Gnr 45 Ankenes Brukere 1760 fram til i dag: Forskjell mellom revisjoner

Fra Gamle Narvik
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
 
Ingen redigeringsforklaring
 
(Én mellomliggende revisjon av en annen bruker er ikke vist)
Linje 58: Linje 58:
Andreas var fra Bergsvik i Hamarøy, sønn av husmann Simon Andersen og Karoline Mikkelsdatter. 1865 var han losjerende fisker på Finnset hos handelsmann Joakim Kristensen, ugift dengang. Johanna var trolig datter av Hans Johannesen og Elen Kristoffersdatter på Nordvåg i Hamarøy.   
Andreas var fra Bergsvik i Hamarøy, sønn av husmann Simon Andersen og Karoline Mikkelsdatter. 1865 var han losjerende fisker på Finnset hos handelsmann Joakim Kristensen, ugift dengang. Johanna var trolig datter av Hans Johannesen og Elen Kristoffersdatter på Nordvåg i Hamarøy.   


Det er mulig at Andreas kan ha vært bruker på Bruk I en tid før han kjøpte det, i alle fall kom familien til Ankenes trolig rundt 1870, da de to eldste barna er født i Hamarøy. Og 28. juni 1871 får han kjøpt bruket av Andreas Ellingsens sønner, for 330 spesidaler.   
Det er mulig at Andreas kan ha vært bruker på Bruk I en tid før han kjøpte det, i alle fall kom familien til Ankenes trolig rundt 1870/71, da det eldste barnet er født i Hamarøy det året. Og 28. juni 1871 får han kjøpt bruket av Andreas Ellingsens sønner, for 330 spesidaler.   


Andreas er bruker av Bruk I alene fram til 1875, da den første delingen finner sted. For 18. oktober 1873 blir det holdt skylddelingsforretning på Bruk I (lnr. 153) der hovedbruket – som Andreas bosetter seg på - får den nye matrikkelbetegnelsen lnr. 153a, ny skyld 0-1-4 – se gnr. 45 bnr. 1 - mens det fradelte bruket får matrikkel-betegnelsen lnr. 153b, med ei skyld på 0-0-11 – se gnr. 45 bnr. 2.  
Andreas er bruker av Bruk I alene fram til 1875, da den første delingen finner sted. For 18. oktober 1873 blir det holdt skylddelingsforretning på Bruk I (lnr. 153) der hovedbruket – som Andreas bosetter seg på - får den nye matrikkelbetegnelsen lnr. 153a, ny skyld 0-1-4 – se gnr. 45 bnr. 1 - mens det fradelte bruket får matrikkel-betegnelsen lnr. 153b, med ei skyld på 0-0-11 – se gnr. 45 bnr. 2.  
Linje 134: Linje 134:
   
   
Jakob Pareli er bruker av Bruk II alene fram til 1879, da den første delingen av bruket finner sted, og han beholdt da hovedbruket etter delingen, gnr. 45 bnr. 3, se videre der.
Jakob Pareli er bruker av Bruk II alene fram til 1879, da den første delingen av bruket finner sted, og han beholdt da hovedbruket etter delingen, gnr. 45 bnr. 3, se videre der.
''Artikkelen er skrevet av [[Bjernes, Geir|Geir Bjernes]]. Forfatteren har rettighetene til artikkelen og vil stå for videre redigering av teksten. Skriv inn kommentarer og forslag på artikkelens diskusjonsside (klikk fanen "diskusjon").''

Nåværende revisjon fra 7. mar. 2008 kl. 22:36


VIII. BRUKERE AV ANKENES CA 1760 FRAM TIL I DAG


ANKENES DELT TREDJE GANG

Når vi så kommer til ekstraskattemanntallet 1762, er gården delt på nytt, ei deling som heretter skulle bli varig. Jeg har nedenfor benevnt de to partene henholdsvis Bruk I og Bruk II, senere lnr. 153 og 154, begge brukene på 1/2 våg, dvs. to like parter.

