Gnr 49 Sjursheimen samlet
Forfatteren har rettighetene til artikkelen og vil stå for videre redigering av teksten. Skriv derfor inn kommentarer og forslag på artikkelens diskusjonsside (klikk fanen "diskusjon").
SJURSHEIMEN SAMLET
(Skyld: 0.57 skm.)
(I) JOHAN ANDERSEN
f. ca. 1820, d. 1914. G.m. Anne Olsdatter, f. ca. 1821, d. 1890. Barn: Andrea (1849-, i live 1900, i tjeneste hos Jørgen Jakobsen på Skog 1875. (Jørgen Johnsen, Skau i flg Anton Karlsen 1950/1951 s33). Hun var den første fra Håkvikdalen som ble læstadianer. Hun bodde på Skjomnes, g.m. Lars Andreas Isaksen. Enkemann i flg. Anton Karlsen 1950/1951 s34). Karen Johanna (1848-, i live 1900, bodde på Ytre Nyborg av Ankenes, g.m. Anders Elias Andreasen). Ole (1852-1893, styrmann eller skipper, omkom i en ulykke i Finnmark på et fartøy som tilhørte Mosling på Fagernes, ugift. ?Iflg Anton Karlsen 1950/1951s 33 var hans hustru fra Ålesund - de hadde ingen barn.). Sofie Hansine (1854-, bodde i Beisfjord, g.I.m. Kristian Martines Hansen, senere på Mattisjorden Nedre, g.II.m. Hans Fredrik Hansen). Anton Kristian (1856-1934), g.m. Jonette Elisabeth Andreasdatter, se (II) her). Jonette (1859-, d. før 1900, bodde på Nedre Mattisjorden, g.m. Hans Hansen). Maria (1862-, bodde hos sin far, her, 1900, senere hos sin søster Karen på Ytre Nyborg av Ankenes, ugift). Simonette (1865-, g.m. Andreas Pettersen, se Andre her). Hanna Ebrikke (1845-, i live 1900, bodde på Jektneset av Ankenes, g.m. Hartvig Johan Olsen).
Johan var født i Sverige, og var sønn av Anders Johansen og Sara Samuelsdatter. Anne var født på Forra i Evenes, og var datter av Ole Amundsen.
Etter tradisjonen skal Johan og foreldrene – sammen med to søsken - ha kommet over til Norge sist i 1830-årene. Det er sagt at familien kom ned til Nygård og oppholdte seg her for en tid. Sønnene Johan og Erik søkte i voksen alder til Skjomen, der Erik giftet seg med Lisa Abrahamsdatter, ei datter av Abraham Lindgren på Tangen i Elvegårdsmarka. Johan fant fotfeste i Hallarvik i Ytre Skjomen, hos Ole Amundsen, som var kommet fra Ytterbygda der han skal ha vært skolemester.
Annes bror, Amund Olsen, kjent under navnet Amund i Narvik, og Johans søster, Marie Andersdatter, giftet seg 1849, og begge var da bosatt i Hallarvik. En annen bror av Anne, Hans Olsen, ble gift med Trine Hansdatter på nabobruket i Hallarvik. De kom til å flytte til Skar i Evenes. Amund og Marie flyttet til Narvikgården, og med dem Maries mor, Sara Samuelsdatter.
Johan og Anne bodde først i Hallarvik, men eieren av bruket, Barthold Mosling på Vidrek, skal ha solgt bruket til skjomingen Ole Akselsen mens Johan var på lofotfiske. Da han kom hjem, fikk han vite at bruket var solgt, men Mosling hadde brakt i orden at Johan fikk Sjursheimen i Håkvikdalen. Mosling skal ha brukt Sjursheimen til å høste gress og hugge tømmer som han kjørte ned til sjøen, og videre derfra til Vidrek. Andre skal ha fortalt at Mosling også hadde sæterdrift på Sjursheimen, og av den grunn kom Anders og familien hit, trolig rundt 1850.
