Elvegården Brukere 1773-1838

Fra Gamle Narvik
Hopp til navigering Hopp til søk

ELVEGÅRDEN YTRE[rediger]

Før 1773 er Elvegården Midtre slått sammen med Elvegården Ytre, som nå får ei samlet skyld på 1 våg 1 pd. Gården blir nå delt opp i tre omtrent jevnstore deler – nedenfor av meg benevnt Bruk I, Bruk II og Bruk III – og som i sin tur danner grunnlaget for dagens gårdsdannelser – Elvegården Nordre og Elvegården Mellem.


BRUK I[rediger]

(Matr. nr. 73. Skyld: Trolig 1 pd. 6 mrk., senere 2 pd. 12 mrk.)

Bruk I og II danner grunnlaget for dagens gårdsenhet Elvegården Nordre. Den første brukeren på bruket her var:


BERNT OLSEN (br. 1767-1804)[rediger]

f. ca. 1723, d. 1804. G. 20. august 1769 m. enken Ingeborg Pedersdatter, f. ca. 1717, død 20. september 1793 (g. I m. Axel Amundsen, se Brukere 1742-73 – Elvegården Ytre samlet). Ingen barn.

Bernt skal ifølge Jacobsens notater være fra Lilandskar eller Lien i Evenes. I 1773 er han – sammen med de øvrige naboene på gården – nevnt å betale 1 ort i frivillig skatt. I 1774 er Bernt og naboen Paul Eidisen nevnt i kvernbrukskattelistene der de betalte 2 sk. i skatt. Og i formueskattemanntallet 1789 fremgår det at Bernt betaler 16 sk. i skatt, for øvrig den høgste satsen på hele Elvegården. Ingeborg døde i 1793, og det ble holdt skifte etter henne 5. mai 1794. Formuen var 97-4-2, gjelda 65-1-7.

I folketellingen 1801 er Bernt enkemann. Hans brordatter, Ingeborg Mikkelsdatter, enke etter første ekteskap, var i tjeneste hos sin farbror i 1801, men i skiftet etter ham tre år senere, finner vi Ingeborg i Saltvik, trolig hos Bernts stesønn, Axel Amundsen, gift med ei søster av henne, Anne Malena, som nå var flyttet til Saltvik. Bernt hadde også en fostersønn hos seg i 1801, Eidis Nilsen, f. ca. 1789, d. 1815. Edis bodde i 1810 hos neste bruker av Bruk I, Ole Larsen. Og Karen Larsdatter, f. ca. 1780, var i 1801 i tjeneste hos Bernt. Hun ble konfirmert i 1795.

Etter at Bernt døde, ble det holdt skifte etter ham 8. mai 1804. Formuen var 143-2-6, og da gjelda kom på beskjedne 42-2-6, ble det godt igjen til arvingene. På sommertinget 22. mai 1804 blir det gjort kjent at Bernt Olsen, Yttre Elvegaard, er død, og Bruget øde. Men alt 3. juni 1807 blir det utstedt bygselbrev til den neste brukeren her, og det var


OLE LARSEN (br. 1807-38)[rediger]

f. 14. august 1776, d. 22. oktober 1849. G. 2. august 1806 m. Berit Serine Jakobsdatter, f. ca. 1779, d. 1846. Barn: Axel (1808-1849, bodde på Elvegården, trolig ugift). Anders (1810-1832). Johanna (1812-). Jakob (1814-1842, g.m. Andrea Nilsdatter, se Brukere 1838-1907 – Husmenn på Elvegården Søndre). Lavina (1816-, døde tidlig). Lavina (1818-1846, bodde på Elvegården, g.m. Lars Andreas Olsen). Amund Andreas (1818-1846/52, bodde på Elvegården, g.m. Marthe Jensdatter). Se videre Brukere 1773-1838 – Bruk II av Elvegården Ytre, og Brukere 1838-1907 – Elvegården Nordre samlet.

Ole kom fra Laborg, noe som opplyses i innrulleringsmanntallet 1810. Han var sønn av Lars Andersen og Jonetta Johnsdatter her. Berit var fra Forså (Tomasjorden) i Skjomen og datter av Jakob Olsen og Barbro Axelsdatter, sistnevnte var datter av Axel Amundsen på Bruk I her. I samme manntallet nevnes Eidis Nilsen, 19 år gammel, og han døde i 1815. Han var i 1801 fostersønn til Bernt Olsen, Oles forgjenger på bruket. I samme manntallet for 1820 får vi vite at Axel Olsen, 12 år gammel, sønn av avdøde Ole Axelsen på Elvegården Øvre, bodde her hos Ole. Han ble heller ingen gammel mann, døde alt i 1849.

