen søster, Rønnaug, gift med John Eckle på bnr. 3 her. Til å begynne med var Marit i tjeneste hos sin onkel og moster i Håkvik, Erland Sivertsen og Elen Hansdatter, deretter på en annen av Håkvik-gårdene, og tilslutt i Marka hos sin søster Synnøve. Hun skal ha blitt gift med en Håkvik-mann, men ekteskapet ble barnløst.
    Den nye eierfamilien her bodde alt 1900 på bruket, og eierskiftet fant sted ved skjøte 27. september 1905 for 1.000 kroner:
 
 
(III) EDVARD MIKALSEN (br. 1905-16), f. 1880. G.m. Lovise, f. 1877. Barn: NN (1900-, udøpt sønn nevnt 1900).
 
    Lovise var fra Inderøens prestegjeld i Nord-Trøndelag. 1900 var Edvard kontorist ved prestekontoret. Edvard må helt klart ha hatt store problemer med økonomien, noe som flere utleggsforretninger mellom 1910 og 1915 forteller. Denne situasjonen nødvendiggjorde trolig salget av bruket til neste eier, nemlig
 
 
(IV) NARVIK KOMMUNE (br. 1916-50-)
 
    Narvik kommune kjøpte bruket ved skjøte 9. september 1916 for 6.000 kroner. Ennå 1950 sitter kommunen med hjemmelen.
 
 
11. juni 1896 ble det holdt skylddelingsforretning på Mattisjorden nedre – bnr. 2 - der hovedbruket sitter igjen med ei skyld på 31 øre. Det fradelte bruket fikk matrikkelbetegnelsen
 
GNR. 53 BNR. 3 EKLE
(Skyld: 0.31 skm.).
 
(I) JOHN EKLE (br. 1899-1928), f. 25. januar 1858, d. 1. desember 1938. G. 31. mai 1884 m. Rønnaug Sivertsdatter, f. 28. mai 1860, d. 1. mai 1946. Barn: Olufine (1879-). Syver (1885-). Ingeborg (1886-). Laura (1888-). Marit (1890-). Ole (1893-). Hans (1895-, se (II) her). Sina (1898-).
 
    John fikk utstedt skjøte 24. oktober 1899 fra Synnøve Erlandsen for 500 kroner, mot kår til sælgersken, aarlig Værdi 60 Kr.
    John var gårdbruker og selveier, fra Loms prestegjeld, sønn av Ole Nilsen. Rønnaug kom også fra Lom, datter av Sivert Hansen, og var søster av Synnøve Sivertsdatter på bnr. 2 her. Hun kom til Håkvik alt 1879, og samme året reiste hennes forlovede, John Ekle, til Amerika og ble her i fire år. Han kom tilbake til Håkvikdalen 1884, og da giftet han seg med Rønnaug. John hadde likt seg i Amerika, og fikk overtalt sin kone til å bli med over igjen, trolig 1886. Men Rønnaug kom ikke til å trives i Dakota, der de bodde, Amerika ble forlatt 1893, og Håkvikdalen skulle bli deres hjemsted for resten av livet. Torleiv Larssen sier: Hus måtte bygges, og det var ingen lett sak å få byggematerialene fremført. Veien til Håkvikdalen var under bygging, men Høgbakkan, den verste kneiken sto igjen. – John Eckle bar på sin rygg over fjellet fra Ankenes all spiker til husbyggingen.
    John skjøtet så bruket over til en sønn 15. mai 1928, for 3.000 kroner og kår til foreldrene, og sønnen het:
 
(II) HANS ECKLE (br. 1928-1950-), f. 1895, i live 1950.
 
    Hans satt med hjemmelen på bruket her ennå 1950.
 
 
27. oktober 1904 ble det holdt skylddelingsforretning på Mattisjorden nedre – bnr. 1 - der hovedbruket sitter igjen med ei skyld på 30 øre. Det fradelte bruket fikk matrikkelbetegnelsen
 
GNR. 53 BNR. 4 MYRVANG
(Skyld: 0.31 skm.).
 