BRUK I (Matr. nr.: gammelt matr. nr. 16, nytt matr. nr. 72 - lnr. 153 - lnr. 153a – gnr. 45 bnr. 1). (Skyld: 1 pd. 12 mrk. (1/2 våg) - 1 dlr. 15 sk. - 1 dlr. 4 sk. - 2.17 skm.).


(I) INGEBRIGT LARSEN (br. 1762-1810-)

f. 1740, d. 1812. G. 1764 m. Lisbeth Hansdatter, f. 1745, d. 1802. Barn: Hans (1767-1803, bodde på Ankenes, her, ugift). Mads (1769-1825, bodde på Emmenes, g.m. Ingeborg Larsdatter, husmann med jord, senere innerst). Axel (1773-, i live 1812, g.m. Anne Kirstine Hansdatter, se ”Husmenn og andre på Ankenes 1760-1865”). Ole (1779-1852, g.m. Elisabeth Axelsdatter, se (II) her). Jokum (1782-1843, bodde på Skjomnes, g.m. Inger Einarsdatter). Gjertrud (1787-, i live 1812, bodde på Ankenes, her, ugift).

Ingebrigt var sønn av Lars Nilsen og Anne Ingebrigtsdatter (se Brukere av Ankenes 1710-60, (II) her). Lisbeth var fra Beisfjord, datter av Hans Larsen og hans andre kone, Gjertrud Olsdatter.

1763 hadde Ingebrigt to tjenestekarler hos seg – Sjur Hansen og Axel Larsen, sistnevnte trolig en bror av ham. Dessuten bodde pigen Maren Jensdatter her, fra Elvegården, og hun skulle senere, 1778, bli gift for andre gang med Ingebrigts yngre bror, Kristen, som bodde på Straumsnes, også han gift på nytt. I tillegg var Jakob Andersen losjerende her, trolig var han fostersønn av John Eidisen, se "Brukere av Ankenes 1695-1710", Bruk II, (I) her.

Ifølge manntallet for frivillig avgift 1778 svarer Ingebrigt 2 ort, og i formuesskatten 1789 svarer han 16 sk., det dobbelte av naboen Einar Amundsen. Han ble også oppnevnt som lagrettemann. Det ble holdt skifte etter Lisbeth 6. mai 1802. Formuen var på 217-4-12, gjelda 161-5-4. Det ble holdt skifte etter Ingebrigt 11. mars 1812. Formuen var på beskjedne 46-4-6, men da gjelda kom opp i hele 177-3-15, var boet fallitt. Før 1810 har Ingebrigt overlatt bruket til en sønn, nemlig:


(II) OLE INGEBRIGTSEN (br. -1810-1847) f. ca. 1779, d. 1853, g.m. Elisabeth Axelsdatter, d. 1826. Kjente barn: Jens, i live 1826.

Ole var oppsitter på Ankenes før 1810, da han i innrulleringsmanntallet det året alt var nevnt som sådan, samt beskrevet som fattig. I samme manntallet 1824/25, og ennå ved skiftet etter kona 1826, var Ole oppsitter her. 1824/25 var han fattig.

1810 hadde Ole drengen Axel Amundsen, f. ca. 1796, hos seg senere gift med Johanna Tronsdatter, og paret bodde 1865 og 1875 på Mikkeljord av Tjelle i Ballangen, de siste årene som føderaadsfolk. 1820 bodde drengene Kristen Mortensen, f. ca. 1804, fra Håkvik store, sønn av Morten Jakobsen og Maren Mikkelsdatter her, og Nils Larsen, f. ca. 1809.

Muligens var Ole oppsitter på bruket her ennå 1843, for i skiftet etter broren Jokum det året er Ole nevnt bosatt på Ankenes. Ifølge Torleiv Larssen døde han som fattiglem på Skjomnes.

Da hadde alt eieren av gårdparten her, Andreas Ellingsens enke, utstedt bygselbrev 22. februar 1847 til den nye brukeren her, nemlig


(III) NIKOLAI MIKAL JOHANNESEN (br. 1847-65)

f. 1823, d. 1865. Ugift.