Ole fikk av fogden bygselbrev på 1 pd. 6 mrk. - parten her - 3. juni 1807, men trolig i 1812 bygsler han i tillegg hele Bruk II – 1 pd. 6 mrk. - som blir bygselledig det året. Først 19. mai 1817 får han også bygselbrev på Bruk II. Og siste gang vi finner Ole i skattelistene, er i den nye matrikkelen 1838. Det ble holdt skifte etter Berit 26. mai 1846. Formuen var 157-3-3, og boet var så vidt i balanse da gjelda var 157-0-0. Og skiftet etter Ole ble holdt 15. januar 1852, rundt tre år etter at han døde. Formuen var 70-4-12, men da gjelda kom opp i 112-4-13, var boet fallitt.

HUSMENN PÅ BRUK I[rediger]

AMUND AXELSEN[rediger]

f. 17. august 1758, d. 1812. G. 4. august 1794 m. enken Anne Malena Mikkelsdatter, f. ca. 1750, i live i 1807. Ingen barn.

Amund var sønn av Axel Amundsen og Ingeborg Pedersdatter på Elvegården Ytre samlet, og var jordløs husmann under farens etterkommer på bruket. Anna Malena var fra Håkvik Store. Ekteparet hadde ingen barn sammen, men de hadde ei fosterdatter som er nevnt på plassen i 1801 – Karen Paulsdatter, f. 1793. I 1804 bodde familien i Saltvik i Ballangen.


Anne Malena Mikkelsdatter g. I m. Nils Olsen, d. 1793. Ingen barn.

Nils bodde i Stor-Håkvik. Han var første gang gift med Elen Olsdatter fra Lengenes, som døde i 1778. Hun var datter av Ole Olsen og Elen Andersdatter her, og for øvrig søster av Mads Olsen på Bruk III her. Det ble holdt skifte etter Nils 11. juli 1793.


BRUK II[rediger]

(Matr. nr. 73. Skyld: Trolig 1 pd. 6 mrk.)

Sammen med Bruk I danner Bruk II grunnlaget for dagens gårdsenhet Elvegården Nordre. Den første brukeren på bruket her var:


AXEL JENSEN (br. -1773-1812)[rediger]

f. ca. 1742, d. 1812. G.m. Barbro Svensdatter, f. ca. 1741, død ca. 1818. Barn: Susanna (1768-1809, g.m. Mikkel Alfsen, se Brukere 1773-1838 - Husmenn på Bruk II av Elvegården Ytre). Karen Margrethe (1769-, døde tidlig). Lars (1774-). Karen (1778-1819, bodde på Seines Indre, g.1.m. Henrik NN, g.2.m. Abraham Einersen).

Barbro var datter av Sven Thomasen på Forra i Evenes og hans 2. kone Susanna Jørgensdatter. Axel kom fra Bergen, noe som blir opplyst i innrulleringsmanntallet 1810. Han er første gang nevnt på gårdparten her i forbindelse med manntallet for den frivillige avgiften der han betaler 1 ort i skatt. Så dukker han igjen opp i matrikkelen 1786, og tre år senere i forbindelse med formuesskatten 1789. Her må han ut med 12 sk. i skatt, den nest høyeste satsen på Elvegården.

I folketellingen 1801 bor han og kona Barbro på gårdparten her, sammen med et fosterbarn – Eidis Larsen, 16 år gammel, konfirmert i 1804, og nok et fosterbarn – Zakarias Larsen, 14 år gammel, fra Kongsbakk i Skjomen. Og siste gang Axel er nevnt i kildene, er i innrulleringsmanntallet 1810, da sammen med fostersønnen Zakarias Larsen.

Det ble holdt skifte etter Axel 20. juni 1813 som vitner om utstrakt fattigdom. Formuen var på beskjedne 32-2-5, gjelda 24-1-2. Skiftet etter Barbro 17. oktober 1818, viser en formue på fattigslige 9-3-11, og da gjelda dessuten ble 14-1-16, var boet fallitt. Etter at Axel døde, ble bruk II bygselledig, for han hadde ingen sønner eller svigersønner som kunne overta. Det ble derfor en nabo på Bruk I som fikk bygselen her, nemlig


OLE LARSEN (br. -1812-38)[rediger]

Se også Brukere 1773-1838 – Bruk I av Elvegården Ytre og Brukere 1838-1907 – Elvegården Nordre samlet).

