Elvegården Brukere 1711-42

I denne perioden ser det ut som om gården er delt i to deler - Elvegården Nedre (Nedre Elfvegaard) og Elvegården Øvre (Øvre Elfvegaard), noe som spesielt fregår av matrikkelutkastet 1723.

ELVEGÅRDEN NEDRE

(Skyld: 2 pd. 12 mrk.)

LARS SVENSEN (br. -1711-23-)

f. ca. 1677, i live i 1723. Se også under Brukere 1701-11, Bruk II her.

Lars er nevnt første gangen som oppsitter i forbindelse med koppskatten 1711 da han betaler 12 ort selvandre, dvs. for to personer. Han er også - ifølge Torleiv Larssen - nevnt som oppsitter av Elvegården Nedre i matrikkelutakstet 1723.

GRIM LARSEN (br. -1723-42-)

i live i 1742.

I matrikkelutkastet 1723 fremgår det at den andre oppsitteren på gårdparten her heter Grim Larsen, kanskje en sønn av Lars Paulsen eller Lars Svensen, begge nevnt på Elvegården i 1711, sistnevnte også foran her. Grim var bruker av parten her i 1723 med ei skyld på 2 pd. 12 mrk., altså dobbelt så stor skyld som Elvegården Øvre. I matrikkelutkastet 1723 noteres det at parten her har Soelgang, og er temelig Urenlendt ogm tongvunden. Nogenledes til Korn og har Buemarck. Sæd: Blandkorn 3 1(2 Tønder. Hvileland: 1/23 Tønde. Korn- og Høeafling: Blandkorn: 6 Tønder 8 potter. 20 lads Hoe. Heste og Creaturer: 9 Kiør, 2 Ongfæ, 16 Saufver. Taxt: 2 pund 12 mark.

I 1742 er Grim nevnt blant sjøfinnene på Elvegården i major Schnitlers oversikt over sjøfinner på Elvegården. Trolig var det på Elvegården Nedre han holdt til også i 1742. Grim bodde trolig på parten her kanskje frem til 1749, da Axel Amundsen fikk bygselbrev på Elvegården Ytre, som trolig er denn samme parten som parten her. navnet Elvegården Nedre forsvinner i alle fall fra dokumentene på denne tiden.

ELVEGÅRDEN ØVRE

(Skyld: 1 pd. 6 mrk.)

KRISTEN OLSEN (br. -1711-42-)

f. ca. 1676, i live i 1742. G.m. Anna Jakobsdatter, f. 28. oktober 1700. Barn: Ole, d. 1778, se Brukere 1742-73 - Elvegården Øvre. Johanna, d. 1741, bodde i Beisfjord, g.m. Hans Larsen.

Etter Jacobsens notater fremgår det at den første bumannen slo seg ned på finneplassen Øvre Elvegård etter at plassen hadde ligget øde i 20 år, og det var trolig Kristen. Han var tilflyttet fra Liland. I 1724 hadde også hans bror, Ole Olsen, og hans far, Ole Gabrielsen, forlatt Liland og slått seg ned i Skjomen - på Lengenes Ytre. En annen bror, Gabriel Olsen, hadde flyttet til Leirvik. Etter Torleiv Larssen.

I 1711 er Kristen nevnt i koppskatten der han betaler 18 ort selvtredje i skatt, dvs. for tre personer. Videre betaler han i ort 8 sk. i dagskatten/krigsstyrskatten 1712/13, faktisk som den eneste på hele Elvegården. Og i matrikkelutkastet 1723 - hva angår finnejorder i Ofoten - Kongens gods, er kristen bruker av parten her, nå med ei skyld på 1 pd. 6 mrk. Samtidig noteres det at parten her har én oppsitter, samt Brendved, Har Soelgang, Er temelig Ureenlendt og tong vunden. Nogenledes til Korn og har Buemarck. Sæd: Blandkorn: 2 tønder. Hvileland: 1 Tønde. Korn- og Høeafling: 3 Tønder 6 skjepper. Blandet Korn 12 Lads Hoe. Heste og Creaturer: 4 Kiør, 2 Ongfæ, 18 Saufer, 1 Hest.

Siste gang vi finner Kristen i listene, er blant sjøfinnene på Elvegården, registrert av major Schnitler. Da er han omtalt som lappelensmann. En kan vel med sikkerhet anslå at han som er bruker av Elvegården Øvre fra 1760-tallet av, trolig var en sønn av bumannen her, Kristen Olsen, se Brukere 1742-73 - Elvegården Øvre.

---

Artikkelen er skrevet av Geir Bjernes