Vis kilden til Elvegården Eierforhold

===ELVEGÅRDEN NORDRE===

Denne gården og Elvegården Mellem utgjør samlet det tidligere Elvegården Ytre, som igjen blir delt i tre like deler – nedenfor og av meg kalt Bruk I, Bruk II og Bruk III. Bruk I og II ser ut til å ha blitt slått sammen til en ny gårdsenhet, Elvegården Nordre, gården her, mens det gjenværende Bruk III blir Elvegården Mellem. I matrikkelen 1838 blir gården tildelt løpenummer (lnr.) 178, og får ei skyld på 2 pund (pd.) 12 mark (mrk.) eller 2-2-4 skylddaler (skdlr.). 

Gården var i Kongens eie fram til 1854. Da fikk Sven Hågensen fra Tolga i Hedmark kongelig skjøte, dat. 24. september 1854, for 250 spesidaler. 

Elvegården Nordre ble delt ved skylddelingsforretning avholdt 20. juli 1863, der hovedbruket – senere bnr. 1 – fikk den nye matrikkelbetegnelsen lnr. 178a, ny skyld 2-1-20 skdlr. (se videre under bnr. 1 her), mens det fradelte bruket – senere bnr. 2 – fikk matrikkelbetegnelsen lnr. 178b, skyld 0-0-8 skdlr. (se videre under bnr. 2 her).


===ELVEGÅRDEN MELLEM===
Denne gården og Elvegården Nordre utgjør samlet det tidligere Elvegården ytre, som igjen blir delt i tre omtrent like deler – benevnt Bruk I, Bruk II og Bruk III. I matrikkelen 1838 blir gården tildelt lnr. 179, og får ei skyld på 1 pd. 12 mrk. eller 1-4-8 skdlr. 

Gården her består trolig av hele Bruk III, og har trolig oppstått alt i 1799 da Mads Olsen fikk utstedt kongelig skjøte 24. april, med ei samlet skyld på 1 pd. 12 mrk – for 45 riksdaler. Men alt to år senere solgte Mads gården til handelsmann Petter Dass Agersborg på Liland for 55 riksdaler, skjøtet dat. 16. september 1801. 

Arvingene etter Petter Dass Agersborg fikk utlagt gården i skiftet etter ham 10. september 1824 for til sammen 100 spesidaler (spd.) – enken Anne Benedikta Hveding fikk halvparten, 18 mrk., sønnen Kristen Hveding fikk 6 mrk., sønnen Peter Jørgen fikk 6 mrk., datteren Karen Margrethe (g.m. John Klæboe) fikk 3 mrk., og datteren Martha Nysted (g.m. Aron Jensen på Ramnes) fikk 3 mrk. Og de nevnte barna må på et senere tidspunkt også ha arvet sin mors part, 18 mrk., og fordelt skylda mellom seg slik at sønnene fikk 6 mrk. hver, og døtrene 3 mrk. hver. 

I skiftet etter John Klæboe 9. juni 1824, sluttet 16. august 1825, arvet sønnen Peter Dass Johnsen Klæboe farens part på 3 mrk. for 40 spd. 40 skilling (sk.). 

Kristen Hveding Agersborg skjøtet sin andel, 6 mrk., for 15 spd., til handelsmann Mosling på Fagernes, skjøtet dat. 26. april 1824. 

Mosling kjøpte ytterligere 9 mrk. som gikk av parten Kristen Hveding Agersborg hadde arvet etter sin mor, samt 3 mrk. av parten datteren Karen Margrethe Agersborg (ved sin mann Erik Ellingsen) hadde arvet etter sin mor, skjøtet datert 3. juni 1837, kjøpesum 32 spd. 

Og Mosling kjøpte dessuten Peter Dass Klæboe's part på 3 mrk., skjøtet datert 3. mai 1838, for 10 spd. 