Plassen ble skylddelt ved Skyldsætningsforretning afholdt 6. juli, tgl. 1. August 1863, og her følger utdrag av forretningen: Tilstede var Pladsens bruger Johan Andersen, der paa Anledning oplyste at han ikke selv er i Besiddelse af Rydningsseddelen, der, saavidt vides, beroer hos Fogden. Derimod kunde han paavise Pladsens Grændser. Disse ere følgende: Pladsen indtager den øverste Ende af Hokvigdalen, der gaar op fra Søen i sydøstlig Retning. Dens Territorium udfylder hele Dalbunden, saaledes, at den mod Øst, Syd og vest begrændses af høieste Fjeldryg, og mod Nordvest af en Linie, der begynder paa Vestfjeldet og følger Gunhild-Elvens Løb fra høieste Fjeld indtil Elven falder i et Vand kaldet Lille-Vandet. Linien fortsættes over den øvre Ende af Lille-Vandet, paa hvis østlige Side den atter begynder ved en med + mærket jordfast Sten, gaar videre i nordostlig Retning over en med + mærket jordfast Sten paa Lille-Aspehaug og i lige Retning mod høieste Tue paa Hestfjeldet. Johan Andersen oplyste at Gaardens Utsæd kan udgjøre omtrent 1 Vog Korn og 1 Tønde Poteter, hvoraf Avlingen i de bedste Aar kan ansættes til 2 Fold, men Gaarden er saa udsat for Frost, at der er Undtagelser, at Udsæden bringer noget Udbytte. Der vinterfodres 2 a 3 Storfæ samt Hest og 7 a 8 Smaafæ, men da maa Fjeldslaaten medtages. Adkomsten til Søen er yderst besværlig. Den nærmeste Søvei, der kan befares med Hest er henimod 2 Mile lang, og neppe anvendbar om Sommeren. Den saaledes beskrevne Eiendom ansatte Skjønsmændene enstemmig til en Skyld af 6 Skilling, den aarlige Afgift til Statscassen til 12 Skilling. Tienden, indbefattende saavel Smaatiende som Korn- og Ko-Tiende ansattes til en aarlig Ydelse af 10 Skilling til lige deling mellem Kirke og Præst. Buskapen var 1865 på en hest, fem kyr, 12 sauer og seks geiter, utsæden var 2 tn. poteter. Ti år senere, 1875, var buskapen oppgitt til en hest, fem kyr, fire kalver, 14 sauer, sju geiter og to rein, utsæden var nå som tidligere 2 tn. poteter. Men først 28. august 1877 fikk Johan kongelig skjøte på gården for 200 kroner. Men alt året etter skjøtet Johan gården over til en sønn av seg, mot kår til seg selv og kona, værdi 194 Kr., nemlig
I følge Anton Karlsen: Den læstadianske bevegelses historie i Ofoten og Lofoten s. 33, kom læstadianismen i Håkvikdalen først til Sjursheim. "Etter Andrea kom hennes far, Johan Andersen, og deretter hele familien til kristendommen"
(II) ANTON KRISTIAN JOHANSEN (br. 1878-1933)
f. 27. april 1856, d. 1. august 1934. G.17. oktober 1880 m. Jonette Elisabeth Andreasdatter, f. 14. mars 1855, d. 30. oktober 1950. Ingen barn.
Jonette Elisabeth var datter av Andreas Andersen som kom fra Bergen, og var en av de første bosettere på Narvikgården.
Anton var gårdbruker, fisker og anleggsarbeider. Han var en foregangsmann for å få vei opp til Håkvikdalen, og i den forbindelse må nevnes at det var Antons verk at veien til Veggen i Evenes ble bygget. Der var han oppsynsmann. I tillegg var Anton predikant i den Læstadianske forsamlingen (etter Alma Strand).
Paret hadde som nevnt ingen barn, men et fosterbarn er nevnt 1900: Johan Olsen, se gnr. 49 bnr. 1, (I) her). I tillegg nevnes to tjenestefolk – Nils Henriksen, f. 1874, og Marie Olsdatter, f. 1875, fra Evenes. Antons far, Johan, og hans ugifte søster, Marie, bodde i føderaadshuset. Noe senere tok paret til seg ennå et forsterbarn, nemlig Dagmar, g.m. Julin Jakobsen, se gnr. 49 bnr. 2, (I) her).
Artikkelen er skrevet av Geir Bjernes