(I) JENTOFT HANSEN (br. 1904-09),
 
    Jentoft fikk skjøte på bruket og Halvdelen av Husene av Hans Hansen 1. august 1905 for 1.500 kroner. 30. mai 1907 ble det skrevet kårkontrakt hvorved Jentoft Hansen forpligter sig til at yde Hans Hansen og Hustru Sofie Johannesen Kaar af d. E. af femaarlig Værdi 500 kr.   
    Alt et par år senere skjøter Jentoft bruket over til en ny eier, og det var
 
 
(II) HANS FREDRIK HANSEN (br. 1909-29).
 
    Hans kjøpte bruket ved skjøte (kaldt Kjøbekontrakt) tinglyst 15. oktober 1909 for 2.000 kroner. Han solgte bruket videre til en ny eier her, nemlig
 
 
(III) A. N. DAHL (br. 1929-33/38).
 
    A. N. Dahl kjøpe bruket for 4.000 kroner ved skjøte 30. januar 1929. En gang mellom 1933 og 1938 dør trolig A. N. og det er trolig kona hans blir den nye eieren her, nemlig
 
 
(IV) INGA DAHL (br. 1933/38-50-)
 
    Det ble skrevet festekontrakt, udatert men tinglyst 12. oktober 1945, mellom Inga Dahl, trolig kona til A. N. Dahl, og Rolf Sivertsen om en tomt av d. e. i 10 år fra 1/1-43 til 1/1-53 mot årlig avgift Kr. 25,- Ennå 1950 er det Inga Dahl som sitter med hjemmelen.
 
 
29. juli 1912 ble det holdt skylddelingsforretning på Mattisjorden nedre – bnr. 1-4, på Munklien, bnr. 1-3, på Hauklien, bnr. 1-5, og på Mattisjorden øvre, bnr. 1-4. Det fradelte bruket fikk matrikkelbetegnelsen
 
GNR. 53 BNR. 5 HAAKVIKDALSVASDRAGET
(Skyld: 0.51 skm.).
 
(I) NARVIK KOMMUNE (br. 1912-1950-).
 
    Skjøtet er datert 3, 4, 6, 9, 12, 13 desember 1912 og 3. januar 1913 fra Hans Hansen, John Ekle, Edvard Mikalsen, John Johnsen, Ole Henriksen, Johan Larsen Nia, Levi Johansen, Esaias Larsen, Marie Nilsen, Mikal Pedersen og Ellen Pedersen, Ole Olsen ved værge A. Johansen og overform., Johan Fredriksen, Julius Olsen, Hans Akselsen og Johan Abrahamsen til Narvik kommune paa d.e. for 12.850 kroner. Ennå 1950 er kommunen eier av bruket.
 
 
17. oktober 1932 ble det holdt skylddelingsforretning på Mattisjorden nedre – bnr. 1 - der hovedbruket sitter igjen med ei skyld på 17 øre. Det fradelte bruket fikk matrikkelbetegnelsen
 
GNR. 53 BNR. 6 MELLEMJORDEN
(Skyld: 0.07 skm.).
 
(II) HANS ECKLE (br. 1932-1950-), f. 1895, i live 1950.
 
    Hans fikk auksjonsskjøte 18. oktober 1933 for 2.000 kroner. Han satt med hjemmelen på bruket her ennå 1950.
 
 
KILDER
 
- Torleiv Larssen – Litt prat om Håkvikdalen, en artikkel i Ofoten i Historien. årbok 1979, utgitt av
    bygdeboknemnda i Ofoten.
- Aslaug Olsen, Anna Huuva Dynesius og Asbjørg Skåden – Det grenseløse folket, bd. I: Slekten
    Svonni.
- Alma Strand – Sjursheim gårdshistorie, dat. 29. desember 2004.
- Rolf Hellem – Notat vedr. Ole Abrahamsen og Mette Lorentzdatters døtre – mottatt 6. april 2006.
- Kopier av grunnbokblad – panteregister fra Statsarkivet i Trondheim
- DIS Salten Slektshistorielag – Skifter i Salten ver. 2.3. 13 592 skifter fra Salten og Ofoten 1713-
    1877. Utskrift av skiftene fra DIS Saltens database ligger vedlagt.
- Folketellingen 1865
- Folketellingen 1875
- Matrikkelen 1886
- Folketellingen 1900
- Matrikkelen 1907
 
??
 
??
 
??
 
??
 