Aron Jensen på Ramnes, g.m. Martha Nysted Agersborg, solgte sin part på Elvegården på 6 mrk., for øvrig sammen med flere andre gårdparter i distriktet, til Rasmus Kristensen på Sandtorg, skjøtet dat. 15. januar 1839, for til sammen 114 spd. Det var trolig økonomiske problemer som lå bak dette omfattende gårdssalget. 

Og i et auksjonsskjøte, dat. 2. april 1850, fikk Mosling hånd om Rasmus Kristensens part på 6 mrk. for 16 spd. Dermed eide Statius Mosling 1 bismerpund (bpd.) av Elvegården Mellem - to tredjedeler av gården. 

Statius Mosling må ha skjøtet sin part over til sønnen Barthold Mosling på Vidrek, som ved skiftet etter sin kone Ingeborg Anne Paulsdatter i 1869 skjøtet parten over til sønnene Statius Jakob og Johan Petter, hjemmelsbrev dat. 16. desember 1869, kjøpesum 350 spd. (se videre under bnr. 1 her). 

Den resterende delen av gården, 12 mrk., en tredjedel av gården - eide Peter Jørgen Agersborg på Tårstad. I skiftet etter ham 1864 fikk sønnen Peder Johan utlagt denne parten, dat. 28. november 1864, kjøpesum 200 spd. 

Og Peder Johan Agersborg skjøtet over sin part til Peter Magnus Ingebrigtsen 12. november 1869, kjøpesum 150 spd. (se videre under bnr. 2 her). 

Elvegården Mellem ble delt ved skylddelingsforretning, avholdt 6. juni 1876, der hovedbruket – senere bnr. 1 – fikk den nye matrikkelbetegnelsen lnr. 179a, ny skyld 1-0-0 skdlr., mens det fradelte bruket – senere bnr. 2 – fikk matrikkelbetegnelsen lnr. 179b, ny skyld 0-2-12 skdlr.


===ELVEGÅRDEN SØNDRE===
Denne gården utgjør det tidligere Elvegården Øvre, som var navnet på denne delen av Elvegården i alle fall fra 1723, og som ser ut til å være udelt i hele perioden fram til 1838. En eller gang før 1838 har gården fått det nåværende navnet, Elvegården Søndre. I matrikkelen 1838 blir gården tildelt lnr. 181, og får ei skyld på 1 pd. 6 mrk., ny skyld 2-1-5 skdlr. 

Gården var i Kongens eie fram til 1841. Da fikk Ole Knutsen fra [[Gnr 76 Frostisen|Frostisen]] i Skjomen kongelig skjøte, dat. 19. februar 1841, for 216 spd. 

Sønnene til Ole, Peter Andreas Leth Olsen og Knut Martines Olsen fikk av faren skjøte på hver sin halvpart av Elvegården Søndre, dat. 10. juni 1869, for 200 spd. hver. 

Og gården blir så delt ved skylddelingsforretning, avholdt 25. september 1872, der hovedbruket – senere bnr. 1 – fikk den nye matrikkelbetegnelsen lnr. 181a, ny skyld 1-0-14 skdlr. (se videre under bnr. 1), mens det fradelte bruket – senere bnr. 3 – fikk matrikkelbetegnelsen lnr. 181b, skyld 1-0-15 skdlr. (se videre under bnr. 3).

===PUNDSLETTEN===
Ingebrigt Larsen fikk kongelig skjøte på Pundsletten – 18 mrk. - 7. september 1799. Kjøpesummen er ukjent. Ingebrigt døde alt 1813, og ved Extraderings Forretning 19. juni 1813 blir boet etter ham tilkjent enken Anna Larsdatter og faren Lars Ingebrigtsen, ''som forbandt sig at tilsvare avdødes gjeld''. Som kausjonist inngikk Anders Larsen, Håkvik, en bror av Anna Larsdatter. Fra nå av kan en dele Pundsletten i to bruk – Bruk I – lnr. 180a – skyld 9 mrk. - som eies av Anna Larsdatter, og Bruk II – lnr. 180b – skyld 9 mrk. – som eies av Lars Ingebrigtsen. 