Ole var trolig bruker av Bruk II alt i 1812, men først 19. mai 1817 gir fogden ham bygselbrev på parten her. Bruk II blir trolig rundt denne tiden slått sammen med Bruk I – og i 1838 er Ole bruker av 2 pd. 12 mrk. – Elvegården Nordre.

HUSMENN PÅ BRUK II[rediger]

MIKKEL ALFSEN[rediger]

f. (dpt.) Dom 15 Trinit 1763, d. 19. mars 1855. G. I 13. januar 1793 m. Susanna Akselsdatter, f. ca. 1768, d. 1809. Barn: Pernilla (1795-, bodde på Slettjorden, g.m. Axel Nilsen). Axel (1797-1857, bodde i Stor-Håkvik, innerst). Jakob (1801-, trolig død som liten). Johan (1805-). Anne Olina (1808-, d. før 1865, bodde i bl.a. Lien i Evenes, g.m. innerst Paul Bang Jensen). G. II 8. november 1819 m. Kirsten Johnsdatter, f. ca. 1755, i live i 1819.

Mikkel var fra Veggen i Evenes, sønn av Alf Johansen og Siri Hansdatter her. Susanna var fra Bruk II av Elvegården Ytre, datter av Aksel Jensen og Barbro Svensdatter her. Mikkel var jordløs husmann, trolig hos svigerfaren, i 1801, og ennå i 1816 var han på plassen her. Han er ikke nevnt her i innrulleringsmanntallet 1820, så han forlot trolig plassen i 1819 etter at han hadde giftet seg på nytt. Mikkel døde i alle fall som fattiglem på Slettjorden, oppgitt alder 93 år. Mikkels andre kone, Kirsten, var trolig i tjeneste i 1801 hos Erik Karlsen Wulff på Framnes. Hun var relativt gammel da hun giftet seg med Mikkel, så kanskje hadde hun alt et ekteskap bak seg?

BRUK III[rediger]

(Matr. nr. 73. Skyld: 1 pd. 12 mrk.)

Parten her er trolig den gårdparten som i perioden 1742-73 er nevnt som Elvegården – av meg benevnt Elvegården Midtre. Parten danner trolig grunnlaget for dagens gårdsenhet – Elvegården Mellem. Den første brukeren her var:


PAUL EIDISEN (br. -1773-1796)[rediger]

d. 1796. G. 15. mai 1768 m. Guri Jonsdatter, f. ca. 1741, i live i 1801. Hun var datter Jon Pedersen og Karen Grimsdatter på Elvegården, se Brukere 1742-1773 - Elvegården Midtre. Ingen barn.

Første gang vi finner Paul i skattelistene, er i forbindelse med manntallet for frivillig avgift 1773, der han svarer 1 ort 8 skilling i skatt. Året etter svarer han, sammen med naboen Bernt Olsen, kvernskatt for 2 skilling. I matrikkelen 1786 finner vi ham bosatt på Elvegården Ytre sammen med sine to naboer, Bernt Olsen og Axel Jensen. Siste gang vi hører om Paul før han dør, er i forbindelse med formuesskatten 1789, der det fremgår at han var så fattig at han slapp å betale skatt. Det ble holdt skifte etter Paul 6. mai 1796. Formuen var 60-2-4, mens gjelda var 27-4-11. 1801 var Guri enke, og da losjerte hun hos Gullik Grimsen og Karen Pedersdatter på Stiberg. Paul og Guri hadde ingen barn sammen, så Bruk III fikk nå ny eier, og det var


MADS OLSEN (br. 1796-1812)[rediger]

f. 6. april 1766, d. 1812. G.m. Marit Nilsdatter, f. 28. september 1767, d. 1812. Barn: Ole (1794-). Gjertrud (1796-, i live i 1865, bodde trolig på Øyjord, g.m. Ole Ellingsen). Nils (1797-, d. før 1865, bodde i Håkvik i 1827, senere i Rombaken, og til sist i Øst-Lofoten (etter Torleiv Larssen)). Ole (1800-, d. før 1865, bodde i Skjombotn i 1827, g.m. Anne Olsdatter). Paul (1803-, trolig død før 1827, bodde hos Gabriel Paulsen her i 1820). Johanna Dorthea (1805-, bodde på Straumsnes, g.m. Nils Thomasen). Knut (1810-, i live i 1865, bodde i Skjombotn, g.m. Julianne Eidisdatter).

