Elvegården Innledning
Til dette arbeidet har jeg vært så heldig å kunne benytte tidligere innsamlede data fra henholdsvis Stein-Viggo Jacobsen, Magnus Pettersen, Torleiv Larssen og Guttorm Flygel, noe som har vært til uvurderlig hjelp for å kunne identifisere og plassere de enkelte familiene som listes opp i manntallene og folketellingene på gården. Dessuten har Oddvar Liljebakk bidratt med flere verdifulle data fra sin store samling.
I perioden opp til rundt midten av 1700-tallet er materialet relativt sparsomt, og det har da heller ikke vært helt enkelt å finne sikre slektsforbindelser mellom de enkelte familiene på gården som er nevnt i de tidligste manntallene og folketellingene fram til siste tilgjengelige folketelling 1900. Jeg har derfor brukt relativt mye tid på å prøve å finne et mønster for utviklingen av de forskjellige brukene fram til vår tid, og har i denne utredningen fremsatt en mulig teori for hvordan denne utviklingen kan ha vært. Fremtidig forskning vil nok avdekke riktigheten av denne teorien, men jeg håper at arbeidet mitt vil være et viktig bidrag til denne prosessen bl.a. ved utarbeidelsen ved en fremtidig gårds- og slektshistorie for Ofoten.
Ut fra det kildematerialet jeg har hatt tilgjengelig for dette arbeidet - se bakerst i utredningen - presenterer jeg herved en oversikt over gårds- og slektshistorien for de fire Elvegårdsgårdene i Skjomen. En stor utfordring har vært å få en oversikt over husmenn, innerster og andre som har bodd i kortere eller lenger tid på gårdene. Spesielt i siste halvdelen av 1800-tallet var utbredelsen av husmanns- og innerstfamilier i landet på sitt høyeste, også på Elvegården. Folketellingene er de eneste kildene jeg har hatt tilgjengelig for dette arbeidet, og det er unektelig et forholdsvis stort sprang mellom 1875 og 1900, slik at muligheten for ikke å ha fanget opp eventuelle husmannsfamilier på Elvegården i perioden, helt klart er til stede.
Savnet av folketellingen 1891 er derfor stort; denne ville helt klart ha forbedret oversikten i betydelig grad. Som kjent er denne tellingen utformet på en måte som ville ha krevd svært mye ressurser med hensyn til innsamling og registrering av den ikke ubetydelige mengden av de personsedlene som måtte gjennomgås for å dekke alle som bodde på Elvegården det året. Av den grunn har denne tellingen generelt sett hittil i svært liten grad blitt benyttet.
Kildematerialet for Elvegården i tiden fra 1600-tallet fram til i dag opererer med flere ulike navn på gården samlet, eller for deler innenfor gården. Samtidig nevnes oppsitterne på gården i forskjellige offentlige dokumenter, ofte uten noe nærmere stedsangivelse. Det har derfor vært en stor utfordring for meg å finne slektsrelasjoner fra eldre tider fram til i dag, uten at jeg synes å ha lykkes helt med det. Mangelen på kildemateriale, store sprang mellom de forskjellige folketellingene, manntallene og matriklene, samt nye og ukjente familier som har kommet til og forlatt gården, må ta skylden for dette. Av den grunn har jeg funnet det hensiktmessig å inndele gårds- og slektshistorien for gården innenfor flere, kortere perioder. For deler av gården ville det nok vært mulig å benytte færre inndelinger enn hva som er gjort nedenfor, men for oversiktens skyld har jeg altså benyttet de nedenfor nevnte periodene for hele Elvegården – med unntak for Pundsletten med Uren, som jeg har tatt under ett. Jeg har benyttet følgende inndelinger:
Perioden 1609-1664/66. I 1609 nevnes det - etter Stein-Viggo Jacobsens notater - tilsammen tre skattefinner på Elven (Elffuen) som området heter i denne perioden, utenn at noen navn er kjent.
Perioden 1664/66–1701. I følge manntallet 1667 er gården nevnt i tre områder – Elvegården (Elffuengaard), Sør-Elvegården (Sør-Elffuegaard) og Inner-Elven (Inder-Elffuen).
Perioden 1701–1711. Gården er igjen samlet under én benevnelse – Elven (Elfven), for manntallet 1701 har fire oppsittere, uten nærmere angivelse hvor på gården de bodde. Av den grunn har jeg plassert brukerne under henholdsvis Bruk I, Bruk II, Bruk III og Bruk IV – inndelingen gjort av meg.Pundsletten med Uren er nevnt fra ca. 1711.
Perioden 1711-1742. Gården er hovedsakelig delt i to deler – Elvegården Øvre (Øfvre Elvegaard) og Elvegården Nedre (Nedre Elvegaard) - noe som først og fremst fremgår av matrikkelutkastet 1723.
Perioden 1742-1773. I begynnelsen av perioden er det først og fremst Schnitlers grenseeksaminasjonsprotokoller 1742 som ligger til grunn for de opplysningene som finnes om beboerne på Elvegården, dog uten stedsangivelser. Men i ekstraskattemanntallet 1763 nevnes tre gårdparter: Elvegården Ytre (med én oppsitter), Elvegården (én av to parter med samme navn, med én oppsitter, av meg benevnt Elvegården Øvre), og Elvegården (den andre parten, med to oppsittere, av meg benevnt Elvegården Midtre). Pundsletten er også nevnt i perioden.
Perioden 1773-1838. I manntallet for frivillig avgift 1773, og i matrikkelen 1786, er Elvegården på nytt delt i to parter: Elvegården Øvre (Øvre Elvegaard) og Elvegården Ytre (Ytre Elvegaard). Elvegården Øvre er trolig den samme parten som gårdparten med samme navnet i perioden 1711-42. På Elvegården Ytre var vdet i 1773 tre oppsittere. Elvegården Midtre forsvinner fra listene før 1773, men er trolig blitt slått sammen med Elvegården Ytre - Bruk III her - og ikke med Elvegården Øvre - noe som virker logisk først og fremst på grunn av at skylda for Elvegården Øvre synes å ha vært uforandret siden 1723, på 1 pd. 6 mrk., mens skylda for Elvegården Ytre (eller Elvegården Nedre før 1763) har økt fra 2 pd. 12 mrk. i 1723 til 1 våg 1 pd., kanskje alt før 1799. På dette grunnlaget har jeg innenfor denne perioden inndelt Elvegården i følgende deler: Elvegården Øvre, Elvegården Midtre og Elvegården Ytre – av meg inndelt i Bruk I, Bruk II og Bruk III. Pundsletten er også nevnt i perioden.
Perioden 1838-1907. I 1838-matrikkelen får en for første gangen den offisielle betegnelsen på de nåværende gårdsenhetene - Elvegården Nordre, Elvegården Mellem, og Elvegården Søndre. Men alt før 1838 blir Elvegården Ytres Bruk I-III delt på nytt til det som i 1838 blir dagens navn på gårdene Elvegården Nordre og Elvegården Mellem, mens Elvegården Øvre bare skifter navn til dagens Elvegården Søndre. Pundsletten er også nevnt i perioden.
Artikkelen er skrevet av Geir Bjernes