Polarbjørn

Fra Gamle Narvik
Hopp til navigering Hopp til søk
Polarbjørn på Narvik havn 1919.

«Polarbjørn» ble en av de mest kjente polarskutene i sin tid. Den ble bestilt av Jens Øien fra Tromsø. Han berget i 1911 den østerrikske greven Hugo von Kostersitz og hans følge på Øst Grønland, og fikk en belønning på 50.000 mark. Pengene brukte Øyen til å bygge en praktvilla i Tromsø og bestille en topp moderne motorselfanger hos Nils Jakobsens verft Narvik skipsbyggeri på Fagernes. Da «Polarbjørn» ble sjøsatt i 1919, var den Norges største motorkutter for selfangst. Men Øien klarte ikke å betale regninga for skuta, og Nils Jakobsen disponerte skipet en tid, før det ble solgt til Ålesund. Etter flere eiere ble «Polarbjørn» i 1930 kjøpt av skipper Kristoffer Marø fra Bardal på Sunnmøre. Han eide skuta resten av dens levetid. Om somrene seilte «Polarbjørn» med ulike ekspedisjoner, mest til Svalbard, men også til Grønland. Vintrene ble brukt til selfangst. Til å begynne med i Vestisen og Kvitsjøen. Lave priser, redusert bestand i Vestisen, og innskrenkede fangstfelt for nordmennene i Kvitsjøen, førte til at «Polarbjørn» og en annen stor selskute, «Polaris», dro til Newfoundland i 1938 som første norske selfangere. Her fikk de god fangst. Året etter dro åtte skuter til det nye fangstfeltet. Underveis, i en forrykende storm i februar 1939, havarerte tre båter: To av dem var fra Gratangen - «Saltdalingen» og «Nyken». Etter heltemodig innsats klarte «Polarbjørn» og «Polaris» å berge mannskapet på 18 fra «Saltdalingen». «Nyken» hørtes ikke mer til, mens mannskapet på den tredje havaristen, «Isfjell», ble berget av en svensk amerikabåt Da «Polarbjørn» året etter fangstet på Newfoundland, ble Norge okkupert av tyskerne, og skuta ble satt i alliert krigstjeneste i de arktiske områdene. Etter krigen fortsatte «Polarbjørn» ishavsfangsten, men varigheten skulle ikke bli lang. I 1949 fikk skuta brann i maskinrommet og sank under fangst på Newfoundland, men mannskapet ble berget.

Linker[rediger]

Ishavsmuseet[1]

Svalbardkontorets ekspedisjon til Nordøstgrønland med M/K «Polarbjørn» 1939[2]