Mads var fra Lengenes og sønn av Ole Olsen og Gjertrud Larsdatter her, og Marit kom fra Laukvik i Skjomen, datter av Nils Pedersen og Dordi Knutsdatter her. Mads er trolig den første selveieren på Elvegården Ytre, for 24. april 1799 kjøper han gårdparten her for 34 riksdaler (rdl.), med ei skyld på 1 pd. 12 mrk., men han bygslet parten her trolig alt fra 1796. Men alt 16. september 1801 skjøter Mads parten her til handelsmann Petter Dass Agersborg på Liland for 55 rdl., men sitter her fortsatt som bruker og leilending. Siste gang Mads er nevnt i kildene, er i innrulleringsmanntallet 1810. Det ser ut som om at han og kona døde samtidig, så kanskje har de vært utsatt for ei ulykke. Barna ser ut til å være satt bort, og de er nevnt i et skifte på Lengenes Ytre i 1827 etter Mads' søster Anne Olsdatter. Neste bruker av Bruk III blir


GABRIEL PAULSEN (br. 1812-1838)[rediger]

f. ca. 1784, d. 11. juni 1848. G.m. Maren Hansdatter, f. ca. 1779, d. 27. juni 1880. Barn: Randine Dorthea (1807-1887, g.m. Ole Knutsen, se Brukere 1838-1907 – Elvegården Søndre samlet). Sanni Dorthea (1810-, konfirmert i 1826, d. før 1865). Hanna Paulina (1823-, i live i 1865, g.m. Erik Johannesen, se Pundsletten, bnr. 2). Se videre Brukere 1773-1838 – Bruk II av Elvegården Ytre, og Brukere 1838-1907 – Elvegården Nordre samlet.

Gabriel kom fra Thosdalen i Vefsn, sønn av Paul Gabrielsen og Randine Jakobsdatter her. Maren var i 1801 i tjeneste hos Lars Olsen og Guren Willumsdatter på Remen i Vefsn. Trolig bodde paret på Dolstad før de kom til Elvegården, for her var datteren Randine, senere g.m. Ole Knutsen på Elvegården Søndre, født.

Gabriel fikk bygselbrev av enken Anne Benedikte Agersborg på 1/2 våg fiskes leie - parten her - først 8. juni 1823, men trolig var han her lenge før den tid, kanskje alt i 1812. I alle fall finner vi Gabriel i innrulleringsmanntallet 1820 på gården her, der det blir opplyst at han var fra Helgeland. I så fall kom familien til Elvegården etter 1807, noe som passer godt med overtakelsen av bygselen på gården her, som trolig har funnet sted rundt 1812.

Gabriel hadde ingen sønner, så i 1820 bodde det to karer på gården – Anders Andersen, 13 år gammel, og Paul Madsen, 17 år gammel. Paul kan være sønn av forrige bruker på Bruk III her, Mads Olsen og kona Maren Nilsdatter, som begge døde i 1812. Siste gang vi finner Gabriel i skattelistene, er i den nye matrikkelen 1838. Gabriels enke bodde i 1865 hos datteren Randine og mannen Ole Knutsen, og i 1875 på Elvegården Mellem som kårkone hos Ingebrigt Julin og Andrea Akselsdatter. Ifølge tradisjonen skulle det ha vokst frem nye tenner i munnen hennes.

ELVEGÅRDEN ØVRE[rediger]

(Matr. nr. 57. Skyld: 1 pd. 6 mrk.)

Parten her er den samme parten som er nevnt som Elvegården Øvre, helt fra matrikkelutkastet i 1723 fram til 1838. Fra slutten av 1770-tallet var brukeren på parten her:


AXEL OLSEN (br. 1778-89)[rediger]

f. ca. 1754, d. 8. februar 1789. G. 1. august 1779 m. Anne Knutsdatter, f. ca. 1752, d. 16. april 1832 (g. II m. Amund Henriksen her, g. III m. Ole Paulsen her). Barn: Ole (1779-, se under her). Knut (1781-, konfirmert i 1799, bodde hjemme i 1801). Karen Julianne (1783-, bodde hjemme i 1801). Gabriel (1786-, bodde hjemme i 1801, konfirmert i 1804). Anne Lisbeth (1788-, bodde hjemme i 1801, konfirmert i 1808).

