Knuseren - Svensken

I 1923 skulle Ofotbanen elektrifiseres. Narvik E-verk hadde ikke ledig kapasitet så NSB inngikk avtale med Porjus om leveranse derfra. LKAB ønsket å bygge nye knuserverk. Knusing av malm trengtes for mekanisk lossing. Bedriften ønsket at knusingen skulle skje i Narvik for å unngå at malmen frøs til klumper ved transport fra Kiruna. Resultatet var at det ble opprettet en egen avtale mellom NSB og Porjus om leveransen til LKABs knuserverk. Energien fra Porjus levertes som enfasestrøm, mens knuserne krevde vekselstrøm. Det måtte derfor bygges en transformator- og omformerstasjon i Narvik for Ofotbanens regning. (Ofotens Tidende 1922-09-08). Arbeidet med det første knuseriet startet man med å bygge en bru i jernbetong i forlengelsen av viadukten. Brua sto ferdig høsten 1922 (Lofotposten 1922-11-09). LKABs første vekselsstrøms drevne knuseri som fikk kallenavnet "Svensken", ble satt i drift i 1923 med to knusere.

de fire .. knuserne "svenskene" og "tyskerne", hvorav de førstnevnte ble tatt i bruk i 1923 og de sistnevnte i 1926. (Fremover 29.06.1951). Ytreberg, Nils A: Narviks historie bind 2 s 80. Knuserne og betongbrua mellom dem ble sprengt av tyskerne i 1940. Trondhjemsfirmaet AS jernbetong fikk oppdraget med å reparere knuserne i 1945. (Fremover 13.07.1945)

• 
  Svensken til v. og Tyskeren til h.
• 
  Her ble malmen tappet i mas-vogn fra Svensken