GÅRDS- OG SLEKTSHISTORIE FOR HÅKVIKDALEN
________________________________________________________________


----
Artikkelen er skrevet av [[Bjernes, Geir|Geir Bjernes]]


___________________________________________________________________________Geir Bjernes – Museum Nord – Ofoten Museum, Narvik                  Side 1
[[Kategori:Gårdshistorie]]
[[Kategori:Håkvikdalen]]
[[Kategori:Bjernes, Geir|Geir Bjernes]]

Revisjonen fra 23. jun. 2006 kl. 15:50

SJURSHEIMEN SAMLET

(Skyld: 0.57 skm.)

(I) JOHAN ANDERSEN

f. ca. 1820, d. 1914. G.m. Anne Olsdatter, f. ca. 1821, d. 1890. Barn: Andrea (1849-, i live 1900, i tjeneste hos Jørgen Jakobsen på Skog 1875, bodde på Skjomnes, g.m. Lars Andreas Isaksen). Karen Johanna (1848-, i live 1900, bodde på Ytre Nyborg av Ankenes, g.m. Anders Elias Andreasen). Ole (1852-1893, sjømann og fartøifører, omkom i en ulykke i Finnmark, ugift). Sofie Hansine (1854-, bodde i Beisfjord, g.I.m. Kristian Martines Hansen, senere på Mattisjorden Nedre, g.II.m. Hans Fredrik Hansen). Anton Kristian (1856-1934, g.m. Jonette Elisabeth Andreasdatter, se (II) her). Jonette (1859-, d. før 1900, bodde på Nedre Mattisjorden, g.m. Hans Hansen). Maria (1862-, bodde hos sin far, her, 1900, senere hos sin søster Karen på Ytre Nyborg av Ankenes, ugift). Simonette (1865-, g.m. Andreas Pettersen, se Andre her). Hanna Ebrikke (1845-, i live 1900, bodde på Jektneset av Ankenes, g.m. Hartvig Johan Olsen).

Johan var født i Sverige, og var sønn av Anders Johansen og Sara Samuelsdatter. Anne var født på Forra i Evenes, og var datter av Ole Amundsen.


Etter tradisjonen skal Johan og foreldrene – sammen med to søsken - ha kommet over til Norge sist i 1830-årene. Det er sagt at familien kom ned til Nygård og oppholdte seg her for en tid. Sønnene Johan og Erik søkte i voksen alder til Skjomen, der Erik giftet seg med Lisa Abrahamsdatter, ei datter av Abraham Lindgren på Tangen i Elvegårdsmarka. Johan fant fotfeste i Hallarvik i Ytre Skjomen, hos Ole Amundsen, som var kommet fra Ytterbygda der han skal ha vært skolemester.


Annes bror, Amund Olsen, kjent under navnet Amund i Narvik, og Johans søster, Marie Andersdatter, giftet seg 1849, og begge var da bosatt i Hallarvik. En annen bror av Anne, Hans Olsen, ble gift med Trine Hansdatter på nabobruket i Hallarvik. De kom til å flytte til Skar i Evenes. Amund og Marie flyttet til Narvikgården, og med dem Maries mor, Sara Samuelsdatter.

Johan og Anne bodde først i Hallarvik, men eieren av bruket, Barthold Mosling på Vidrek, skal ha solgt bruket til skjomingen Ole Akselsen mens Johan var på lofotfiske. Da han kom hjem, fikk han vite at bruket var solgt, men Mosling hadde brakt i orden at Johan fikk Sjursheimen i Håkvikdalen. Mosling skal ha brukt Sjursheimen til å høste gress og hugge tømmer som han kjørte ned til sjøen, og videre derfra til Vidrek. Andre skal ha fortalt at Mosling også hadde sæterdrift på Sjursheimen, og av den grunn kom Anders og familien hit, trolig rundt 1850.