Ole var sønn av Ole Kristensen, se Brukere 1742-73 - Elvegården Øvre. Anne var fra Slettjorden i Herjangen og var datter av Knut Larsen og Karen Gabrielsdatter her. Axel fikk utstedt bygselbrev på gårdparten her 11. juni 1778, med ei skyld på 1 pd. 6 mrk. Han er også nevnt som bruker av her i matrikkelen i 1786. Men han døde ikke lenge etter, og det ble holdt skifte etter ham 4. mai 1789. Formuen var 124-0-14, gjelda 98-0-2. Enken Anne Knutsdatter giftet seg på nytt 15. juli 1790, og den nye mannen hennes ble neste bruker av gårdparten her, nemlig


AMUND HENRIKSEN (br. 1789-92)[rediger]

f. 1761, trolig d. ca. 1792. Barn: Axel (1792-, konfirmert i 1811).

Amund var sønn av Henrik Amundsen og Kirsten Jansdatter i Håkvik Store. Ved giftermålet skrev han seg til Vidrek. Amund fikk bygselbrev her 1789 med ei skyld på 1 pd. 6 mrk. Han må ha vært Anne Knudsdatters andre ektemann, for i folketellingen 1801 fremgår det at Annes ekteskap med Ole Paulsen var hennes tredje ekteskap. Og at han het Amund, får en også vite av folketellingen 1801, i og med at sønnen Axel hadde Amundsen til etternavn. Etter dette forholdsvise korte ekteskapet giftet enken Anne seg på nytt 16. januar 1792, og den nye mannen hennes ble neste bruker her, nemlig


OLE PAULSEN (br. 1792-1806)[rediger]

født ca. 1770, død 1806. Barn: Lavina Pauline (Lava) (1795-).

Ole var fra Lengenes. Han fikk bygselbrev på Elvegården Øvre i 1793, med ei skyld på 1 pd. 6 mrk. Det ble holdt skifte etter ham 9. juli 1806. Formuen var 118-4-12, men da gjelda kom opp i hele 244-4-15, var boet dundrende fallitt. At Ole falt fra i såpass ung alder og helt sikkert tatt opp lån i etableringsperioden, forklarer nok fallittboet. Etter Ole Paulsen er det grunn til å anta at en stesønn av ham, overtok bygselen på gården her:


OLE AXELSEN (br. 1806-1813)[rediger]

f. ca. 1779, d. 1813. G.m. Ragnhild Amundsdatter, d. 1813. Barn: Axel (1808-1849, bodde hos sin morbror Amund Amundsen på Hekkelstrand i 1813, og på Elvegården hos Ole Larsen i 1820, ugift).

Ragnhild var fra Hekkelstrand i Ballangen, og datter av Amund Amundsen og Maren Jakobsdatter her. Vi ser også at hun var søster av neste bruker av Elvegården Øvre, Amund Amundsen, se under her. Det er ikke mye vi får vite om Ole. Siste gang han er nevnt i kildene, er ved innrulleringsmanntallet 1810. I samme manntallet er halvbroren Axel Amundsen nevnt, så han bodde nok hjemme hos Ole i alle fall i 1810.

Det ble holdt skifte etter Ole og Ragnhild 19. juni 1813. Formuen var på beskjedne 33-1-9, men ei gjeld på 79-9-3 gjorde at boet var fallitt. Så det meste tyder på at Ole ikke hadde maktet å gjøre noe med den skakkjørte økonomien på gården. Så må vi gå frem til innrulleringsmanntallet 1820 for å finne den neste brukeren av gårdparten her:


AMUND AMUNDSEN (br. 1813-35/38)[rediger]

f. 20. mai 1789, d. 16. desember 1853. G. 20. oktober 1813 m. Anne Tostensdatter, f. ca. 1777, d. 4. mai 1867. Barn: Anne Gurine (f. 1814, d. 1. februar 1884, bodde på Balsnes i Ballangen, g.m. Trond Olsen). Karen Anna (1815-, bodde på Tjelle, g.m. Lorents Arntsen). Amund Andreas (1818-, bodde på Elvesletten i Ballangen, g.m. Ingeborg Marie Hansdatter). Jakob Andreas (1820-, i live i 1865, bodde på Elvesletten, g.m. Anna Paulsdatter). Tostine Lie (1823-, i live i 1835). Ragnhild Anna (1827-1827). NN (datter) (1830-, nevnt i 1835).