Nikolai var sønn av Johan Mikkelsen og Anne Kaufmann på Ankenes, se Bruk II, (IV) her. Han døde trolig før folketellingen 1865 fant sted, for tallene for buskapen og utsæden på bruket her er slått sammen med brorens, Jakob Pareli, på nabobruket. Og broren var


(IV) JAKOB PARELI JOHANNESEN (br. 1865-71

f. 26. februar 1825, d. 26. desember 1900, se Bruk II, (V) her.

Jakob, som alt hadde etablert seg på Bruk II, satt trolig bare midlertidig som bruker her fram til eierne, Andreas Ellingsens sønner, hadde funnet en ny mann til å overta her, nemlig:


(V) ANDREAS MIKAL SIMONSEN (br. 1871-73,

se videre gnr. 45 bnr. 1, (I) her), f. 28. oktober 1825, d. 22. april 1912. G.m. Johanne Hansdatter, f. ca. 1841, live 1900. Barn: Karl Angel (1869-1905, g.m. Ida Fredriksen, se gnr. 45 bnr. 1, (II) her, og gnr. 45 bnr. 11, (I) og (II) her. Henriette Eline (1871-, bodde på Lengenes Søndre, g.m. Adolf Martin Hansen). Simon Kristian (1874-1959, g.m. Anna Antonsdatter, se gnr. 45 bnr. 1, (III) her, og gnr. 45 bnr. 11, (III) her). Nikoline (Lina) (1880-, g.m. Kristian Emil Hansen, se "Andre på Nyborg Indre", gnr. 45 bnr. 5).

Andreas var fra Bergsvik i Hamarøy, sønn av husmann Simon Andersen og Karoline Mikkelsdatter. 1865 var han losjerende fisker på Finnset hos handelsmann Joakim Kristensen, ugift dengang. Johanna var trolig datter av Hans Johannesen og Elen Kristoffersdatter på Nordvåg i Hamarøy.

Det er mulig at Andreas kan ha vært bruker på Bruk I en tid før han kjøpte det, i alle fall kom familien til Ankenes trolig rundt 1870/71, da det eldste barnet er født i Hamarøy det året. Og 28. juni 1871 får han kjøpt bruket av Andreas Ellingsens sønner, for 330 spesidaler.

Andreas er bruker av Bruk I alene fram til 1875, da den første delingen finner sted. For 18. oktober 1873 blir det holdt skylddelingsforretning på Bruk I (lnr. 153) der hovedbruket – som Andreas bosetter seg på - får den nye matrikkelbetegnelsen lnr. 153a, ny skyld 0-1-4 – se gnr. 45 bnr. 1 - mens det fradelte bruket får matrikkel-betegnelsen lnr. 153b, med ei skyld på 0-0-11 – se gnr. 45 bnr. 2.


BRUK II

(Matr. nr.: Gammelt matr. nr. 16, nytt matr. nr. 72 - lnr. 154 - lnr. 154a - lnr. 154a1 – gnr. 45 bnr. 3). (Skyld: 1 pd. 12 mrk. (1/2 våg) - 1 dlr. 15 sk. - 1 dlr. 13 sk., revidert 4 ort 23 sk. - 7 sk. - 0.14 skm.).


(I) EINAR AMUNDSEN (br. 1762-99)

d. 1799. G. 1763 m. Lisbeth Axelsdatter, f. ca. 1739, i live 1801 (se også (II) her). Barn: Amund (1765-, g.m. Kirsten Axelsdatter, se Husmenn på Ankenes). Ole (1773-, g.m. Barbro Nilsdatter, se "Husmenn og andre på Ankenes 1760-1865"). Maren Pernilla (1775-, bodde hjemme 1801, ugift). Karen (1779-, i tjeneste hos broren Amund 1801).

Det er ukjent hvor Einar kom fra, men Lisbeth var fra Nygård, datter av Axel Olsen og Maren Olsdatter her.