Anna Larsdatter dør 1813, og broren Anders Larsen overtar trolig Bruk I – enten som arv eller i egenskap av garantist ifølge ordningen av gjeldskravet etter avdøde Ingebrigt Larsen. 

Anders døde 1847, og i skiftet etter ham, sluttet 11. desember 1847, er 6 mrk. av gårdparten utlagt til sønnen Ingebrigt Andersen for 20 spd. Skylda på Bruk I er altså redusert med 3 mrk. siden 1813. Det er ukjent når denne delingen fant sted, og hvem som eventuelt fikk utlagt disse 3 mrk., men ved ei skyldsetningsforretning på gården 1850 fremgår det at på det tidspunktet var det Lars Kr. Larsen i Håkvik som var eier av disse 3 mrk. Lars var sønn av Lars Nilsen og Lisbeth Larsdatter, søster av Anders Larsen og Anna Larsdatter, og det er vel ikke urimelig å tenke seg at også Lisbeth Larsdatter fikk ta del i arven etter sin avdøde søster. Etter den tids arveregler – der mannlige arvinger arvet det dobbelte av kvinnelige – fikk trolig Elisabeth hånd om 3 mrk., mens broren Anders satt tilbake med 6 mrk., altså størrelsen på parten som sønnen Ingebrigt arvet 1847. Når Lisbeth overdro sine 3 mrk. til sønnen Lars, er ukjent, men han var altså eier 1850. 

14. august 1850 blir som nevnt holdt skyldsetningsforretning på Pundsletten, der Bruk I, eller lnr. 180a, nå består av 6 mrk. og får ei ny skyld på 0-3-3 (3 ort og 3 skilling), mens Bruk II, eller lnr. 180b, består av de gjenværende 12 mrk., med ei ny skyld på 1-1-5 (1 daler, 1 ort og 5 skilling). I sistnevnte bruk eier Lars Kr. Larsen 3 mrk., mens resten eies av handelsmann Mosling, se under Bruk II. 

Alt fire år etter – ved skylddelingsforretning 25. september 1854 - blir Pundsletten delt i to like deler, idet 0-1-13 skdlr. blir fradelt lnr. 180b – Bruk II - og tillagt lnr. 180a – Bruk I. Hver av brukene får nå ei skyld på 0-4-16 skdlr. Den delen av skylda som blir tillagt Bruk I utgjør trolig Lars Kr. Larsens andel – 3 mrk. – i Bruk II. Skylddelingsforretningen var helt klart et ledd i et eierskifte på Bruk I, og det er rimelig å anta at de involverte partene var blitt enige i at det fra nå av skulle være to likeverdige bruk på Pundsletten. Ved skjøte 24. september 1851, tinglyst 26. september 1854 – altså dagen etter at skylddelingen fant sted - overdrar så Lars Kr. Larsen og Ingebrigt Andersen Bruk I til Kristen Jensen for 36 spd. Se videre under bnr. 1 her. 

Eieren av Bruk II – Lars Ingebrigtsen – dør 1819, og i et skiftebrev av 16. oktober 1819 blir denne delen utlagt til Nils Larsen fra Laborg, gift med Lars’ fosterdatter, Berit Mikkelsdatter. Nils fikk trolig problemer med å oppfylle de forpliktelsene som fulgte med gårdparten hans, for 13. mars 1839 blir det utstedt auksjonsskjøte til handelsmann Statius Jakob Mosling på Fagernes for 40 spd. 

Han skjøter i sin tur Bruk II over til sønnen Anton Mosling 21. september 1857 for 80 spd. 

Anton Mosling sitter med eiendommen fram til 1894, da han 10. oktober det året skjøter den over til Andreas og Peter Eriksen for 1.400 kroner. Se videre under bnr. 2 her.


----
Artikkelen er skrevet av [[Bjernes, Geir|Geir Bjernes]]

[[Kategori:Gnr 63 Elvegården]]
[[Kategori:Gnr 64 Elvegården Mellem]]
[[Kategori:Gnr 65 Pundsletten]]
[[Kategori:Gnr 66 Elvegården Søndre]]