Amund var ifølge innrulleringsmanntallet 1820 fra Hekkelstrand i Ballangen, sønn av Amund Amundsen og Maren Jakobsdatter her. Han var dessuten en bror av kona til forrige brukeren her, Ragnhild Amundsdatter. Anne kom fra Ringebu i Oppland, og i 1801 var hun i tjeneste hos sognepresten der, Bernt Ancher og kona Johanna Maria Leigh.

Ifølge Jacobsens notater var Amund på Elvegården Øvre i 1816, og året etter ble han utlignet skoleskatt for 12 skilling. Amund var kanskje her allerede rundt 1813 da forrige brukeren på gården her døde. Men først 25. mai 1820 ble det utstedt bygselbrev til ham med ei skyld på 1 pd. 6 mrk. Siste gang Amund er nevnt i kildene, er ved folketellingen 1835. Da blir buskapen oppgitt til en hest, fire kyr, 12 sauer, fire geiter og en gris, utsæden var 1 tn. rug, 2 tn. bygg og 1 tn. poteter. Drengen Hans Olsen, 30 år gammel, var på gården her det året.

Amund og kona opplot bruket trolig i perioden 1835-38, for da kommer en ny bruker til, Ole Knutsen, se Brukere 1838-1907 – Elvegården Søndre samlet. De flyttet visstnok til Elvesletten i Ballangen, der de bodde som kårfolk hos sønnen Amund. Amund døde i 1853, men Anne var i live i FT 1865, oppgitt alder 89 år, og da var hun titulert føderådsenke.

ANDRE PÅ ELVEGÅRDEN[rediger]

OLE JAKOBSEN[rediger]

f. 24. februar 1784, i live i 1835. G.m. Ingeborg Nilsdatter, f. ca. 1790, i live i 1875. Barn: Ole Hans (1816-, i live i 1875, bodde på Forså, her, ugift). Anna Barbara (1818-1858, bodde trolig på Forså, her, ugift). Margrethe (1820-, i live i 1835). Peder (1823-1892, bodde på Forså, her, ugift). Pauline (1825-, i live i 1835). Axel (1827-, i live i 1835). Jakob (1830-, i live i 1865, bodde trolig på Lakså som losjerende fisker i 1865, g.m. Maren Pedersdatter). Berit (1834-, i live i 1875, bodde på Forså, her, ugift).

Ole kom fra Forså (Tomasjorden) og var sønn av Jakob Olsen og Barbro Axelsdatter, datter av Axel Amundsen på Elvegården Ytre her. Ingeborg kom fra Slettjorden i Skjomen, og var datter av Nils Eriksen og Margrethe Axelsdatter, også datter av Axel Amundsen på Elvegården Ytre. Med andre ord var ekteparet søskenbarn.

Ole er nevnt i folketellingen 1835 på Elvegården, men familien må ha flyttet til hjemgården til Ole, Forså, for her bodde enken Ingeborg i 1865, sammen med to sønner og ei datter – Ole, Peder og Berit. Hun hadde dessuten to fosterbarn hos seg det året – Gjertrud Anna Olsdatter, 8 år, og Olea Akselie Enevoldsdatter, 15 år gammel. Tre tjenestefolk var der også – Daniel Kristensen, 28 år, Lars Peder Larsen, 17 år gammel, fra Bergen, og Maren Kristensdatter, 37 år gammel.

I 1875 var Ingeborg død, og eldstesønnen Ole hadde overtatt bruken her. Sammen med seg bodde hans to søsken – Peder og Berit, alle ugifte. Maren Kristensdatter og Olea Enevoldsdatter som var her 10 år tidligere, bodde fremdeles på gården. Så nevnes det en fostergutt – Ole Eriksen, 20 år gammel, fra Gällivare i Sverige, som var gjetergutt. Buskapen i 1865 var på en hest, 10 kyr, 21 sauer, sju geiter og to griser, utsæden var oppgitt til 1/4 tn. rug, 1 tn. bygg og 5 tn. poteter. Buskapen på gården var i 1875 et føll, seks kyr, 15 sauer, fire geiter og to griser, utsæden var 1 3/4 tn. bygg og 4 tn. poteter.