Einar svarer 1 ort 8 sk. i frivillig avgift 1778, og 8 sk. ved formuesskatten 1789, halvparten av det naboen Ingebrigt Larsen betalte. Einar skal ha blitt oppnevnt som lagrettemann. Det ble holdt skifte etter ham 2. september 1799. Formuen i boet var 80-5-13, gjelda 79-5-8.


(II) LISBETH AXELSDATTER (br. 1799-1801-, se også (I) her)

f. ca. 1739, i live 1801.

Lisbeth var 1801 nevnt som enke på Ankenes, sammen med datteren Maren samt ei fosterdatter, Karen Andersdatter, f. ca. 1786. Lisbeth ble senere gift – etter 1801 - med enkemannen Jokum Jakobsen, f. ca. 1745, d. 1812 – og bosatte seg i Bjerkvik Lille, der Jokum bodde som enkemann. Han var først gift med enken Kristina Pedersdatter, d. ca. 1797, som først var gift med Axel Pedersen.

Jokum var sønn av klokker Jakob Eskildsen og Anne Jonasdatter i Jeviken (Djupvik) i Hamarøy. Det ble holdt skifte etter ham 9. mars 1812, med en formue på 136-3-2, og ei gjeld på 162-3-9, slik at boet var fallitt. Jokum hadde ingen barn med sin første kone, men tre fosterbarn er nevnt 1801: Johanna Henriksdatter, f. 1786, Grethe Eriksdatter, f. 1791, og Maria Eriksdatter, f. 1795.

Det er ukjent hvor lenge Lisbeth satt med Bruk I før hun giftet seg på nytt og dro til Bjerkvik. Men 12. desember 1808 gir pastor Anton Fredrik Allan bygselbrev til neste brukeren her, nemlig


(III) LARS KARLSEN (br. 1808-32)

f. ca. 1777, d. 1832. G.m. Anne Olina Amundsdatter, f. ca. 1779. Ingen kjente barn.

Lars var trolig fra Medby, sønn av Karl Kaspersen og Johanna Hansdatter her. Kona, Anne Olina var datter av Amund Axelsen og NN Jakobsdatter i Lille-Bjerkvik, sistnevnte søster av Jokum Jakobsen i Bjerkvik, første mannen til Lisbeth Axelsdatter, og det er trolig grunnen til at Lars Karlsen kunne bygsle jorda her. Anne Olina var 1801 i tjeneste hos John Amundsen og Berit Axelsdatter i Beisfjord.

Lars Karlsen utsteder obligasjon til flere kjøpmenn i Bergen og gir pant i 1/2 våg av denne gård, samt løsøre for 450 rdl., dat. 26. juni 1809. Det ble holdt skifte etter Lars 25. april 1832. Formuen var 39-1-7, men da gjelda kom opp i hele 129-1-12, var boet dundrende fallitt.

Pastor Allan bygsler så bruket videre til en ny bruker, nemlig


(IV) JOHAN MIKKELSEN (br. 1832-49)

f. ca. 1794, d. 1849. G.m. Anna Maria Kaufmann, f. ca. 1798. Barn: Nikolai Mikal (1823-1865, ugift, se Bruk I, (III) her). Jakob Pareli (1825-1900, g.m. Dorthe Marie Jensdatter, se Bruk I, (IV) her, og Bruk II, (V) her). Johanna Margrethe (1829-1913, bodde på Hergot, g.m. Andreas Olsen). Markus Berg (1832-, se ”Husmenn og andre på Ankenesstranden vestre", gnr. 45 bnr. 3). Kirsten Margrethe (1835-1897, bodde på Hergot, g.m. Mathias Olsen). Peter Normann (1839-, i live 1865, styrmann hos handelsmann Andreas Hof Ellingsen på Skrova 1865). Ingeborg Marie (1841-, se ”Husmenn og andre på Ankenesstranden vestre", gnr. 45 bnr. 3).