Plassen ble skylddelt ved Skyldsætningsforretning afholdt 6. juli, tgl. 1. August 1863, og her følger utdrag av forretningen: Tilstede var Pladsens bruger Johan Andersen, der paa Anledning oplyste at han ikke selv er i Besiddelse af Rydningsseddelen, der, saavidt vides, beroer hos Fogden. Derimod kunde han paavise Pladsens Grændser. Disse ere følgende: Pladsen indtager den øverste Ende af Hokvigdalen, der gaar op fra Søen i sydøstlig Retning. Dens Territorium udfylder hele Dalbunden, saaledes, at den mod Øst, Syd og vest begrændses af høieste Fjeldryg, og mod Nordvest af en Linie, der begynder paa Vestfjeldet og følger Gunhild-Elvens Løb fra høieste Fjeld indtil Elven falder i et Vand kaldet Lille-Vandet. Linien fortsættes over den øvre Ende af Lille-Vandet, paa hvis østlige Side den atter begynder ved en med + mærket jordfast Sten, gaar videre i nordostlig Retning over en med + mærket jordfast Sten paa Lille-Aspehaug og i lige Retning mod høieste Tue paa Hestfjeldet. Johan Andersen oplyste at Gaardens Utsæd kan udgjøre omtrent 1 Vog Korn og 1 Tønde Poteter, hvoraf Avlingen i de bedste Aar kan ansættes til 2 Fold, men Gaarden er saa udsat for Frost, at der er Undtagelser, at Udsæden bringer noget Udbytte. Der vinterfodres 2 a 3 Storfæ samt Hest og 7 a 8 Smaafæ, men da maa Fjeldslaaten medtages. Adkomsten til Søen er yderst besværlig. Den nærmeste Søvei, der kan befares med Hest er henimod 2 Mile lang, og neppe anvendbar om Sommeren. Den saaledes beskrevne Eiendom ansatte Skjønsmændene enstemmig til en Skyld af 6 Skilling, den aarlige Afgift til Statscassen til 12 Skilling. Tienden, indbefattende saavel Smaatiende som Korn- og Ko-Tiende ansattes til en aarlig Ydelse af 10 Skilling til lige deling mellem Kirke og Præst.

Buskapen var 1865 på en hest, fem kyr, 12 sauer og seks geiter, utsæden var 2 tn. poteter. Ti år senere, 1875, var buskapen oppgitt til en hest, fem kyr, fire kalver, 14 sauer, sju geiter og to rein, utsæden var nå som tidligere 2 tn. poteter. Men først 28. august 1877 fikk Johan kongelig skjøte på gården for 200 kroner. Men alt året etter skjøtet Johan gården over til en sønn av seg, mot kår til seg selv og kona, værdi 194 Kr., nemlig


(II) ANTON KRISTIAN JOHANSEN (br. 1878-1933)

f. 27. april 1856, d. 1. august 1934. G.17. oktober 1880 m. Jonette Elisabeth Andreasdatter, f. 14. mars 1855, d. 30. oktober 1950. Ingen barn.

Jonette Elisabeth var datter av Andreas Andersen som kom fra Bergen, og var en av de første bosettere på Narvikgården.

Anton var gårdbruker, fisker og anleggsarbeider. Han var en foregangsmann for å få vei opp til Håkvikdalen, og i den forbindelse må nevnes at det var Antons verk at veien til Veggen i Evenes ble bygget. Der var han oppsynsmann. I tillegg var Anton predikant i den Læstadianske forsamlingen (etter Alma Strand).

Paret hadde som nevnt ingen barn, men et fosterbarn er nevnt 1900: Johan Olsen, se gnr. 49 bnr. 1, (I) her). I tillegg nevnes to tjenestefolk – Nils Henriksen, f. 1874, og Marie Olsdatter, f. 1875, fra Evenes. Antons far, Johan, og hans ugifte søster, Marie, bodde i føderaadshuset. Noe senere tok paret til seg ennå et forsterbarn, nemlig Dagmar, g.m. Julin Jakobsen, se gnr. 49 bnr. 2, (I) her).

10. juni 1933 ble det holdt skylddelingsforretning på Sjursheimen, der Anton delte eiendommen i to like deler. De to nye bruksenhetene ble nå gnr. 49 bnr. 1, med ei skyld på 0.29 skm., og gnr. 49 bnr. 2, med ei skyld på 0.28 skm. Det ble en fostersønn av Anton som overtok den gjenværende delen av hovedbruket, nemlig:

GNR. 49 BNR. 1 SJURSHEIMEN

(skyld: 0.29 skm.)