DIDRIK DIDRIKSEN[rediger]

f. ca. 1789, i live i 1820.

Didrik er nevnt som innerst på Elvegården Øvre i innrulleringsmanntallet 1820, og er nevnt på Elvegården bare det året. Han oppgis å være fra Fagernes, men trolig var han enten i tjeneste her, eller i annen anledning. I 1801 var Didrik pleiebarn hos Lars Bendiksen og Ingeborg Iversdatter på Øyen i Lødingen.

Det er ikke nevnt hvor han kommer fra, men kanskje er han født på Helgeland. For han er trolig den Didrik Didriksen som 1865 er nevnt som holdsmann og enkemann på Kilvær i Tjøtta, 70 år gammel, hos sønnen Mathis Didriksen, 41 år gammel, og kona Lisabet Solomonsdatter, 44 år gammel. Ut fra det forholdvis sjeldne navnet i landsdelen de dager, er sannsynligheten ganske stor for at det er rette person vi har med å gjøre. Aldersangivelsen både i 1801 og i 1865 passer rimelig godt med alderen nevnt i innrulleringsmanntallet 1820.


KORNELIUS ANDERSEN[rediger]

f. 24. mars 1800, d. 1837. G. 28. juli 1828 m. Barbro Nilsdatter, f. ca. 1803, i live i 1875. Barn: Olai (1830-, i live i 1865, bodde på Sjåfjell Søndre i Ballangen, g.m. Lavine Nikoline Larsdatter). Karen Axelia (1833-, trolig d. før 1865). Barn utenfor ekteskap med Olena Olsdatter: Ole (1827-).


Kornelius var sønn av Anders Pedersen og Karen Larsdatter på Laborg. Han er oppført som innerst på Elvegården i 1835, og kanskje kom han hit sammen med Nils Larsen på Pundsletten, da de trolig hadde vokst opp sammen på Laborg. Da sønnen Olai og datteren Karen Axelis var født, hadde Kornelius adresse Stiberg. Skiftet etter Kornelius 19. september 1837 viser at familien levde under ytterst fattige kår. Formuen var på sparsomme 11-2-3, og da gjelda kom opp i 20-2-4, var boet fallitt.

Barbro Nilsdatter flyttet fra Elvegården og giftet seg på nytt med Hans Olsen, f. ca. 1805, i live i 1865. Her bodde paret i 1865 på Søndre Sjåfjell i Ballangen, der Hans var titulert rydningsmann, sammen med hennes sønn, hans stesønn, Olai Korneliusen, hans kone, som var fra Lødingen, og deres barn, Anna Olea, 1 år gammel. Buskapen på gården var en hest, 10 kyr, 24 sauer og seks rein, utsæden var 1/2 tn. bygg og 4 tn. poteter. Enken Barbro Nilsdatter bodde i 1875 hos sønnen Olai og familien der hun ernærer sig hovedsagelig med Spinding og Binding.


RASMUS AXELSEN[rediger]

f. ca. 1798, d. 10. november 1863. G. 15. oktober 1849 m. Anne Tobia Larsdatter, f. 1. januar 1824, d. 21. desember 1907. Barn: Lars Olai (1850-). Anne Marie (1854-). Rebekka Antonie (1857-). Willa Karoline (1863-).


Rasmus er nevnt som innerst og enkemann på Elvegården i 1835. Han er oppført med to sønner uten at det er nevnt navn på disse, men de var 7 og 4 år gamle. Det er ukjent hvor han kom fra. Det finnes ingen Rasmus Axelsen i folketellingen 1801 i Ofoten i passende alder, men kanskje han var født like etter 1801. Rasmus er heller ikke nevnt 1865, så han kan jo være død før den tid.

Opplysningene her vedr. Rasmus Axelsen er hentet fra Oddvar Liljebakk, og han antar at Rasmus kan ha bodd på Lengenes. Om disse stemmer, må Rasmus ha vært en gang tidligere før han giftet seg med Anne, og ut fra aldersforskjellen mellom ekteparet, er denne antagelsen ikke utenkelig. Da døtrene Anne Marie og Rebekka var døpt i 1854, 1857 og 1863, skrev paret seg til Forselv.



Artikkelen er skrevet av Geir Bjernes