Johan var sønn av Mikkel Johan Johansen og Anne Margrethe Bertheusdatter i Herjangen Store, Anne Maria var datter av styrmann Nikolai Kaufmann og Johanna Margrethe Lech på Ytter-Seines. Johan fikk utstedt bygselbrev 16. november 1835 på Bruk II, men var her trolig alt 1832/33, da skiftet etter forrige bruker ble avsluttet. Det ble holdt skifte etter Johan 14. februar 1849. Formuen i boet var 132-2-14, men da gjelda kom opp i hele 328-0-9, var boet håpløst fallitt.

Nest eldste sønn av Johan overtok bruket, nemlig


(V) JAKOB PARELI JOHANNESEN (br. 1849-79

se også Bruk I, (IV) her, gnr. 45 bnr. 3 (I) her, "Andre på Kirkhøi", gnr. 45 bnr. 9, og gnr. 45 bnr. 21, (I) her), f. 26. februar 1825, d. 26. desember 1900. G.m. Dorthe Marie Jensdatter, f. 1846, d. 25. februar 1906.

Det er ukjent hvorvidt Jakob fikk utstedt bygselbrev av pastor Allan, men han overtok trolig etter at skiftet etter faren var avviklet. Men den nye eieren av bruk II – Andreas Rokkan – utstedte kjøpekontrakt til Jakob 9. juli 1862, kjøpesum 300 spesidaler, men skjøtet ble ikke utstedt før 13. mai 1873.

1865 er Jakob bruker også av nabobruket, Bruk I, der broren Nikolai Mikal satt som bruker. Denne døde imidlertid tidligere det året, og ugift, som han var, hadde han ingen til å overta etter seg. Hvorvidt Jakob egentlig var bruker også her, er vel tvilsomt, han hadde vel heller midlertidig tatt hånd om buskapen til sin avdøde bror, noe som buskaps- og utsædstallene 1865 tydelig gir preg av – tre hester, 17 kyr, 47 sauer og en gris, utsæden 1 tn. rug, 7 1/2 tn. bygg, 2 tn. havre og 15 tn. poteter. Men 10 år senere – 1875- var alt til det normale igjen – buskapen var nå sunket til en hest, en okse, seks kyr, en kalv, 16 sauer, 10 geiter og to griser, utsæden 2 tn. bygg og 6 tn. poteter.

Jakob var ugift ennå 1865, slik at hans gamle mor, Anne Kaufmann, 70 år gammel, forestaar hans Husholdning. Til hjelp på gården hadde han en dreng og to piger

Rasmus Akselsen, f. ca. 1847,

Andrea Pedersdatter, f. ca. 1847, og

Maren Larsdatter, f. ca. 1837. Sistnevnte var fra Sverige og lap, og hennes lille sønn, Johan Eriksen, 2 år gammel, bodde sammen med moren, og det fremgår at Faderen var Normand.

Og Paul Nilsen, f. ca. 1824, var Logerende, enærer sig som Fisker, fra Sverige, og omtalt som Lap.

1875 var trolig Jakobs gamle mor borte, så han hadde to tjenestepiger hos seg – Marit Johnsdatter, f. 1835, fra Nedre Størdalen, husholderske her, og Ingeborg Amundsdatter, f. ca. 1854, fra sognet her. To pleiebarn er også nevnt – Anne Henriksdatter, f. ca. 1859, og John Henriksen, f. ca. 1865, de to kanskje søsken? Dessuten bodde hans yngste søster, Ingeborg Anna, som innerst her, enke, med to barn, tidligere gift på Værøy (se ”Husmenn og andre på Ankenesstranden vestre", gnr. 45 bnr. 3).

Jakob Pareli er bruker av Bruk II alene fram til 1879, da den første delingen av bruket finner sted, og han beholdt da hovedbruket etter delingen, gnr. 45 bnr. 3, se videre der.

Artikkelen er skrevet av Geir Bjernes. Forfatteren har rettighetene til artikkelen og vil stå for videre redigering av teksten. Skriv inn kommentarer og forslag på artikkelens diskusjonsside (klikk fanen "diskusjon").