(I) JOHAN OLSEN (br. 1933-1955)

f. 1896, d. 1955. G.m. Amanda. Barn: Agnes (1923-1945, døde av blindtarmbetennelse). Olav. Fritjof. Alf, g.m. Haldis, se (II) her. Haldis. Alma, g.m. Thorstein Strand, se (III) her. Jorunn.

Anton Johansen utstedte skjøte til fostersønnen sin 12. september 1933, som omfattet den nye eiendommen, undtatt kårstuen og uthus, for 2.950 kroner. Samtidig sikret selgeren seg kår for seg og kona.

Johan O. Sjursheim, som han kalte seg, var gårdbruker og anleggsarbeider, bl.a. veiarbeider, deltok i kraftubyggingen i Håkvikdalen, og var mange år sesongarbeider ved jernbanen. Til sist ble han av fylket ansatt som veivokter på Håkvikdalsveien (etter Alma Strand). Det var en sønn av Johan som overtok bruket, nemlig

(II) ALF OLSEN (br. 1955-19?)

. G.m. Haldis. Trolig ingen barn.

Alf var ved siden av gårdbrukeryrket, også ansatt i Ofotens Bilruter som bussjåfør på Håkvikdalsruten, en kombinert buss-, skole- og melkerute. Etter at Alf døde, ble trolig gårdsdriften på Sjursheimen lagt ned (etter Alma Strand). Enken Haldis solgte så bruket til en søster av seg og mannen hennes, nemlig:

(III) THORSTEIN STRAND (br. 1969-1997)

i live 2006. G.m. Alma Olsen, i live 2006. Barn: Halvdan. Tor Johan, se (IV) her. Stein Roar. Tove.

Thorstein var kommuneingeniør i Ankenes, Midtre Gauldal og Vestvågøy kommuner. Etter at yrkeskarrieren var over, flyttet familien tilbake til Ankenes, men store deler av året bodde de likevel på Sjursheimen, der Thorstein drev litt skogbruk, og potet- og grønnsakdyrking til eget bruk. 1997 solgte Alma og Thorstein bruket til en sønn av seg, nemlig


(IV) TOR JOHAN STRAND (br. 1997-)

Tor J. Strand bor i Narvik, der han er advokat av yrke.

Den fradelte parten ved skylddelingsforretningen 10. juni 1933 fikk matrikkelbetegnelsen gnr. 49 bnr. 2, med ei skyld på 0.28 skm. Det ble en mannen til ei fosterdatter av Anton Johansen som ble den første eieren på det nye bruken, nemlig:

GNR. 49 BNR. 2 SOLHEIM

(Skyld: 0.28 skm.).

(I) JULIN JAKOBSEN (br. 1933-1985)

G.m. Dagmar. Barn: Margot, bor i Narvik, g.m. Bjørn-Magnar Granli.

Anton Johansen utstedte skjøte til Julin 12. september 1933 for 1.750 kroner. Samtidig sikret selgeren seg kår for seg og kona.

Julin var gårdbruker og bygningsarbeider, og det er mange hus både i Narvik og på Ankenes som er bygd av ham. Ifølge Alma Strand avviklet Julin gårdsdriften rundt 1965, men han satt med bruket fram til 1985. Da de solgte han eiendommen til barnebarnet sitt, en sønn av datteren Margot og mannen Bjørn Granli, nemlig:

(II) FINN VIGGO GRANLI (br. 1985-)

Finn Viggo er fremdeles eier av bruket her.


ANDRE PÅ SJURSHEIMEN

ANDREAS PETTERSEN, f. 1857, i live 1900. G.m. Simonette Johansdatter, f. 1865, i live 1900. Barn: Johan (1887-1976, bodde trolig på Sjursheimen, g.m. Dagmar). Anne (1889-). Anna (1892-). Olufine (1895-). Anton (1897-). Sandra (1900-). Ole (1902-1967, bodde på Ankenes, g.m. Hanna, ordfører i tidligere Ankenes kommune).

Andreas bodde på Pettertofta av Sjursheimen 1900, men familien flyttet etter den tid til Ankenes der den bodde på Stranda.

Artikkelen er skrevet av Geir Bjernes

Hentet fra «http://www.gamlenarvik.no/wiki/index.php?title=Gnr_49_bnr_2_Solheim&oldid=1398»